Dette skjer med deg i 2022

Selvsagt har du ventet på dette. Alle lurer på hva 2022 vil bringe. Særlig etter et såpass heftig år som 2021. Vil det gå deg bedre? Verre? Vil du ikke merke forskjell? Ikke vet jeg. Men det står i stjernene.

PS Hvis du identifiserer deg som noe annet enn det stjernetegnet du er født i, er det helt ok. Du finner nok noe som passer for deg. Hvis du identifiserer deg som to eller flere stjernetegn, er det også helt innafor. Men du kan ikke forvente mer enn én bursdag i året.

Væren (21. mars-20. april)

Du har hatt en tendens til å slenge rundt deg med selvfølgeligheter i 2021. Ting som "ja, ja, du får det ikke bedre enn det naboen din vil at du skal ha det" og "vi får de politikerne vi fortjener" drysser ut av kjeften din så fort noen sier "hei". Slutt med det. Hvis du greier å fokusere på den du snakker med, lese litt mer enn overskrifter og ta to omganger rundt i skallen før du snakker, vil det gå deg godt i 2022. 

Hårtapet du har slitt med vil stoppe, og kanskje begynner det til og med å gro litt tjafs på de bare flekkene dine. Hvis du er helt skallet, bør du fjerne tjafset, forresten. Det er mer stil over det. Dessuten kan du - hvis du lider av dårlig selvtillit - alltid si at du EGENTLG har hår. Du bare velger å ikke la det gro. Det er alltid noen som tror på sånt.

En ukjent onkel vil deg godt. Men ikke klikk på lenker i sms'er eller eposter.

Tyren (22. april-21. mai)

Tant og fjas er ikke din greie. Hvis du mot formodning har huset fullt av pjus og nips, kan det være årsaken til din dårlige hud og/eller ditt lave energinivå. Få det ut! Selg det eller kast det. Sannsynligvis bør du pælme driten, for hvis ikke du vil ha det, er det nok ikke verdt stort. 

2022 vil bli et bra år for deg. Du vil oppleve kjærlighet og støtte fra universet og fra dine medmennesker. Det forutsetter naturligvis at du gir en del kjærlighet og støtte, for som du vet, er det ikke noe som er gratis. Har du opplevd at folk rundt deg har vært litt sure, skeptiske eller lattermilde i 2022? Det er deg de ler av, blir sure av eller skeptiske til. Du kan unngå det i 2022. Det er bare å møte dem med et smil. Og en kake, hvis et smil ikke hjelper.

Husk at kaken bør være gluten-, melke- og nøttefri.

Tvillingene (22. mai-21. juni)

Mobilen din er møkkete og full av bakterier. Slutt å klå på den i tide og utide ellers kan du bli arnestedet for verdens neste krise. Og mens vi er på tema hender og fingre: Har du vurdert manikyr? Det er ikke så dumt som det kanskje høres ut, for ikke bare kommer du til å fremstå som en som bryr seg om sin egen påvirkning på verden, men du er også med på å finansiere en hel masse manikyrister. 

I 2021 har du vært litt for opptatt av deg selv og din egen økonomi. Hvis du leser dette, er det sannsynlig at du er norsk og at du bor i Norge på en grønn gren og med en sølvskje stukket opp bak. Du. Har. Det. Bra. Nå er det på tide å bidra til at andre får det like bra som deg. Inviter en stakkar opp på greina sammen med deg. Server vafler eller gi et bidrag til fattiglusas feriebudsjett. Alt hjelper. 

Hvis du ikke snart vender blikket bort fra den hårete navlen din, vil du brekke en arm eller tilsvarende i 2022. Dette er universet sikker på. Du vil imidlertid - helt uavhengig av dette - oppleve minst fire dager med fullstendig lykke. Det er ikke sikkert at du fortjener det, men sånn er livet.

Krepsen (22. juni-22. juli)

Du har ikke lært en pøkk i 2021, har du? Du er redningsløst fortapt og det er bare å gi opp. Heller ikke i 2022 vil målene dine bli nådd, og du bør vurdere et kurs i meditasjon eller basal livsmestring. Har du reflektert over at det er mulig for et menneske å sløse så mye som du gjør? Å spise så mye? Og å likevel klage på at du er blakk og feit? Du må være temmelig trang i nøtta.

Hvis du er kreps og vaksinemotstander er løpet kjørt. Takk og farvel til deg. Hvis du dør i 2022, vil du bli gjenfødt som en busk.

Hvis du er vaksinert eller for ditt bare liv ønsket at du var det, sier universet at det er håp. Masse håp, faktisk. Du er tøffere enn du tror, og i 2022 vil du få bruk for din mentale styrke både i medgang og motgang. Det vil bli mest medgang, faktisk, og som vanlig har du ikke fortjent det, men som du nå har hatt mulighet til å lære: Du må gi for å få. Og hvis du får før du gir, kommer universet til å fike til deg med en istapp på steder der du ikke vil bli fiket til.

Løven (23. juli-23. august)

Du er snill med småfugler og barn. Det setter universet pris på. Hvis livet var en jevn 7'er i 2021, vil det bli en sterk 8'er i 2022. Men bare hvis du fremdeles mater fugler og lar småunger få beholde godteriet sitt. Du bør imidlertid ikke gi ungene mer snop enn det de allerede har. De fleste unger nå til dags spiste snop nok til 2035 bare i 2021.

Et nytt hus eller en ny hytte ligger i universets planer for deg. Det er selvsagt litt trist hvis du liker det huset eller den hytta du allerede har, for ingen lover deg at du vil få et bedre sted å krype inn i, men igjen: Dette kan du påvirke med gode gjerninger. Hvis du er ekstra snill, kan det hende hytta kommer med varmekabler og greier.

Når det gjelder mellommenneskelige relasjoner er universet usedvanlig presist for 2022: Ikke klapp noen over ett år på hodet i 2022! Hvis du klapper noen på hodet, kan det starte en ny verdensomspennede bevegelse a la me too eller noe annet veldig opprørende. Du kommer til å bli kansellert og familien din i generasjoner fremover vil lide. Bare på grunn av deg.

