Dette skjer med deg i 2021

Det har vært et tøft år for mange av oss, men noen var så lure at de sørget for å være forberedt på 2020. Noen fulgte myndighetens råd om beredskap og avstand, andre leste horoskopet sitt. De smarteste gjorde begge deler. Selv om du ikke var så lur i fjor, kan du være lur i 2021: Vær forberedt. Les horoskopet ditt nå.

ÅRSHOROSKOP 2021

Væren (21. mars - 20. april)

Dette kunne vært en vær

Som Vær har du en enkel sjel langt der inne. Det er ikke noe galt i det. Tvert imot. Enkle sjeler er Universets gave til menneskeheten. Kanskje synes du ikke beskrivelsen passer? Vel. Har du noen gang tenkt på om folk rundt deg synes du er like smart og avansert som du mener at du er? Ikke det, nei. I så fall er rådet til deg svært enkelt: Finn ut hva vennene dine egentlig mener om deg. Hvis du ikke liker det de sier, kan du bare finne deg noen nye. Ingen - selv ikke enkle sjeler som Væren - trenger sånne negative personer i livet sitt. 

I 2021 vil Universet at du skal gi mer av deg selv. Til noen som trenger det. Det kan jo være utfordrende når man i utgangspunktet ikke har så mye å ta av, men alle har noe. Hva med litt poesi på en ellers mørk dag? Kanskje noen vil at du skal deklamere et selvlaget dikt til dem? Sannsynligheten for det er ikke så stor, men da kan du jo heller rydde søppel fra gatene eller donere et par ukelønner til de trengende. Gi deg selv en sjanse til å bli et bedre menneske.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Tyren (21. april - 20. mai)

Dette skal liksom være en tyr

Tyren er en sta jævel. Derfor har Universet ingen råd å gi. Universet viser til tidligere års råd som spenner fra personlig hygiene til kritisk kildebruk på sosiale medier. Ikke tro at Universet ikke følger med bare fordi du skriver under et alias når du kommenterer dubiøse artikler på nett. "Jeg bare delte det jeg så en annen delte" er en unnskyldning som ikke engang holdt i 2020. Sjekk kildene, ditt hornete troll. Ojsann. Der hadde visst Universet et råd å komme med likevel.

Dersom du fortsetter å være ukritisk, lar du krefter du ikke aner noe om bruke troverdigheten din. Og krefter som ikke er åpne med at de bruker troverdigheten din, bør du holde deg langt unna. Det sier seg selv at de ikke vil ditt beste. Hvis du holder på sånn som du har gjort hittil, kan du være den lille dritten som får demokratiet vårt til å vakle. Og det vil du ikke. Demokratiet er det beste Universet har å by på. Demokrati er basert på tillit og kunnskap, og du ble ikke født for å ødelegge det.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Tvillingene (21. mai - 21. juni)

Tvillinger, helt klart

Det er de hjemlige syslene som gir deg glede. Og når du er glad, er alle rundt deg glade, så fortsett med å gjøre det du liker best. Med hjemlige sysler menes her tradisjonelt husarbeid og/eller sunne hobbyer. Hvis du er født i tvillingens tegn og bruker kjøkkenbordet til å lage ting som sprenger eller på annen måte skader andre, kommer du til å brenne i helvetet. Universet vil også gi deg en kraftig, kløende infeksjon på et sted legevitenskapen ikke engang har gitt et navn, så du kan bare glemme å få stilt en diagnose. Etter at du har klødd deg til blods, vil du ikke lenger se hvor fingrene begynner og hvor det kløende, infiserte stedet slutter. Alt. Vil. Være. En. Blodig. Masse.

Hvis du ble litt fortvilet akkurat nå, sier Universet at alt kan bli bedre og at du ikke skal bli lei deg bare fordi du ikke har en hobby som bidrar til verdens samlede lykke. Alt kan læres, sier Universet. Hvis du ikke kan strikke, kan du lære deg det, og hvis du heller vil bake glutenfrie, deilige, søte kaker, kan du helt sikkert finne noen som blir glade for å få dem. Trolldeig er også en hobby for noen, men det er ikke alltid nødvendig å gi bort det man lager. Hva skal man ellers med kjellerboder, liksom.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Krepsen (22. juni - 23. juli)

En kreps

Du kan ikke forsette å late som armene dine har en egen vilje. For hver gang du ser en sjokolade på vei mot munnen din, blir din mentale evne til å skille mellom fantasi og virkelighet litt dårligere. Om du ikke klarer å forstå at det ikke er armene dine som alltid skal grabbe til seg mat og stappe det i trynet ditt, så må du da i det minste forstå at du selv styrer om du skal åpne munnen eller ikke? Hvordan skulle verden sett ut hvis alle var som deg? Det er ikke bærekraftig, forstår du det? 

