Husker du historien om Jesu fødsel? (Det heter faktisk Jesu fødsel og ikke Jesus' fødsel. Det får du bare
tro meg på.) Du husker den sikkert. Det er den som begynner med at keiser Augustus befalte at alle skulle skrives inn i manntall og som fortsetter med å fortelle at den gravide Maria og forloveden hennes, Josef, dro fra Nasaret til Betlehem.
Alle måtte nemlig dra tilbake dit de kom fra - eller det vil si: de måtte dra tilbake dit mannen i forholdet kom fra, og det var Betlehem i Judea for jøden Davids del.
Hvis du er fryktelig opptatt av å lese den tradisjonelle versjonen av juleevangeliet, kan du lese den
her. Hvis ikke kan du enten gå tilbake til det du gjorde før du ramlet over denne bloggen eller du kan bli klok og populær og lese videre.
Juleevangeliet - historien om historien
Da den ikke alltid like oppvakte Josef forsto at Maria hadde hatt bedre av å være hjemme enn å humpe rundt på en esel-rygg hele veien til Betlehem, begynte han å lete etter et hotellrom. Planlegging hadde aldri vært Josefs sterkeste side, og etter å ha hørt "Hæ? Har du ikke reservert? Din idiot", så mange ganger at han begynte å tro at han var en idiot, kom han tilbake til Maria og sutret.
- Først tenkte jeg at vi skulle flotte oss skikkelig, så jeg gikk til alle de internasjonale kjedene og ba om å få det beste rommet de hadde, sa Josef.
Allerede her forsto Maria hvorfor Gud hadde valgt henne som rugekasse. Josef var uten tvil den dummeste hun hadde datet i hele sitt unge liv.
- Men Josef, hvorfor gjorde du det? Vi har jo ingen penger? Hvordan skulle vi gjort opp for oss? spurte Maria.
Josef mumlet noe om at hvis de hadde fått en unge på Hilton eller Sheraton ville fremtiden hans vært sikret.
- De hadde jo ikke tatt betalt etter at selveste Guds sønn hadde blitt født i toppetasjen, mente Josef.
Maria sa at hun var lei av han alltid tok så lett på alt, men så kom hun på at Josef tross alt hadde akseptert den noe spesielle situasjonen de var i.
- Greit nok, sa hun. Men fant du et sted med tak eller må jeg føde midt på torget?
Josef samlet sammen deres jordiske gods og ga eselet et dask bak, og så gikk de til en stall som liknet ganske mye på juledekorasjonene som i disse dager settes rundt i kristne hjem: Stråtak, halm på gulvet og tre vegger.
Det at én vegg manglet, var jo litt dumt mens Maria lå med pressrier og nakent underliv, men for ettertiden var det genialt. Fritt innsyn til krybbe, barselsgjester og den lykkelige familien, liksom. Det hadde jo vært skikkelig dumt hvis man måtte kikke inn vinduet på juledekorasjonen for å få et glimt av jesusbarnet. Den manglende veggen har hatt utrolig mye å si for historien om Jesu fødsel.
Ofte er det tilfeldigheter som gjør at en historie huskes bedre enn andre, men noen ganger må tilfeldighetene ha litt hjelp. I dag er det PR-folk som står for den jobben, men da Jesus ble født fantes det ikke et eneste PR-byrå. Derimot fantes det engler.
Jeg mener ikke å si at PR-folk er dagens engler. Det ville vært temmelig latterlig. Jeg mener heller ikke å si at englene var datidens PR-folk. Jeg sier bare at englene hadde sin misjon den gang, og at PR-folk har sin misjon nå.
*
Englene hadde vært temmelig oppgitte i ni måneder allerede. De hadde diskutert med hverandre. De hadde tatt det opp med Guds stabsjef, med verneombudet, med fagforeningen og med Gud selv. De mente at Gud lot en diger PR-mulighet gå fra seg når han valgte å ha seg med den fattige jomfruen Maria.
- Hadde du enda steget ned og besteget henne selv, sa engelen Roar.
Men da nappet Gud ut en fjær av Roars venstre vinge (han var keiv-vinget, så det sved). I Guds øyne var Roars tale nærmest pornografisk.