Jomfruen (24. august-23. september)

Av en eller annen grunn er din lykke avhengig av at du bruker votter i 2022. Universets veier er uransakelige - i alle fall foreløpig - så det er nok best å gjøre som du blir fortalt. Du trenger ikke strikke dine egne votter, men det er en fordel, blir det sagt. Hansker vil gi minuspoeng, men ikke stryk.

Du kommer til å nå 100 kilo i løpet av året. Om det er en vektoppgang, en vektnedgang eller om det dreier seg om noe helt annet ett BMI, er det ingen som vet. Men: Måtehold anbefales. Alltid. Hvis du skal kjøpe bil, og hvis det er bil nummer tre, kan du spørre den du elsker om det er ok at du kjøper en Land Rover. Universet ber deg imidlertid slutte å kaste bort din kjæres tid med å presentere biler som er gamle og som har stygg farge og grusom innredning. 

Vær ekstra raus med gaver i år. De rundt deg fortjener det. Det er lov å overraske også på dager som ikke er bursdag, julaften, bryllupsdag, mors-/farsdag eller lørdag.

Vekten (24. september-23. oktober)

En reise vi gi deg nye inntrykk. Den vil også gi deg kløe på rare steder, så vurder om det er verdt det. Husk at du må sjekke hotellsengen for små, sorte prikker. Hvis du ser sorte prikker kan du ringe forsikringsselskapet ditt med det samme. Oppgi kodeordet "infernalsk".

Det er litt dumt at folk du møter tror at du flørter med dem når du ikke mener det. Så når øyet ditt en gang i løpet av 2022 begynner å renne, er det lurt at du tørker det diskret med et papir i stedet for å blunke som en halvblind idiot. Uforvaren flørting kan føre til alle slags problemer. Særlig om du er gift. Og selv om du er singel, vil ikke universet anbefale at du er så ukritisk i din omgang med mulige partnere.

Fra juli må du være forsiktig i din omgang med verktøy og planker. Universet ser tegneserie-store kuler og blod, så sett bort arbeidet til folk som vet hva de driver med. Hvis du er håndverker, anbefaler universet en lang ferie. Ca et halvt år.

Skorpionen (24. oktober-22. november)

Et realityshow trenger deltakere. Det skal du ikke bry deg om. I det hele tatt vil du få mange henvendelser i løpet av 2022 du bør takke nei til. Du trenger ikke oppmerksomhet. Du trenger å bli glad i deg selv. For i 2021 har du virkelig ikke stelt godt med kropp og sjel. Du bør begynne med meditasjon, pusteøvelser og gummibjørner. Du kan også vurdere et kosedyr eller en plante, hvis du tror du har overskudd til noe som lever.

Vær forsiktig med overdreven trening. Særlig hvis du er over 40 år. Ikke bare er det forbundet med høy skaderisiko, men det ser ofte nokså desperat ut også. Ikke noe ser så stakkarslig ut som en lett overvektig gamlis i kondomantrekk. Hjertet ditt har godt av trening, men resten av befolkningen skal også leve. Tenk på dem.

Spis mer ost. 

Skytten (23. november - 21. desember)

Universet ber deg være oppmerksom når du er i nærheten av tenner. Siden de aller fleste er i nærheten av tenner, bør denne advarselen tas alvorlig. Du ligger særlig tynt an hvis du er tannlege i 2022. Kanskje blir du arbeidsledig? Det vil i så fall ikke bare være dumt, sett i lys av dette.

Et hjul vil ha stor betydning for deg i perioden fra januar til mai. Det er ikke sikkert om betydingen er positiv eller negativ, men husk at noe som ser negativt ut i første omgang godt kan være positivt på sikt. Og omvendt. Det vil for eksempel si at et busshjul som kjører over foten din ikke trenger å være negativt. Ulykken kan føre til at du unngår å bli påkjørt av trikken som kommer rett etter. Ingen - bortsett fra universet - vet sånt. Men heldigvis for deg er du advart nå.

En taxisjåfør vil gi deg et råd. Ikke hør på det.

Steinbukken (22. desember - 20. januar)

Er du monarkist? Universet respekterer alle slags holdninger. Nesten. Men monarkist? Universet ber deg tenke deg nøye om før du promoterer holdninger der noen mennesker er mer opphøyde enn andre kun i kraft av arv. I 2022 vil du møte flere av forbildene dine. Hvis de er kongelige eller berømte i kraft av å være kjendiser, bør du revurdere livet ditt.

Hvis du har høydeskrekk, bør du prise deg lykkelig i august. Det redder livet ditt. Hvis du ikke har høydeskrekk, bør du sørge for at alle HMS-regler er fulgt når du er mer enn én meter over bakken. Vær forsiktig. Selv i trapper.

Badesesongen vil gi deg glede. Vurder isbading. Si nei til narkotika.

Vannmannen (21. januar - 18. februar)

Kjenner du en sitrende følelse når du ser andre bli glade? Da er du en av universets favoritter. Hvis du ikke kjenner glede av at andre blir glade, har du forbedringspotensial. Du bør begynne å jobbe med problemet ditt med en gang. Hvis du ikke anerkjenner det som et problem, har du et så stort problem at det er mulig det ikke kan fikses. I alle fall ikke hvis du har færre enn 40 leveår igjen. Og det er det jo ingen som vet om de har.

Store, gamle nåletrær vil representere et stort problem for deg i 2022. Hugg derfor ned et slikt tre allerede i dag. Universet vet også om tre store bjørketrær som burde bli opptenningsved, men det tas på andre kanaler.

I september og desember kan du oppleve at noen vil gi deg en bil. Det stemmer ikke. Hvis et tilbud er for godt til å være sant, er det sannsynligvis et forsøk på hacking.

Fiskene (19. februar - 20. mars)

Du er et godt menneske. Ikke la noen fortelle deg noe annet. Du er også ydmyk og snill. Fortsett med det. Del matpakken din og reis deg for gamle kjerringer med grått hår. De fortjener det selv om de ikke er så gode og snille som du er. 