Det er ikke sånn at sommerbarn i all evighet får lov til å unndra seg ansvaret som påligger alle menneskebarn. Det er ikke sånn at du kan gjøre som du vil resten av livet fordi ungene var bortreist når du skulle feire dagen din. Du må slutte å bruke teite unnskyldninger for dårlig oppførselen. Skjerp deg. I 2021 skal du redusere banningen med 99 prosent - det betyr at du bør spare på kruttet til neste gang du faller ned en trapp eller går på snørra et annet sted - og du skal gi et oppriktig kompliment til minst to personer hver dag. "Jammen, jeg er jo på hjemmekontor, jeg ser jo ingen andre enn meg selv i speilet", sutrer du. Ditt fe. Du ser folk hver eneste dag. Øv deg på å si noe pent til dem du ser på TV, da. Til karantenelivet er over. 

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Løven (24. juli - 23. august)

Dette var det nærmeste jeg kom DVD'en Løvenes konge,
noe som ville vært en fin illustrasjon av en ... løve

Ditt indre liv er en berikelse for verden Du må bare justere litt på hvordan du bringer gaven din ut til folket. For eksempel er det ikke mange som orker å drøfte de sprø drømmene dine i timevis, og det er heller ikke mange som daglig holder ut med de vidløftige teoriene om hva som kunne ha skjedd hvis jorden plutselig hadde begynt å snurre den andre veien. Én gang er ok, men ikke 34. Du må faktisk prøve å lese rommet (ikke verdensrommet, nei) litt bedre. 

Fra det teoretiske til det litt mer håndfaste: Du må få sjekket den føflekken. Du vet at du har tenkt på det. Ikke være en pyse. Gå heller til legen én gang for mye, enn én gang for lite. Og du? Har du sjekket understellet i det siste? Ta det i samme slengen. Ta med en venn også. Kanskje dere får to til prisen av én.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Jomfruen ( 24. august - 22. september)

Brides maids, jomfruer ... vet ikke helt hva jeg tenkte på her,
men jeg husker det ga mening

Din luring. Fersk statistikk sier at de fleste som kaller seg jomfru ikke er det. Men sånn må det faktisk være. Ellers hadde vi hatt en planet uten overbefolkning og klimaproblemer. Og hva skulle vi klaget på da? Været? Det verste med deg er ikke at du gir deg ut for å være jomfru. Det verste er at du later som du er et vennlig menneske. Men altså. Vennlige mennesker har ikke en sånn språkbruk i trafikken som du har. Du greide å sjokkere selveste Universet med de nøttesprøe formuleringene dine da du en sur vinterdag - god og varm i stumpen fra din egen setevarmer - skjelte ut en tiåring på krykker og den åpenbart blinde bestemoren hans som for øvrig må være verdens eldste pasient med vannhode. De brukte tross alt fotgjengerovergangen, og du hadde rødt lys.

Universet vet hvorfor du bruker setevarmer, forresten. Det er for å lindre smertene fra hemoroidene. Bruk heller salve. Og ikke bruk salve og setevarme samtidig. Det er Universets beste råd til deg, din hissige faen.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Vekten (23. september - 22. oktober)

Vekten. Badevekten.

Du kan ikke skylde på at du ikke visste. Ingen kan det i dag. Særlig ikke hvis du har internettilgang og en eller annen enhet du kan bruke til å nå den store verdensveven. Så da du mente at det var en god ide å skrive "forøvrig" i ett ord eller "morro" med dobbelt r, var det ikke bare den røde streken under ordene som burde fortalte deg at det du driver med er ren ondskap mot norsklærere i alle land. Du overså plikten du har til å føre språket korrekt videre til neste generasjon. En liten sak i den store sammenhengen, tenker du, og er litt skuffet over at Universet ikke gir deg råd om den neste lottorekken eller om hvordan du skal finne den store kjærligheten. Men dette er ikke en liten sak. For hvis du slurver i lite, slurver du i stort, og de som slurver kan bli kalde på føttene. Alle vet at sånt ender med døden flere ganger hvert år.

