Har du også et snev av verdenssmerte? Du kjenner kanskje følelsen av at ett eller annet ikke er helt som det pleier å være, en liten skygge som ligger der og lurer, og som gjør at ditt normale, boblende gode humør får et fnugg av tungsinn?
Det trenger selvsagt ikke være ansvaret for verden som tynger deg, men du skal ikke se bort fra det.
I dag er det vanskelig å ikke la seg deprimere av virus og uverdige presidentdebatter. For én ting er å håndtere de problemene man lager seg selv (gnagsår og overdrevent inntak av snop, for eksempel) en helt annen ting er å forholde seg til det man ikke kan gjøre noe med.
 |
| Nå kan du være litt glad for at jeg valgte å illustrere dette med snop og ikke et gnagsår |
Men er vi helt uskyldige i det som skjer nå? Jeg tenker ikke på dem som med viten eller slurv sprer viruset videre, jeg tenker på selveste presidentvalget i USA. Jepp. Se deg i speilet. Hvilket ansvar har du for at det er marked for at to menn i sin beste risikoalder står og roper halve setninger til hverandre foran en hel verden?
Hvis du husker programmet Kvitt eller dobbelt, må du gå i deg selv. Da er du sannsynligvis en del av problemet.
***
Det var nemlig vi som glemte å følge med i det som skjedde etter at Norges befolkning satt foran TV-skjermene sine og knasket potetgull og drakk Solo og lot oss fascinere av kunnskapsnivået til nerdene som tilsynelatende visste alt om norsk jernbanehistorie eller Donald Ducks indre liv.
Det var nok for oss å heie på folk med sære kunnskaper. Vi hadde noe å snakke om med venner og kolleger dagen etter, og vi følte oss litt smartere, for nå visste vi også mer om alt det snåle og rare i verden.
Men i stedet for å ville ha mer fakta og mer forståelse for hvordan verden hang sammen, ville vi ha reality-tv og tabloide overskrifter som villedet mer enn de informerte.
Så hva skjedde?
Jeg vet ikke. Men det har noe med Kvitt eller dobbelt å gjøre. Nærmere bestemt programlederen, Knut Bjørnsen.
 |
| Dette bildet har jeg kopiert fra Aftenposten. En glimrende avis. |
Knut Bjørnsen ble kanskje plukket ut til å være programleder i et nerde-show fordi han var en nerd selv. Han visste alt om skøytetider og vintersport. I alle fall har jeg inntrykk av at han var en lags allvitende gud på det området, og jeg er tross alt vokst opp i et overmøblert hjem der bakgrunnsmusikken i nesten alle mine barndomsminner består av hoiing og heiarop fra tribuner.
Mens vi drakk Solo og lot oss underholde av at det gikk an å vinne penger fordi man var sær, ble NRK utsatt for konkurranse. Heldigvis for det.
Soloen vi drakk ble kjendis i reklamer, og vi drakk enda mer, og så enda mer på tv.
Og så dukket Knut Bjørnsen også opp i reklamer. Ikke for Solo, men for panner og gryter.
Jeg mener bestemt å huske at han sa "Og ikke bare det, frue! Med på kjøpet får du også en kniv som er laget av koreansk stål. Spesialdesignet for å kutte de øverste bladene av en viss type koriander som bare vokser innerst i regnskogen i Vietnam!" men det stemmer nok ikke.
***
Knut Bjørnsen var redusert til en gryteselger, og derfra gikk det nedover både med hans posisjon som orakel og verden for øvrig.
Nå er vi på et nivå der nyheter om Farmen-deltakere får flere klikk enn nyheter om innenrikspolitikk, i alle fall hvis vi skal dømme etter hvordan nyhetene dyttes opp og ned på avisenes nettsider. Vi sluker saker om skandaler og sladder, og for hver gang vi klikker på en sak som ikke utfordrer oss mentalt eller intellektuelt, blir det flere av dem.
Vi gjør dette mot oss selv. Det er vår skyld.
***
Som sagt: Jeg vet ikke hva som skjedde. Og jeg vet ikke hvordan vi skal komme opp igjen fra denne grøfta av lettvintheter og fordummende, uverdige inntrykk.
Heldigvis har vi ikke debatter i Norge som likner presidentdebatten vi akkurat så i USA. Men vi kan komme dit, vi også, og da foreslår jeg at vi forbereder oss med en rekvisitt som ble brukt i Kvitt eller dobbelt: Nemlig det lydtette buret.
Med mindre det holder å tvinge dem som ikke kan oppføre seg til å danse med en panda.