I 2022 vil imidlertid et insekt forstyrre deg og irritere deg så inn i hampen at det truer din balanserte personlighet. Ikke la en veps eller en hjorteflue ødelegge dagen din. Hold deg inne mellom april og november eller gå øyeblikkelig til innkjøp av gift som dreper dyr og planeten. Ditt valg, sier universet. Men husk at verden trenger slike som deg sånn du er nå.

I februar vil du oppleve at en slektning får et gnagsår du må ta svært alvorlig. Kjøp plaster og stå klar med det samme du hører familiemedlemmet ditt begynner å klage. Ikke irettesett. Bare vær medfølende og snill. Universet kan ikke gå nærmere inn på hvorfor dette ubetydelige gnagsåret er så forbanna viktig, men det er lurt å tro på at universet vet mer om fremtiden enn deg.

Disclamer: Forfatteren er kreps, og hun er gift med en jomfru.

Fornærmelser jeg har tålt fra min kjære (det siste året)

La meg slå to ting fast aller først: 1) Jeg er nokså robust, i alle fall mentalt, og 2) Min mann er verdt å beholde. 

Med andre ord: Dette er livet vårt, og jeg antar og håper at det meste av det vil fortsette, også i 2022. Men det betyr ikke at det til tider er tøft å holde ut den tåpelige fnisingen hans hver gang han mener han har truffet spikeren på hodet med en knall-kommentar. Spikeren er meg, for øvrig. Jeg er bare litt mer fyldig enn enn to-tom-fire.

Hvilket bringer meg til en samtale vi hadde romjulen 2020:

Han: Husker du at jeg kalte deg for «pinnekjøttet mitt»?

Jeg: Ja. Jeg husker at det var noe av det peneste du sa til meg i fjor.

Han: Nå er det litt mer «ribbe».

Meg. Etter en fornærmelse.

 
Han ville jo aldri sagt at jeg var feit. Ikke direkte. Men du allverden så mange anledninger han finner til å gi meg hint. Dagsrevyen gir ofte muligheter i fleng:

Han: Det er inflasjon! Akkurat som deg og Snickers-is. Det sklir helt ut!

Når man føler seg litt tusp, er komplimenter ekstra kjærkomment. Det peneste man kan si til meg, er at jeg er tynn. Jeg mener det er flere muligheter til å si noe pent til meg når jeg er i denne tilstanden:

Her har jeg migrene og ligger med den magiske Cefaly-maskinen for lindring. (Har du migrene? Sjekk den ut.) Du kan se at jeg likner LITT på Wonder Woman, ikke sant? Greit nok at han ikke sier at jeg likner en superhelt, men ...

Han: Oj, nå så du tynn ut -
Jeg: TAKK!
Han: - i øynene.

***

Min mann er omsorgsfull. Det kommer ikke til uttrykk i trafikken, og heller ikke i dagligvarebutikker (eller andre butikker, for så vidt), men hvis du ganger to med antall dager i over 24 år, har du et konservativt anslag for antallet varmeflasker han har gitt meg. 

Jeg er en frossen sjel i et kaldt og uhyggelig legeme, og hans varme bidrag til meg og verden er svært velkomment. Her vil den kranglevorne leseren ønske å trekke fra for sommerdager med 30 grader om natten, men ikke gjør det. Min indre kulde lar seg ikke påvirke av noe så flyktig som temperatur. 

I hans øyne er jeg sikkert mye, men jeg er sikker på at "kald og ganske ond" er ord langt opp på listen hans. Ting kan tyde på det:

Jeg: Jeg skar meg på tommelen tidligere i dag, men jeg husker ikke hva jeg skar meg på.

Han: Tipper du puttet fingeren i munnen og skar deg på den skarpe tungen din.

Hvis jeg skal karakterisere ham, kommer "ikke spesielt politisk korrekt" rett etter "omsorgsfull, intelligent, kjekk, sterk, klok, kunnskapsrik" og et par andre ting som blir litt for privat å ta med her.

Noen ganger ser jeg at han blir fjern i blikket og langsom i bevegelsene. Da er det ofte det kommer en utlegning om biler, finans eller mat, men i februar 2021 kom det: 

Jeg lurer på hva de kalte traktorlesber for før traktoren ble oppfunnet?

*** 

Kroppen min er interessant. Mest for leger. Jeg har stadig tilstander ingen kan forklare, men heldigvis er min mann alltid der med teorier og oppmuntrende tilrop. 

Jeg: Husker du den sommeren jeg fikk skilpaddehud på leggene? 

Han: Nja ...? Det var nok fordi du beveget deg så langsomt.

Jeg er kjent for å hevne meg, og jeg vet at hevnen er best når den kommer når kampen bare er et vagt minne, så etter at han hadde antydet at han hadde problemer med en linse, bestemte jeg meg for å spinne en historie om hans fysiske forfall. Det gikk ikke så bra:

Jeg: Hvordan går det med øyet ditt? Ser du like godt som du pleide? Ingen grå flekker i synsfeltet?

Han: Nei, hva mener du ...? Jo!  Visst søren! ... Å, nei. Ingen grå flekker. Det var bare deg jeg så.

I 2021 har en kirurg fjernet steiner fra nyrene mine i tre omganger. Får jeg ektefølt medlidenhet? Ja. Jeg gjør det. Med jeg får også spydigheter for et helt liv.

Han: Jeg skjønner ikke hvorfor du gidder å produsere alle de nyresteinene! Tror du at det blir til diamanter hvis du presser hardt nok?

Nyresteinene fra oktober

Diamantene fra desember

En gang påpekte jeg at jeg heldigvis ikke lar spydighetene gå innpå meg. 

Jeg: Jeg er ikke et føkkings persilleblad!

Han: Nei, du er mer som et brokkolihode med blomkålører.