For øvrig hadde det sikkert vært moro med en solid lottogevinst, men du kommer ikke til å vinne i 2021 heller, så spar pengene dine. Hvis du ikke har funnet kjærligheten, bør du glede deg til 2021. Der venter den på deg, nemlig. Så husk at du må dusje hver dag og tørke klærne dine riktig slik at de ikke lukter surt. Tenk så dumt det hadde vært hvis den store kjærligheten synes at du stinker.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Skorpionen (23. oktober - 22. november) 

Skorpion. Kjempeskummel.

Du må få deg et kosedyr i 2021. Det kan også være en plante, men poenget er at du må finne en oppgave som er større enn deg selv. Hvis du mener det er uoverkommelig å holde liv i en gullfisk eller en liten kalv - eller en kaktus, som nok er det enkleste av disse eksemplene - kan du skaffe deg en kunstig plante eller en badeand i plast. Det viktigste er at du har noe å bry deg om. Som altså ikke er deg selv. Hvis du velger noe annet enn en hund, bør du imidlertid være varsom med å snakke med den når du er ute blant folk. Du vil ikke være den som blir omtalt som "badeand-bableren". Særlig ikke hvis du bor i en by med under 50.000 innbyggere. Sånt kan henge ved i generasjoner.

Universet anbefaler dessuten at du tenker deg nøye om før du gir kosedyret ditt et navn. Det er bare å gå en tur i en hvilken som helst park for å forstå at man ikke bør gi bikkja navnet Satan, for eksempel. Hunder bør heller ikke ha menneskenavn dersom du ønsker å unngå forvirring og/eller unødig vold. Stakkaren som ropte "Lars-Gunnar! Nå skal vi hjem og kose! Kom til pappa!" har fremdeles et svakt arr over neseryggen.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Skytten (23. november - 21. desember)

Luftgevær. Skytten. Ikke så gæli.

I 2020 er det få som har gjort en like god innsats som deg. Det vil Universet takke deg for. Du har stått på. Dag og natt. Ofte uten vått eller tørt. I 2021 skal du ikke la noen utnytte deg på den måte. Du skal kreve kompensasjon! Lønn på konto og plakat på veggen. "Tiårets medarbeider!" Minst. Ikke la noen ta fra deg engasjementet ditt. Du fortjener lykke og ferie. Hvetebakst og saftige biffer. Hver eneste dag.

Blid er du også. Nesten litt for blid, sier Universet. Husk at samfunnet fremdeles ikke har kommet lenger enn at mange setter likhetstegn mellom smil og idioti. Derfor kan du forsøke deg på litt mørk humor i 2021. Spe på med litt dysterhet midt i det lallende lykkelige. Ingen liker noen som har det helt topp hele tiden. Dessuten er det ingen som tror på det.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Steinbukken (22. desember - 19. januar)

Dyr med horn (og jordbærsmak). Steinbukken.

Har du vurdert å endre kostholdet? Spise litt mer vitaminer? Du har begynt å se litt gusten ut, men det kan jo selvsagt bare være årstiden. Universet vil deg godt. Tvil aldri på det. Derfor bør du lytte når Universet ber deg spise mer spinat og mindre kål. Universet legger ikke skjul på at det har kommet klager på forurensning av innemiljøet både hjemme og på jobb. Kål er virkelig ikke bra for deg. Og det er ikke sånn at de stille prompene ikke stinker. Ofte er det faktisk omvendt.

I 2021 bør du være ekstra oppmerksom på økning i kortsiktig gjeld. Gjeld er en uting samme hva skatteplanleggerne sier. Ingen tjener mer på at du har gjeld enn skatteadvokater og finansinstitusjoner, så dem skal du i alle fall ikke høre på. Du trenger dessuten ikke alle disse nye tingene. Gå din egen vei! Ikke bytt farge på stueveggen hver gang du hører en sær designer med overdimensjonerte briller i morsomme nyanser si en setning som begynner med "I år skal interiøret være ...". De folka der tjener også på at du maler vegger og kjøper ny sofa. Derfor skal du ikke høre på dem heller. Universet, derimot. Universet er din venn. Ikke kjøp flere puter i år.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Vannmannen (20. januar - 19. februar)

Vannmannen (aka kosedyret Satan bak et glass vann)

Vi må snakke om SOME-profilen din. Du har for mange "venner" på sosiale medier, og når du så og si daglig treffer folk som du kunne sverget at du aldri før har sett - men som du senest i går kveld ga en tommel opp på Facebook, er det noe alvorlig galt. Ikke bare med deg. Det er noe galt med samfunnet. Men det er opp til deg å starte SOME-revolusjonen som vil munne ut i et mer ekte virtuelt liv for alle. Målet er at menneskenes virtuelle liv skal bli mest mulig likt det reelle livet. Du kan begynne med å stryke spøkelsene på vennelisten din og oppfordre alle andre til å gjøre det samme. 

