En elendig heiagjeng

Eldstemann bor og jobber i London, og i bytte mot treretters middag må han finne frem til en god restaurant hver kveld. Så langt har han gjort en god jobb.

- Jeg tror dere må pynte dere litt i kveld, sa han og antydet med det at restauranten var mer anstendig enn vi var.

Og endelig kunne jeg bruke skoene som Tyra Banks også har et par av.

Jepp. De er akkurat like gode å gå på som de ser ut som.

Dessuten hadde jeg med meg en bluse som jeg heller ikke hadde brukt før. Faktisk hadde jeg ikke engang prøvd den, for jeg hadde så dårlig tid den gangen jeg kjøpte den og en del andre klær. Taxien sto utenfor, og min mann var på vei hjem (og jeg måtte rekke å stappe posene inn i garderoben før han kom inn av døren).

En fyr jeg traff i lobbyen før jeg skulle dra

Min yngste sønn, jeg og fyren jeg traff

Når sannheten skal frem, hadde jeg kanskje ikke kjøpt akkurat den blusen hvis jeg hadde hatt bedre tid, men nå konkluderte jeg slik: Jeg er i London. En millionby der omtrent ingen bryr seg om lille meg, men de få som gjør det elsker meg uansett og vil alltid være heiagjengen min.

Det skulle vise seg ikke å være helt korrekt.

Min førstefødte sa riktignok at jeg var fin. Eller kanskje han bare sa at blusen var morsom, når jeg tenker meg om. Blås. Han fikk meg i alle fall til å føle meg fin, og da er det stort sett det samme hva han sa.

Min førstefødte og hans mor

Under denne fotoseansen kom min yngste til å si at han mente at jeg så ut som en fallskjerm.

Da prøvde jeg å avbryte hele greia.

- Nei, da hun ser ut som en kjempediger marshmallows! sa min mann.

Og tro det eller ei, men det var faktisk en slags kjærlighetseklæring. Tror jeg.

For det beste han vet (etter amerikanske biler og jobben sin) er å grille, og marshmallows kan jo grilles!

Dette har jeg ikke snakket med ham om, men han bør være enig. Og han bør bli enig før Hermes åpner i morgen. Jeg så nemlig et veldig fint (digert&dyrt) skjerf der, og jeg trenger et fatle, men mer om det en annen gang.