Heldigvis har han minst én helt fantastisk egenskap: Han gir meg sinnsykt flotte gaver. Jeg er glad i Ole Lynggaards design og har blant annet et langt kjede med dyrt dingeldangel. En venn av oss spurte om det symboliserte noe, og jeg skulle akkurat til å si "kjærlighet", men rakk bare å se med et mykt blikk opp på min mann som svarte på vegne av oss begge:

Ja, det symboliserer grådighet.  

Grådig kjærlighet

Jeg tror jo ikke at han virkelig mener at jeg er en grådig jævel som ser ut som kompost, men hvem vet:

Jeg: Ha det! Jeg skal til Volvat for å ta en koronatest.

Han: Ok! God tur! Jeg håper ikke du er så syk som du ser ut.

***

Når sommeren kommer, blir fornærmelsene mer personlige. Om mulig.

Han: Du lukter så godt!

Jeg: Takk! Er det parfymen min?

Han: Nei … det lukter barbeque. Det er sikkert fordi du solte deg.

Jeg fikk også et nytt navn denne sommeren. Det har åpenbart noe med min manglende evne til å holde liv i planter å gjøre, men jeg tenker med gru på at store deler av verdens befolkning hadde blitt krenket og lei seg hvis de visste at han mener jeg er en nær slektning av den kambodsjanske massedrapsmannen Pol Pot. 

Da jeg lå på alle fire og stelte et lavendelbed som jeg er svært stolt av, gikk en nabo gikk forbi. Jeg kan sverge på at hun var i ferd med å skryte av meg for det bedet, men hun småløp videre da min ektefelle i mer enn to tiår ropte: "Se! Nå er hun ute i The Killing Fields igjen. Pass opp for Pol-blomster-pot!".

***

I sommer fikk vi valp. Lille, uskyldige Ludvig. Han elsker alle, og viser det ved å slikke dem hengivent i ansiktet. Min mann er ikke mottakelig for den type kjærlighet.

Jeg understreker at han nesten aldri rykker bakover i avsky når jeg kysser ham.

Ludvigs overdrevne og uoppfordrede kjærlighet kan virke skremmende på mennesker under 80 centimeter og på dem med dårlige hundererfaringer. Jeg er også redd andre hunder kan misforstå valpens overivrige kroppsspråk.

Jeg: Kanskje vi bør sette en gul sløyfe på bikkja for å vise andre hundeeiere at han ikke bør hilse på hundene deres?

Han: Kanskje du bør ha en gul sløyfe også?

 

***

I noen optimistiske øyeblikk har jeg tro på at han vil forstå meg. Jeg er ikke så komplisert, men det er klart: Mye handler om hormoner.

Jeg: I stad så jeg et program på nrk som du også burde se. Det viser hvor vanskelig livet er for enkelte kvinner. Kanskje du forstår meg bedre da.

Han: Hvilket program? The Simpson’s?

Men kanskje forstår han meg bedre enn jeg tror:

Jeg: Jeg klikker snart!

Han: Skjedde ikke det for lenge siden?

***

På gode dager skjønner jeg jo at han ikke egentlig mener at jeg er mindre begavet, men det holder hardt når slikt kommer forkledd som oppmuntring:  

Han: Du burde sende inn ideer til Freias oppfinner-konkurranse.

Jeg: Hva slags oppfinnelser?

Han: Nye sjokoladesmaker, for eksempel. Det er jo tross alt det eneste du kan noe om.

Når man lever med en slik mann, tar man det man får av kjærlige beskrivelser. Du må faktisk aldri slutte å være optimist, elles går du helt i kjelleren:

Han: Du er som en Creme Brulee.

Jeg: Fordi jeg er så søt?

Han: Nei, fordi du er sprø på utsiden og myk inni.

Og noen vil nok være enig i det. Det er ikke alle som bruker notat-appen på telefonen for å huske årets fornærmelser. Men alle overlever dette livet på hver sin måte. Dette er min.

Løk og tårer

Ekteskapet vårt har blitt satt på et par alvorlige prøver den siste uken. Jeg er faktisk litt usikker på hvordan det startet, men det ene øyeblikket lå jeg med hodet i fanget hans mens han pjusket meg i håret og i det neste sto jeg midt på gulvet og ropte "Løk vokser nede i jorda. Ikke oppå! Er du HELT idiot?".

Det kan ikke bare være vi som opplever sånt.

Vi ble ikke enige. Han mente løk vokste over bakken, jeg mente den vokste under.

Jeg opprettet en spørreundersøkelse på Facebook.

Som du ser, opprettet jeg to alternativ: "I jorden" og "Oppå jorden". Mine hjelpsomme og kjærlige venner slang på "I butikken", "Kommer an på type løk" og "50/50 - sånn ca."

Ikke veldig nyttig, men jeg tok det som en seier at ingen stemte frem alternativet "Oppå jorden". Lojale venner er verdt gull.

Mens jeg gikk demokratisk til verks for å avgjøre striden, gikk min mann til selve arnestedet for fake news. Han kom opp med opptil flere bilder av løk som til og med jeg måtte innrømme at lå mer oppå jord enn under.

Stillingen var 1-1, så vidt jeg kunne bedømme.

*

Dagen etter skulle vi oppføre oss pent i en konfirmasjon, og i bilen på vei til kirken, spurte jeg om han elsket meg selv om han var en løk.

Jeg nektet å gå ut før han hadde skjerpet seg.

Ekteparet Frisch trodde nå at krisen var over, men nei.

Søndag kveld fikk jeg skikkelig vondt i øyet, og en lommelykt og et forstørrelsesspeil senere ble det klart at smerten skyltes et vippehår. Rusk er ikke farlig, men øyet var rødt og vondt.

Mandag morgen spurte min omsorgsfulle mann hvordan det gikk med meg, og jeg svarte at jeg hadde det bra. Ikke bare fordi jeg er oppvokst i verdens beste land, at jeg er over snittet heldig med alt jeg har, men også fordi jeg føler meg elsket av verdens beste mann. Dessuten var rusket borte, alt jeg kjente var en liten sårhet som jeg antok var ruskets siste hilsen.