Vi må også snakke om din evne til å få det beste ut av andre. Den kan forbedres. Gjør det.

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Fiskene (20. februar - 20. mars)

Fiskene

Du trives nesten over alt. Det er en god egenskap. Det faller deg lett å snakke med fremmede, og sannsynligvis er det fordi mora di sa at du ikke skulle gjøre det. Snakke med fremmede, altså. Din trang til opprør har ført deg dit du er i dag. Er du fornøyd? Universet er ganske fornøyd. Universet sier at du har utnyttet ditt fulle potensial. Nesten. Hvis det skulle være en ørliten mulighet til forbedring, må det være evnen til å vaske vinduer. Universet mener selvsagt ikke dette bokstavlig. Du må bli bedre til å se ut. Få perspektiv på ting. Se deg selv i den store sammenhengen.

De betyr imidlertid at du bør ta deg en tur til en optiker. Den ørlille skjelingen din er bare sjarmerende, men nærsyntheten må du gjøre noe med. Hvis ikke, blir vindusvasken heller dårlig. 

Råd for 2021: Vaksiner deg.

Klikk og hent

- Nummer 719! Er det noen som har 719? skrek ekspeditøren mot paret som allerede ble ekspedert og meg som helt tydelig ventet på tur.

Jeg bekreftet at jeg hadde riktig lapp med riktig nummer, og vi gikk sammen mot en datamaskin som jeg håpet inneholdt referansene på tørketrommelen jeg hadde bestilt og fått bekreftet at hadde kommet.

- Telefonnummer! sa han og kikket på meg med strenge øyne over munnbindet.

Jeg oppga nummeret mitt og sørget for å ha ekstra tydelig diksjon ettersom jeg også hadde et lyseblått munnbind forskriftsmessig over nese og munn.

- Jaha, mumlet han for seg selv mens han tastet og klødde seg på skulderen. - Skal den brukes til utleie?

- Utleie? gjentok jeg som en dum papegøye.

- Utleie, ja, svarte han og gransket meg som om han ventet en innrømmelse hvert øyeblikk.

Jeg trodde imidlertid at han måtte ha tastet feil på PC'n sin, så jeg understreket at det var en tørketrommel jeg hadde bestilt.

- Ja, og jeg spør om den skal leies ut, sa han som om det var jeg som var idioten.

*

Jeg tenkte å svare at den tørketrommelen jeg hadde bestilt bare hadde plass til åtte kilo klær i våt tilstand, og at selv utleiemarkedet for studenter ikke kan være så elendig. Men han ville nok bare blitt forvirret hvis jeg trakk inn studentvelferd, så jeg sa at jeg ikke hadde planlagt å leie den ut i nærmeste fremtid.

- Så du skal ha den hjemme? spurte han, og det var her jeg begynte å lure på hvor langt jeg kunne gå i å be ham passe sine egne saker før jeg ble nektet den tørketrommelen jeg hadde bestilt. 

- Nei, jeg skal ha den på hytta, svarte jeg. 

*

Hvis du hadde hørt meg si den setningen til ham - selv om du ikke hadde kjent meg - ville du hørt stemmen min dryppe av avvisning. Hvis du hadde hørt meg si denne setningen uten å skjønne norsk, tror jeg du ville gjettet at jeg sa "nå er jeg ganske utålmodig, kan du bare se og gjøre jobben din og la meg være i fred for jeg gidder ikke bruke mer tid på deg, din snegle-faen". Men han lot seg ikke merke av mitt lite imøtekommende vesen, så han fortsatte:

- Hytta, ja. Akkurat. Da er det vel et ganske lite rom med dårlig utlufting, da.

Her er det nyttig for deg å vite at den tørketrommelen jeg hadde bestilt, var den absolutt billigste trommelen de hadde. 

*

- Hvorfor tror du det? spurte jeg mens det begynte å demre for meg at han håpet å selge meg en dyrere trommel hvis han bare klarte å overbevise meg om at den jeg hadde valgt ville dampe ned rommet og få hytta til å råtne før neste påske. 

Siden jeg egentlig ikke ville at han skulle svare på spørsmålet mitt nå som jeg hadde avslørt motivet hans, informerte jeg ham om at badet var stort. Faktisk veldig stort (i alle fall sammenliknet med de vi har hjemme).