- Men Herregud, a! skrek Roar og flakset bort fra den guddommelige fjærnapperen.
- Det hadde jo vært enklere å få oppmerksomhet hvis det var en prinsesse som bar Guds barn, sa engelen Ken.
Gud så strengt på ham, og Ken ble plutselig redd for at Gud skulle gi ham en på tygga. Ken var svært stolt av kjevepartiet sitt og gjorde hva som helst for å passe på huden sin. Han serverte en tvilsom unnskyldning om at han måtte pusse en sky og borte var han.
- Jævla homse-engel, sa Gud.
Men da kom endelig verneombudet på banen. Han minnet Gud om at alle mennesker var like mye verdt, og fikk faktisk Gud til å be om unnskyldning.
*
Ettersom Gud var litt på defensiven, fikk de gjenværende englene Rita, Engelbert og Brynhilde overbevist Ham om at ingen noen gang kom til å få høre historien om Jesu fødsel uten himmelsk inngripen.
- Greit! Gjør det dere mener er nødvendig, men jeg vil ikke ha nyttårsraketter! advarte Gud som ante en begynnende migrene. Han lengtet etter stillhet, mørke og en svak duft av vanilje.
Brynhilde sa at det tross alt var en hel uke til nyttår, så rakettene skulle de nok spare. Rita - som likte alt som glitret - sa at hvis de ikke engang fikk bruke bakkebatteriet, kom hun til å bli skikkelig sur, men da hun kom på hva Gud hadde gjort med den engelen som tulle-blåste i basunen sin midt i middagshvilen, fortet hun seg å si at hun egentlig mente at raketter var umoralsk.
- Det er som å tenne på penger, sa engelen Rita. - Tenk på alle dyrene som blir redde når det smeller! Kunne man ikke heller brukt pengene på fattige barn i Afrika, liksom? Det er så grusomt at vi feirer med raketter når store deler av verden er i krig!
Gud stønnet lavt.
- Du er den mest skinnhellige av alle englene her oppe, sa Gud. - Og det er jaggu stor konkurranse!
*
Engelen Engelbert dro Rita og Brynhilde med seg bort til trappen som gikk rett ned til jorden.
- Før vi går ned må vi ha en plan, sa Engelbert.
- En pressemelding? foreslo Rita.
- Nei, vi lager et digert rigg! sa Brynhilde.
- Stopp en hal, dere hopper jo rett på tiltakene uten å tenke på målet, sa Engelbert.
Og så satte de seg ned og laget en kommunikasjonsstrategi. Da de var ferdige med å analysere situasjonen - herunder en vurdering av målgrupper - ga resten seg nesten selv.
Forslaget om pressemelding ble delvis tatt inn i tiltakslisten, men gitt den historiske situasjonen valgte de det som i dag blir omtalt som Det Nye Testamentet.
Et viktige strategisk grep var å finne det vi i dag ville kalt eksperter. Den gang ble de kalt disipler.
- Både testamentet og disipler er langsiktige grep, mente Rita som etterlyste mer glam og oppstuss.
Engelbert sa seg enig, og de tre englene heiste opp kjortlene sine og steg ned på jorden.
*
Engelen Rita fikk frie tøyler når det gjaldt pynt, tant og fjas. Hun valgte seg ut tre konger, utstyrte dem med gull, røkelse og myrra og sendte dem i retning stallen der Maria akkurat hadde kappet navlestrengen. Josef hadde besvimt med nesa ned i en kuruke, og han kan takke sin skaper for at han i det hele tatt overlevde. Den mannen trengte ikke mye oksygen, for å si det sånn.
Engelen Brynhilde fikk ansvaret for rigget. En del var jo gjort allerede i og med at Josef hadde funnet den tre-veggede stallen. Brynhilde viste seg for noen gjetere som akkurat var ferdige med kveldsmaten.
- Dæven, sa den ene gjeteren da engelen Brynhilde viste seg i all sin himmelske prakt. - Nå har vi plukket feil sopp igjen.
- Det er en frelser født! sa Brynhilde.