"Det har sikkert gått gjennom tårekanalen og ned i magen", sa han jeg lovet å elske som meg selv, eller hva det var, for over 20 år siden. Jeg gjentar: "(...) gått gjennom tårekanalen OG NED I MAGEN".

*

I løpet av de siste tiårene har han kommet med flere utrolige anatomiske teorier:

"Mennesker har to mager"
For maten og drikken kan jo ikke gå i samme mage, mente han. Jeg spurte hvor han trodde tynn havregrøt gikk, og han tilsto at han ikke hadde reflektert over innvoller og deres oppgaver siden han på ett eller annet tidspunkt mente å ha lært det som liten. Igjen et godt eksempel på at man ikke må lure barn, for noen av dem glemmer å verifisere kunnskapen sin. De tror på alt. Barn er ganske dumme.

"Kvinner har ett ribben mer enn menn"
Teorien hans var at historien om hvordan Gud skapte kvinnen av ett av Adams ribben må ha oppstått fordi menn - sammenliknet med kvinner - mangler ett ribben. Sannheten - at menn og kvinner faktisk har nøyaktig det samme antallet - gjorde ham bare forvirret. For hvordan hadde i så fall bibelhistorien oppstått? Nei, si det.

"Kvinner har ikke adamseple"
I hans hode kan ikke en del av en kvinne kalles opp etter en mann, nemlig. Da jeg lot ham kjenne på mitt adamseple, mente han at jeg antakelig var halvt mann.

*

Etter at jeg var kommet inn på kontoret, der kollegene mine som vanlig mottok meg med oppmuntrende hilsninger og mer eller mindre ektefølt ros, merket jeg at irritasjonen over den tåpelige tårekanalteorien fremdeles var sterkt til stede.

Så jeg sendte en spydig melding:

Svaret kom nesten med det samme. Jeg mistenker at han ventet på meldingen min.

Han hadde åpenbart vært på internett igjen. Det stedet der er ikke sunt for folk som ham.

Så jeg utfordret ham til å finne informasjon som kom fra en respektabel kilde.

Da sende han meg en link til denne. Norsk helseinformasjon. Kvalitetssjekket og greier.

"Tåreapparatet består av en større tårekjertel som ligger innunder øyelokket på utsiden av øyet, en tåresekk inn mot neseroten og en tårekanal som fører overskuddet av tårevæske ned i nesen," skriver skandinavias største helsenettside, Norsk helseinformatikk AS, som dessuten kan opplyse at de er støttet av Sosial- og helsedepartementet og ble etablert i 1996. Man må jo nesten tro på sånt.

Så jeg prøvde meg på en siste krampetrekning:

Men han vant denne runden. Og jeg er bare glad for å ha en så snill, kjærlig, kjekk, smart og heldig mann. Heldig, ja.

Årsrapport

Revisjonen av objektet, Birgitte Syvertsen Frisch, er med dette gjennomført for objektets foreløpig siste leveår. Objektet har vist seg åpen inntil det pinlige, og revisor avleverer med dette regnskapet for objektet på tro, ære og samvittighet, men med frykt for eget liv ettersom objektet hittil ikke har evnet å se konsekvensen av sin skamløse glasnost. Foregående års rapporter kan leses her.

Interne forhold
Også i år har objektets subjekt (aka objektets ektefelle) brukt store deler av hjernekapasiteten på mer eller mindre karakter-drepende beskrivelser av objektet:

• Med det håret ser du ut som en sulten ku.
• Bruk solkrem. Du ser allerede ut som en settepotet.
• Nå er du på tv igjen. Du er en linse-flått!
• Én fordel med så store ører som du har, er at du ikke trenger å heise skuldrene så høyt opp når du er stresset.
• Du ser ut som en frisert puddel.
• Du er favorittfettklumpen min.
• Fryser du? Du ser ut som en ribbet pingvin.
• Hæhæ! For noen solbriller! Fluenes dronning eller møte i blindeforeningen?

Sulten ku spiser en halv liter softis på 12 minutter

Objektet ble krenket av denne teksten.
"Akkurat som jeg skulle ha dårlig samvittighet for å spise denne alene?" 

Internkommunikasjonen har ikke blitt bedre det siste året. Eksempler på dialogen følger:

Objektet (hun): Se! Det er lavvann!
Subjektet (han): Du burde vært meteorolog, du. Eller kanskje heller astrolog. Nei! Monolog!

Objektet (hun): Jeg har flis i begge pekefingrene!
Subjektet (han): Har du plukket deg i nesen eller klødd deg i hodet?

Subjektet (han) *har kjøpt dings som skal finne stendere i vegger og tester den på objektet*: Se! Den slår ut når jeg holder den inntil rompa di! 

Subjektet (hun): Sier du at baken min er en planke?

Objektet: Vitenskapen sier det. Ikke jeg.

Subjektet (han) *knepper objektets bluse i ryggen*: Dette kjennes ut som å pakke en skinke inn i pastfolie!

Subjektet (han) *masserer objektet i hodet*: Her er det ujevnt - en grop! Det må være her bil-kunnskapen skulle vært.

Subjektet (han): Du har noe hvitt i munnviken.
Objektet (hun): Tannkrem?
Subjektet (han): Ser mer ut som papir. Du har sikkert stappet ett eller annet i munnen og ikke rukket å fjerne alt papiret.

Subjektet (han): Jeg er litt lei av den forfyllede hovedpersonen hos Jo Nesbø. Du burde skrive bok om en avholds detektiv med cøliaki! «Hun slang seg ned i sofaen og tok frem en riskjeks ...».

Objektet insisterer på at revisor skal sitere fra en legeundersøkelse der det kom frem at subjektet snorker 1280 ganger pr natt, og revisor aksepterte dette under tvang. Revisor kan imidlertid ikke sette dette funnet i sammenheng med noe som helst. Bortsett fra at objektet muligens sover dårligere som en følge av støy, og at objektet som en følge av dårlig søvn kanskje har et enda dårligere humør.