Stooooort bad

- Tørketromler kan være ganske .... tricky, sa han. - Visste du det?

Jeg har kjent mange tørketromler i mitt liv. Svært mange. Ingen har vært "tricky". Min erfaring er at mennesker kan være mye mer kompliserte enn en maskin som bare skal overføre fuktighet fra klær til en oppsamler man kan tømme når den er full. Mennesker kan for eksempel ikke tømmes når de er fulle. I alle fall ikke på samme måte.

Derfor svarte jeg: - Nei. Jeg synes de to jeg har nå er ganske enkle å forholde seg til - i likhet med alle de andre jeg har hatt tidligere - og jeg tror ikke denne vil være veldig annerledes.

Igjen mener jeg at hvem som helst ville forstått det jeg prøvde å formidle selv uten å kunne språket. Tonefallet mitt var profesjonelt, avvisende og iskaldt (mener jeg). Men han kunne selvsagt ikke se det spydige trynet mitt under masken. Det var litt synd. Normalt trenger jeg ikke å bruke så lang tid på å få folk rundt meg til å forstå hvor lite jeg setter pris på dem.

*

Jeg følte meg utålmodig, men fullt på høyde med situasjonen. Jeg hadde kontroll. Inntil han sa:

- Hva er målet ditt?

Uæææ. Hæ? Målet mitt? Hva skjedde her: Jeg skal hente ut en tørketrommel, og så blir jeg plutselig utsatt for en slags psykoanalyse?

Jeg vurderte flere svar:

1 "Fred på jorden"? Hm. Forkastet. Det er så forslitt.

2 "Å gjøre jorden bedre slik at jeg forlater den i bedre stand enn da jeg kom"? Næh. Det krever en kontekst som er helt annerledes enn avdelingen for hvitevarer. Dessuten var jeg ikke forberedt på å diskutere returordning for elektriske artikler, noe han sikkert ville tro at jeg mente.

- Målet? sa jeg for å kjøpe meg tid og kanskje få ham til å røpe hvilket nivå han ventet at jeg skulle legge meg på.

- Ja. Hva. Er. Målet. Ditt? gjentok han som om jeg skulle være den dummeste kunden han hadde hatt hele uken.

*

Og plutselig visste jeg hva målet mitt er og alltid har vært.

- Jeg vil spise så mye jeg vil uten å legge på meg, sa jeg fort og smilte fornøyd under masken.

- Jeg mente "hva er målet ditt med denne tørketrommelen", sa han. 

Nå hadde han endelig psyket meg ut. Jeg kjente på følelsen jeg fikk på barneskolen da vår sadistiske lærer spurte om jeg virkelig var sikker på om 3 x 4 var 12. Kunne jeg ha svart feil? Faen! Skjerpings!

- Målet mitt med denne tørketrommelen er å få tørt tøy etter at jeg har vasket det i vaskemaskinen, sa jeg. Jeg var nesten 100 prosent sikker på at jeg hadde løst oppgaven riktig, og jeg var fornøyd med at jeg hadde bygget opp svaret mitt med en innledning og med et logisk resonnement. 

*

- Hva. Slags. Tøy. Skal. Du. Tørke? spurte han.

Men nå hadde jeg heldigvis tatt meg sammen og jaget barneskolelærer-spøkelset ut av hjernen min sammen med diverse sensorer på diverse muntlige eksamener. Jeg hadde kommet tilbake til mitt voksne jeg, så jeg sa:

- Du? Målet mitt er å komme meg fortest mulig opp på hytta, så hvis du bare kan trykke på den knappen som gjør det mulig for meg å hente ut den tørketrommelen jeg har valgt ut og som garantert vil passe helt fint til mitt behov, så tror jeg vi bare sier det sånn. Hva slags tøy jeg skal tørke er min sak.

- Vil du spare 1000 kroner? spurte han. Som om han ikke hadde hørt leksen jeg hadde gitt ham.

I mitt liv er "en krone spart, en krone tjent", så når noen tilbyr meg å spare 1000 kroner, konverterer jeg umiddelbart summen til noe jeg kan kjøpe. Han kunne med andre ord like gjerne sagt "Vil du tjene 1000 kroner?". 

- Hva tar du meg for? sa jeg. Litt for høyt, sannsynligvis. Jeg er ikke så billig, nemlig.

- Alt du trenger å gjøre er å bytte strømleverandør, sa han.