- Å, det er Yoda fra Star Wars! fniste den andre gjeteren.
- Hold kjeft, sa Brynhilde.
Og på en eller annen måte fikk hun enten truet eller overbevist de to tullingene om at de skulle vaske seg i nærmeste bekk før de dro for å se på den nyfødte verdensfrelseren.
- Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag! skrek Brynhilde etter dem.
De to gjeterne dro med seg sauene sine og lovet seg selv at de aldri skulle smake så mye som en dråpe sprit igjen i hele sine syndige liv.
*
På veien møtte de to gjeterne tre menn som så like forvirrede ut som gjeterne følte seg.
- Hvem er dere og hvorfor har dere på dere så rare klær? spurte gjeterne.
- Vi er konger, men for å være helt ærlige aner vi ikke hvorfor vi er her eller hva vi skal. Det kjennes nesten ut som vi er hypnotiserte, sa den ene kongen som presenterte seg som Baltasar.
- Er dere konger? Virkelig? Sikker på at dere ikke er professorer? spurte gjeterne som hadde en vag formening om en historie om "professor Balthazar".
De tre overpyntede gubbene var sikre på at de ikke var professorer, men de kunne gå med på at de var tre ordentlig vise menn.
- Det kom en eldre, fjærkledd kvinne som kalte seg Rita bort til oss og plutselig var det eneste vi ville å lete etter en nyfødt baby for å gi ham gaver, sa han som kalte seg Kasper.
Gjeterne fortalte om sin opplevelse og sammen kom de frem til at noen hadde kødda det skikkelig til med hjernene deres. De var i ferd med å gå tilbake til sitt da Melkior - den tredje kongen - pekte på en diger stjerne.
- Fuck! Den var ny, sa han og mente at de burde revurdere å bryte englenes bud.
- Greit nok at de har manipulert oss til å tro at vi vil besøke en liten snørrunge, men når de er villige til å gå såpass langt at de henger opp en jævla ny stjerne på himmelen - hva kan de ikke finne på med oss hvis vi ikke gjør som de sier?
*
Dette argumentet var så overbevisende at de ikke turde noe annet enn å fortsette letingen etter den skrøpelige stallen.
- Hva hvis stjernen er et tegn? Kanskje vi skal følge den? sa den ene gjeteren, og siden ingen hadde en bedre ide, trasket de i vei mot nord.
De fant stallen, og de fikk se Jesus og mora hans. Hun var ganske sliten og ungen var trøtt, så det ble ikke lange visitten, men da de skulle til å gå hjem hver til sitt sa Baltasar at de nok burde samkjøre historiene sine.
- Engelen sa at ungen er en frelser, så vi må i alle fall ha med det, sa den ene gjeteren.
- Vi kan kalle ham Kristus Herren, sa Kasper. - Det er vel pompøst nok, vel?
- Ja! Og så kan vi slenge på en masse ræl om engler og stjerner og sånn, sa Melkior.
Maria hørte alt de sa, men hun ga faen. Hun hadde en nyfødt unge og en udugelig mann å ta hånd om, og hun visste at det ble henne som måtte vaske bort dritten fra kua og alle sauene.
- Og hva i helvete skal jeg med myrra nå? sa hun til seg selv og forbannet samtlige av jordens menn. Hun visste godt hva
myrra var, for i generasjoner var dette krydderet brukt for å fremskynde fødsler.
Josef var våken, men han var uvel både fordi han hadde svelget en del gjødsel og fordi han ikke tålte å se blod. Dessuten hadde han aldri likt lukten av røkelse.
- Du Josef? Sjekket du boligmarkedet da du var på jakt etter et sted vi kunne bo? spurte Maria.
- Hus? Har det rablet for deg, kjerring? snøvlet Josef.
Maria reiste seg og tok Jesus under den ene armen og gullet under den andre.
- Vi ses i Nasaret, Josef! sa hun og vinket på en taxi som hadde stoppet utenfor.
Og nå lurer du sikkert på om det var taxier på den tiden. Men da synes jeg du skal tenke deg om, for taxier er vel strengt tatt det minst utrolige med denne historien.
*
God jul!