Eksempel på sms-kommuniaksjon mellom
subjektet og objektet en sommernatt på hytta

Helse, miljø og sikkerhet

Objektet liker Kick. Revisor er ikke glad i overdrivelser, men siden Deli de Luca ved Majorstua t-banestasjon går tom for Kick kun timer etter varelevering, mener revisor det er grunnlag for å si at objektets inntak av Kick virker merkbart inn på Malacos bunnlinje. Og på objektets livlinje.

Dagsforbruket

Whiskey (hund) og Kick

Objektet forurenser stadig mindre grunnet innkjøp av el-bil. El-bilen er imidlertid bare nok en ting i verden som benytter anledningen til å være frekk. Mener objektet.

Se under for forstørrelse av fornærmelsen

"Adjøss til deg også!"

Objektet har dessverre en tendens til å ta ting i overkant personlig. Et skilt som dette bidrar kun til objektets trang til å be lover og regler om å dra dit de kom fra:

Men å stå og rope "Stopp sjæl, ditt schtøgge blyanttryne!" er bare teit

Innkjøp av nullutslippsbil har fått objektet til å bli høy på seg selv og sin moralske overlegenhet: 

"Se! Jeg er JESUS!"

... og selveste fruen fra havet!

Det er imidlertid ingen grunn til å være overlegen. Karma sørger som regel for å holde sånne jævler nede. I objektets tilfelle brukte karma et hotell i Canada som redskap. Objektet fikk tildelt verdens minste hotellrom bare på faenskap:

Du er her

Investeringer

Objektet er svært dyrt i drift. (ref også forrige kapittel)

Objektet mener det er en grov synd at disse ikke
ble anskaffet samtidig som ringen de hører til

Revisors avsluttende beretning

Objektet har - takket være en særdeles kreativ 50-årsdagsgave - dokumentert sin tilstedeværelse på jorden i løpet av siste år. Objektet har blitt foreviget av en ekte fotograf. Denne opplevelsen sitter fremdeles dypt i objektet. Den var rystende.

Vind i håret og vann i knærne

@studiowangberg

Ikke bare ble det dokumentert at objektets øyne har så ulik størrelse at Frankenstein ruller siklende rundt i graven sin, men objektet oppdaget til sin skrekk at det finnes ukjente muskler i ansiktet. Også kalt "smilemuskler". Objektet sammenlikner smiling med armhevinger. Det er det hittil ingen som har gjort, og revisor tror at det ikke vil bli en populær treningsmetode selv om det åpenbart virket utmattende på objektet.

Objektet har nå en fantastisk mulighet til å endre det sure trynet sitt - muligens også få seg et pokeransikt som ikke til enhver tid avslører hva objektet mener om sine omgivelser:

Her prøver objektet på looken "nøytral/vennlig"

Det gikk ikke

Revisors anbefalinger for det kommende året er:

• Tren. Ikke bare musklene i ansiktet.
• Ikke bruk kollektivfeltet bare fordi du kan.
• Kjør mer kollektivt.
• Spis færre Kick.
• Spis mindre av alt.
• Bruk ull innerst.

Ringshaug, 3. juli 2019

Do's and don'ts på sykehus

Jeg har ligget på sykehus. Med nyrestein. På et firemannsrom.

Jeg likte ikke folk før, og jeg liker dem enda mindre nå.

*

Eller - det er ikke helt korrekt. Dessuten var én av de andre pasientene skikkelig hyggelig, og en annen hørte jeg nesten ikke noe til. De to andre lever bare fordi jeg er et anstendig menneske som ikke er så keen på å bevege meg for mye når jeg har 1) store smerter, 2) er dopa, 3) er nyoperert og/eller 4) henger fast i diverse ledninger via nåler i armen min.

Du kan bli lagt inn på et sykehus når som helst. Jeg håper ikke du blir det, men hvis du skulle være så uheldig - eller heldig, ettersom hvordan man ser på livet - vil jeg hjelpe deg slik at oppholdet ditt blir så bra som mulig.

Når du blir innlagt, får du som regel en sånn i hånden. Det er ikke vondt.

For det første: Ikke drep noen
Det er ikke lov, og du kommer ikke til å føle deg så bra etterpå som du tror når du ligger der og ergrer deg over folk som snorker.

Det kan være fryktelig fristende å dra til noen som - la meg ta et eksempel fra virkeligheten - har holdt deg våken en hel natt og ca klokken halv åtte drar opp telefonen for å fortelle alle venninnene sine at hun har sovet såååå godt og at hun ikke har hørt én eneste lyd fra de andre på rommet.

Ikke slå. Ikke drep noen. Du kommer sannsynligvis til å angre.

For det andre: Bruk ørepropper
De hjelper ikke alltid (faktisk kan de fungere som forsterkere i noen tilfeller) men når man er på sykehus er alt som får tiden til å gå bra, og det tar ganske lang tid fra du drar i snoren til en sykepleier kommer inn. Det tar også ganske lang tid å forme øreproppene til noe du klarer å stappe inn i øregangene.

Er du heldig har den gamle kjerringa dødd i mellomtiden. Sånt skjer.

For det tredje: Ta parti
Hvis du opplever at to av de du deler rom med begynner å krangle, så ikke hold deg nøytral. Nøytralitet kan hjelpe den verste av de to til å vinne. Husk det. Alltid. Dessuten er det en søt hevn å holde med den du liker minst dårlig.

For det fjerde: Spør om hjelp
Hvis du for eksempel ligger ved siden av et snobbete hespetre som åpenbart er en oppmerksomhetssyk hypokonder, og som etter to oppfordringer fra deg ikke skrur av lyden på mobilen, er det lurt å ringe i snoren du har ved sengen og be sykepleieren som kommer inn om å bistå.

Du kan bruke min replikk, den virket ganske bra: "Du, nå har jeg sagt ifra til hun som ligger i nabosengen to ganger om at hun må skru av lyden på mobilen sin MEN HUN VIRKER VELDIG SENIL SÅ JEG TROR IKKE HUN FORSTO HVA JEG SA."