- Men hva trenger jeg for å få en tørketrommel? spurte jeg. 

- Gå til kassen og oppgi telefonnummeret ditt, sa han. - Dette er "klikk og hent", så det er ikke mer komplisert enn det.

Fornærmelser jeg har tålt

Det er mange hemmeligheter bak et langt ekteskap. Én av dem er visstnok dårlig hukommelse. Min er ganske god, og i tillegg noterer jeg ofte ned min ektemanns feil, mangler og uheldige formuleringer. Ingen skal få ta meg på manglende dokumentasjon. 

Jeg er gift med en mann som er helt perfekt til mitt bruk. Innimellom forteller jeg ham det også: Jeg elsker deg! sier jeg, og mener det med hele min sjel. Svært ofte sier han at han elsker meg også, og han viser det jevnlig både i hverdagen og på merkedager. Innimellom alle kjærlighetserklæringene hender det imidlertid at han glemmer å koble munnen til det senteret i hjernen som regulerer normal folkeskikk. 

***

Alle har sitt eget kjærlighetsspråk, og alle par faller etterhvert inn i et mønster som passer mer eller mindre godt for dem. Vi ser filmer og serier sammen mens han kommenterer bilene vi ser, og jeg kommenterer kjoler, vesker og sko. 

En kveld i juli 2019 spurte jeg om han kunne massere meg i hodet, for å få bort en gjenstridig hodepine. Han så granskende på meg, og jeg lurte på om han pønsket ut en eller annen avansert hodemassasje. Så banket fyren meg i pannen og sa helt alvorlig: "Kan det være barkebillene som gjør vondt?". 

Kall meg gjerne en treskalle, men ikke pakk det inn, liksom.

***

Jeg har ikke grønne fingre. De feste som kjenner meg godt, vet at jeg ikke klarer å holde liv i ting uten puls. Som for eksempel planter. Jeg synes likevel det er på kanten til dårlig gjort, når han omtaler min kamp for å holde omsetningen i gang på Plantasjen som "innkjøp av fremtidige drapsoffer" slik han gjorde i juli 2019.

Lavendelen som vokser utenfor potten har,
ifølge min mann, rømt. Plantene mine frykter meg.

- Ok, men det er i alle fall jeg som sørger for at vi faktisk har en og annen blomst i denne hagen, sa jeg.

- Jeg gjør også masse i hagen! Hvem var det for eksempel som gravde ned fiberkabelen? spurte han. 

Og det kunne jeg heldigvis svare på med et bilde.

Far og sønn. Sønn graver.

Mange av fornærmelsene hans er et uttrykk for hans (forholdsvis spesielle) kjærlighetsspråk. Som for eksempel når han spør om jeg har husket å smøre meg, og jeg svarer mildt "Ja, kjenner du ikke at det lukter solkrem?". Det er ikke nødvendigvis vondt ment når han svarer "Nei. Jeg synes du lukter stekt ribbe, jeg.". Det er bare rett og slett at han faktisk mener at jeg lukter noe han er veldig glad i. Som ribbe.

Noen ganger glemmer jeg at han har en ørliten feilkobling i hjernen, og da kan jeg være så dum at jeg spør om han synes jeg er søt. Jeg fortjener antakelig svaret han ga meg i september 2019: "Jeg kan strekke meg til sweet and sour.".

***

I gamle dager - og nå mener jeg sommeren 2019 - hendte det at vi reiste på ferie til utlandet. Vi hadde en sånn ferietur til Frankrike, og jeg hadde tatt en pause fra de komfortable kjolene og de flate skoene for hans skyld. Jeg hadde pyntet meg. Noe som også var noe vi drev med før et virus tvang oss inn i joggebukser og andre klær som ikke strammer.

- Synes du jeg var fin nå? spurte jeg og følte meg både slank og brun.

- Du ser veldig ... svær ut, svarte han mens han tok bildet jeg hadde kommandert ham til å ta av meg.

Det var min egen skyld.
Jeg skulle ikke bedt ham ta bildet fra en frosks perpektiv.

Andre ganger kommer kompliment-fornærmelsene hans uten at jeg har bedt om noe som helst. For eksempel:

- Du ser ut som Myntgata 1. 

Jeg JOBBER i Myntgata 1. Myntgata 1 er et KONTORBYGG. Ingen vil se ut som et digert murhus.

Meg

Myntgata 1

Noen ganger må jeg bare trøstespise. Trøstespising var noe man drev med før viruset kom, men det er enda mer utbredt nå. I alle fall hos meg.