For det femte: Be om mer dop
Smerteskalaen går fra 1 til 10. Du bør greie å leve med alt under 3, jeg går på jobb med alt opp til 6 og hvis jeg begynner å grine, ligger jeg sannsynligvis rundt 8. For meg er 10 nyrestein og migrene, sterkt lys, røyklukt og to kjerringer som breker omtrent like høyt mens de snakker om fargen på slimet den ene hoster opp.

Sykepleieren som kom inn og så meg vri meg i smerter under disse sammenfallende omstendigheten var kjapp i oppfattelsen. Hun ga tre ordre: A) Lukk igjen gardinene, B) Gå ut på gangen hvis du har besøk og C) Få mer morfin hit. Nå!

I det morfinen slo inn oppfattet jeg at den slimhostende kjerringa protesterte mot å dra for gardinene for hun ville se solen (tenk Ibsen), og at hun i alle fall nektet å flytte seg og besøket sitt en millimeter, for nå hadde de jo akkurat kommet tilbake etter en lang og avslappende røykepause. Både den innrøkte kjerringa og besøket hennes mente det var andre som burde ta hensyn, og jeg hørte meg selv rope "Kom hit så skal jeg banke det slimete trynet ditt flatt, din syfilisbefengte rotte!" men siden ingen kom ble de enten veldig redde eller så hørte de bare en masse snøvling.

For det sjette: Hold kjeft
Når du våkner opp fra operasjonen er du ikke så klar i hodet som du tror. Ditt første instinkt bør derfor være å holde meningene dine for deg selv. Det kan nemlig være ubehagelig å huske bruddstykker av samtaler du har hatt med leger og andre på postoperativ avdeling.

Jeg har for eksempel lurt fælt på hvorfor jeg snakket så mye om NRK-serien Le Bureau, og husker veldig godt at jeg følte meg på topp rent intellektuelt da kirurgen min kom bort for å forklare om inngrepet jeg akkurat hadde våknet fra. Han sa at han hadde greid å fjerne steinen, men at de måtte etterlate noe han kalte en stent som skulle holde veien åpen fra nyren til blæren. Da jeg forsøkte å oppsummere den eleverte samtalen vår ved å si "Så du har rett og slett satt urinlederen min under administrasjon", klasket han hånden i pannen, sa noe til en sykepleier og gikk.

For det sjette: Ikke vær flau
Du vil få spørsmål om du har tisset, og du vil få spørsmål om eller når du sist hadde avføring. Du blir til og med oppfordret til å prompe hvis du har blitt operert i magen, for da pumper de opp magen din med gass for å se bedre hva de driver med. Gassen må ut, og tro meg: Du vil ha gassen ut. Du kommer til og med å få vondt i skuldrene av all gassen du får i deg. Promp under dyna og husk at de som høres som regel ikke lukter.

For det syvende: Pass på at kateterslangen ikke er tett
Kateter, ja. Første gang jeg hørte at de hadde tenkt å stappe et kateter inn i urinrøret mitt var jeg sikker på at jeg var kommet et sted der de skulle eksperimentere på meg, og at familien allerede hadde fått vite at jeg var død.

Kateter i sykehus-sammenheng er imidlertid et tynt rør som føres opp gjennom tissen din. Jeg vet. Det skal egentlig ikke noe opp der, men det er i det minste ikke et slags skrivebord de bruker, for det hadde vært veldig uhensiktsmessig.

Når du ligger der med en slange ut av tissen, kan du bare slappe av. Du trenger ikke gå på do. Du vil ikke engang merke at du må på do, for i stedet for at urinen langsomt fyller opp blæra, risler den bare videre ned i en pose som henger på sengen din. Kateter er Universets måte å fortelle deg at du kan ta en pause. Bruk pausen til å hvile, for snart skal noen røske kateteret ut av deg.

Hvis det imidlertid bli en brett på den slangen eller at den av annen grunn ikke klarer å føre urinen ned i posen, vil urinen fylle opp blæra uten å ha noe annet sted å gå. Da vil du kjenne at blæra prøver å revne, at hele buken din prøver å avlaste uten å klare det og da har du plutselig en hel mage som blir desperat etter å bli kvitt fluidumet der inne. Sånt gjør vondt. En 7'er vil jeg si.

For det åttende: Dekk deg til
Noen ganger må man ut å gå litt. Det er anbefalt for alle som er operert: Få igang blodpumpa, ellers kommer blodproppene til å stå i kø.

Hvis du må ut og gå, så ta på deg badekåpen du blir tildelt (eller dine egne klær). Den korte sykehusskjorten dekker nemlig ikke alle like godt. Spesielt ikke hvis du går bøyd. Og svært mange av dem som ligger på sykehus går mer eller mindre bøyd de første gangene de er på beina.

Regelen er: Hvis avstanden mellom hodet ditt og gulvet er mindre enn den normalt er, er det sannsynlig at rompa di får en mer fremtredende rolle.

Så: Dekk. Deg. Til.

For det niende: Ikke vær en jævla rasist
Hvis du fra før er en snobbete, oppmerksomhetssyk, selvopptatt hypokonder, så ligg stille og hold kjeft. Det er bare flaut når du begynner å snakke engelsk til en sykepleier fordi hun er mørk i huden fordi du trodde du "våknet opp på landstedet vårt, og der er det så mange utlendinger". Det hjelper ikke når du prøver å ro deg inn igjen ved å spørre "Men hvor er du fra, da lille venn, for du er jo ikke fra Norge".

Hvis du ligger ved siden av en sånn idiot, så minn deg selv på første punkt: Ikke drep noen. Selv ikke med en pute.

For det siste: Ikke fornærm dem som hjelper deg
Etter et par komplikasjoner natten etter operasjonen måtte Aker kalle inn ansatte som hadde hjemmevakt til å betjene CT-maskinen. Jeg ble trillet gjennom ganger, over dørstokker og inn og ut av heiser. Ved én anledning ble ikke urinposen med da sengen min trillet videre, og det var jeg som merket det først. Gjett hvordan.