Is er bra for humøret, men du har kanskje også lagt merke til at det kan være nokså vanskelig å få opp lokket på disse bunnfrosne boksene. Heldigvis bor jeg sammen med en hunk full av muskler.

Men når han sier "Dette hadde vært fin trening for armene dine!" blir det ikke MER trening. Det blir bare mer isspising.

Mer, takk

Da jeg ble 50 år, fikk jeg fotografering i gave av gode venner. Den lyseblå genseren jeg ble fotografert i har jeg brukt to ganger: Da jeg ble tatt bilde av i studio og i et hageselskap en kveld det var litt kjølig. Det frister ikke å bruke den igjen etter at han sa "Du kler bondeblått. Det passer til bakgrunnen din, liksom.".

Bonde i fotostudio

Men jeg tenker positivt: Når det han sier fører til at jeg så og si har ett plagg i minus, kjøper jeg ett til. Det har til og med hendt at jeg har overdrevet hvor lei meg jeg blir litte grann, noe som har ført til at jeg har kjøpt to plagg til. Eller tre. Med verdens beste samvittighet.

***

En kveld i februar 2020 satt han og jobbet intenst mens han snakket med seg selv. Jeg er flink til å sile ut det han venter at jeg skal svare på - altså det som mumles, men som er rettet mot meg. Stort sett finner jeg et svar selv om det kan være vanskelig å vite hvilken verden han befinner seg i når det kommer et spørsmål. Jeg har lang trening og et stort kartotek med generelle kommentarer som passer til 98 prosent av det han sier. Imidlertid ble jeg overrasket og stum da han etter en god time i sin egen verden så på meg og sa "Du er ikke særlig skarp.".

Sånt er jo vanskelig å svare på uansett i hvilken sammenheng det kommer, for det er jo ganske barnslig å hevde at jo! jeg er så smart, at!

Etter nye tause femten minutter kom det "Jeg har problemer med linsen.", og det er jo mulig å tenke seg at han mente at jeg var uskarp rent visuelt, men da hadde jeg allerede rukket å kjøpe to nye gensere og en bluse fra nettet, så jeg så ingen grunn til å fortelle at jeg kanskje hadde misforstått.

***

Hvis man blir ordentlig lei seg av det noen andre sier, er det ofte fordi man har komplekser eller er usikker. Jeg har en haug med komplekser, særlig knyttet til kroppen min. Der er jeg ikke alene, det vet jeg. Siden jeg tippet 40 har jeg i økende grad blitt oppmerksom på at halsen min ser ut til å være fire nummer for stor. Den sagger, så og si. Så da han strøk meg på halsen - en gang i april, tror jeg det må ha vært - spurte jeg ham (ganske offensivt) om han tenkte på en kalkun. Han svarte at han tenkte på en pelikan.

En av 2017-fornærmelsene hans førte til innkjøp av en ganske dyr genser som jeg egentlig ikke helt vet hvordan jeg skal bruke. Den er for varm til å ha på seg inne, og for upraktisk til å ha på seg ute (for da må jeg ta den av meg over hodet når jeg kommer inn, og det fører til at håret mitt blir enda mer bustete enn det normalt er). 

Genseren er pyntet med noe som kan ha vært en ganske ulykkelig rev, men trøsten er at den er på et bedre sted nå. I det han slapp meg av utenfor jobben sa han "Ha en fin dag, det ser ut som du har glemt å barbere albuene, jeg elsker deg.".

Kollegaen som tok bildet beskrev smilet som tappert

Uansett hvor vond og vanskelig verden utenfor er, kan man krype inn i armkroken til kjæresten sin og finne trøst. Ideelt sett. Vi holder verdens urettferdighet og grusomheter ute ved å  finne gode filmer og serier som vi kan se på til langt over leggetid. 

Det er ikke alltid vi er like enige om filmvalget, men jeg vil påstå at jeg har sett flere bilfilmer enn han har sett grøssere eller romantiske komedier (som er mine favoritter). En gang i mai fant han en film som jeg oppriktig trodde han ville se, helt til han sa "Denne er noe for deg: «The mistress of Evil»!". 

Den skal jeg se alene. Kanskje jeg får inspirasjon til å svare noe knusende neste gang han sier ting som "Du har ikke øyemål, du! Øyemålet ditt er som magemålet.".

Trump og Knut Bjørnsen

Har du også et snev av verdenssmerte? Du kjenner kanskje følelsen av at ett eller annet ikke er helt som det pleier å være, en liten skygge som ligger der og lurer, og som gjør at ditt normale, boblende gode humør får et fnugg av tungsinn? 

Det trenger selvsagt ikke være ansvaret for verden som tynger deg, men du skal ikke se bort fra det.

I dag er det vanskelig å ikke la seg deprimere av virus og uverdige presidentdebatter. For én ting er å håndtere de problemene man lager seg selv (gnagsår og overdrevent inntak av snop, for eksempel) en helt annen ting er å forholde seg til det man ikke kan gjøre noe med.

Nå kan du være litt glad for at jeg valgte å
illustrere dette med snop og ikke et gnagsår

Men er vi helt uskyldige i det som skjer nå? Jeg tenker ikke på dem som med viten eller slurv sprer viruset videre, jeg tenker på selveste presidentvalget i USA. Jepp. Se deg i speilet. Hvilket ansvar har du for at det er marked for at to menn i sin beste risikoalder står og roper halve setninger til hverandre foran en hel verden?

Hvis du husker programmet Kvitt eller dobbelt, må du gå i deg selv. Da er du sannsynligvis en del av problemet.

***

Det var nemlig vi som glemte å følge med i det som skjedde etter at Norges befolkning satt foran TV-skjermene sine og knasket potetgull og drakk Solo og lot oss fascinere av kunnskapsnivået til nerdene som tilsynelatende visste alt om norsk jernbanehistorie eller Donald Ducks indre liv.

Det var nok for oss å heie på folk med sære kunnskaper. Vi hadde noe å snakke om med venner og kolleger dagen etter, og vi følte oss litt smartere, for nå visste vi også mer om alt det snåle og rare i verden. 

Men i stedet for å ville ha mer fakta og mer forståelse for hvordan verden hang sammen, ville vi ha reality-tv og tabloide overskrifter som villedet mer enn de informerte. 

Så hva skjedde?

Jeg vet ikke. Men det har noe med Kvitt eller dobbelt å gjøre. Nærmere bestemt programlederen, Knut Bjørnsen.

Dette bildet har jeg kopiert fra Aftenposten.
En glimrende avis.

Knut Bjørnsen ble kanskje plukket ut til å være programleder i et nerde-show fordi han var en nerd selv. Han visste alt om skøytetider og vintersport. I alle fall har jeg inntrykk av at han var en lags allvitende gud på det området, og jeg er tross alt vokst opp i et overmøblert hjem der bakgrunnsmusikken i nesten alle mine barndomsminner består av hoiing og heiarop fra tribuner.

Mens vi drakk Solo og lot oss underholde av at det gikk an å vinne penger fordi man var sær, ble NRK utsatt for konkurranse. Heldigvis for det.

Soloen vi drakk ble kjendis i reklamer, og vi drakk enda mer, og så enda mer på tv. 

Og så dukket Knut Bjørnsen også opp i reklamer. Ikke for Solo, men for panner og gryter.

Jeg mener bestemt å huske at han sa "Og ikke bare det, frue! Med på kjøpet får du også en kniv som er laget av koreansk stål. Spesialdesignet for å kutte de øverste bladene av en viss type koriander som bare vokser innerst i regnskogen i Vietnam!" men det stemmer nok ikke. 

***

Knut Bjørnsen var redusert til en gryteselger, og derfra gikk det nedover både med hans posisjon som orakel og verden for øvrig. 

Nå er vi på et nivå der nyheter om Farmen-deltakere får flere klikk enn nyheter om innenrikspolitikk, i alle fall hvis vi skal dømme etter hvordan nyhetene dyttes opp og ned på avisenes nettsider. Vi sluker saker om skandaler og sladder, og for hver gang vi klikker på en sak som ikke utfordrer oss mentalt eller intellektuelt, blir det flere av dem. 

Vi gjør dette mot oss selv. Det er vår skyld.

***

Som sagt: Jeg vet ikke hva som skjedde. Og jeg vet ikke hvordan vi skal komme opp igjen fra denne grøfta av lettvintheter og fordummende, uverdige inntrykk. 

Heldigvis har vi ikke debatter i Norge som likner presidentdebatten vi akkurat så i USA. Men vi kan komme dit, vi også, og da foreslår jeg at vi forbereder oss med en rekvisitt som ble brukt i Kvitt eller dobbelt: Nemlig det lydtette buret. 

Med mindre det holder å tvinge dem som ikke kan oppføre seg til å danse med en panda.