Vel fremme ved nattens CT-session fant de ut at døren som var bred nok til å trille en seng gjennom var ødelagt, så jeg måtte gå fra gangen og inn gjennom et par rom. Jeg reiste meg tappert opp og var forberedt på å få gjort dette raskt. Jeg holdt urinposen i den ene hånden og samlet sykehusskjorten sammen med den andre. Da så den ene sykepleieren at jeg var NAKEN nedentil, og for min egen del måtte hun for alt i verden finne noe jeg kunne ta på meg.

Hun løp rundt som en hodeløs høne, mens jeg satt og ropte "Det gjør ikke NOE for meg, hvis det ikke gjør noe for dere. Vi er helt alene her. Alle andre sover!". Sykepleieren kom tilbake med et fortvilet uttrykk i ansiktet. Hun hadde ikke funnet noe hun anså som passende for meg. Ingen truse, ingen CT, liksom.

Jeg begynte å bli lei av å være våken, og jeg var veldig lei av å ha vondt. Det eneste som sto mellom meg og en forklarende diagnose, var 20 meters gange med litt trekk i de nedre regionene. Men de sykehusansatte var livredde for å utsette meg for noe jeg i ettertid kunne komme på at var krenkende.

"HØR! HER!" brølte jeg til slutt, "Hvis dere ikke har sett en naken dame-tiss har dere ikke lang nok utdannelse!". I ettertid ser jeg at jeg kunne brukt andre ord og innestemme, men du må være forberedt på at ikke alle tror du er like oppvakt når du ser sånn ut:

*

Jeg har muligens blitt enda mer misantropisk enn det jeg var, men jeg er mye mer imponert av sykepleiere, leger, portører, rengjørere og hjelpepleiere. Tenk så mye rare folk de må forholde seg til! Hver eneste dag på jobb må de trøste, tørke, stikke, kutte, lytte, forstå, mekle, forklare ... de må se oss på vårt verste og likevel gjøre sitt beste.

Jeg håper de slipper å se deg. Eller meg. Og at de som vil får fri til jul.

Gullfisken i mitt hode

Legens ansikt var uklart. Hun liknet en av englene som søndagsskolelærerne plasserte rundt Jesus på flanellografen. Jeg ble mer og mer sikker på at det var en glorie hun hadde rundt hodet, men så har jeg også alltid vært en sånn som tror at det er fasiten som er feil når den ikke stemte med det jeg hadde funnet ut.

Hun hadde ikke glorie, hun var ikke engel, men hun var en svært bekymret lege.

- Så her er du, på valgdagen og alt, sa hun vennlig.

- Jeg er bare litt svimmel, jeg blir snart bra, og jeg har forhåndsstemt, sa jeg og glippet med øynene. Lyset var plagsomt sterkt.

- Ok, beskriv følelsen for meg, da, sa hun.

*

Her er et råd: Hvis du ikke er 100 prosent sikker på at hjernen er koblet til snakketøyet, så ikke beskriv hvordan du føler deg når du sitter foran en lege.

Nå må du ikke misforstå - du skal alltid være ærlig med legen din - men hvis du er som meg, og har et litt for rikt indre liv, er det ikke lurt å gjøre legen usikker på om han eller hun skal sende deg til nevrologisk avdeling eller til lukket avdeling.

*

- Det skvalper i hodet når jeg beveger det, begynte jeg. - Det er akkurat som det er en forsinkelse: Det som er inni hodet trenger liksom litt tid på å komme seg av gårde til der resten er. Tenk deg at du flytter en bolle med vann. Du må gjøre det forsiktig og la vannet følge med i sitt eget tempo, og når du skal sette fra deg vannbollen, må du bremse langsomt ned ellers skvalper det over. Sannsynligvis har vi å gjøre med flere fysiske lover, men én av dem er "det som er i bevegelse, vil være i bevegelse". Skjønner?

Jeg åpnet øynene så vidt for å sjekke at hun forsto meg. Men glorien, det litt uklare lyset hun omga seg med, gjorde det umulig å tolke uttrykket hennes.

- Det er akkurat som å ha en gullfiskbolle inni hodet, bablet jeg. - Ikke bare det, men jeg synes faktisk at jeg kan kjenne gullfisken som svømmer rundt og rundt og rundt og rundt og rundt .... Hei! Nå nappet den litt i øyeeplet mitt. Innenfra! Herregud, tror du gullfisk spiser menneskeøyne?

På dette tidspunktet var jeg så svimmel at jeg gratulerte meg selv med å ikke falle ned fra stolen. Beskrivelsen av gullfiskens liv inni hodet mitt bidro definitivt til at svimmelheten tiltok.

Jeg begynte å tenke på om det å ha en gullfisk i hodet på noen måte kunne påvirke hukommelsen - at jeg kunne bli smittet av gullfiskens korte korttidsminne - men så husket jeg at det bare er tull at gullfisker opplever verden på nytt etter bare én runde i bollen. Jeg ble litt lettet.

- Jo, også én ting til, sa jeg.

Legen sa ikke noe. Jeg antok at hun noterte.

- Du vet sånne oransje-røde gummi-sugekopp-greier med treskaft som man brukte når sluket var tett? Tenk deg at jeg har én sånn over hvert øre. Trykket de lager, er skikkelig plagsomt. Det er akkurat som jeg er under vann.

- Og det kan jo stemme med den gullfisken, la jeg til.

*

Legen tok en telefon, og de neste timene er litt uklare for meg. Jeg husker at jeg lå i en seng på Ullevål, og at det var en evig strøm av hyggelige folk i klær som kan vaskes på 95 grader som insisterte på at jeg skulle håndhilse.

- Hei, jeg er Trygve, sa han som ga meg mitt helt personlig tilpassede plastarmbånd.

- Hei, jeg heter Audun, sa han som la inn en plastslange i armen min "til kontrastvæske og smertestillende".

- Hei, jeg heter Siv, sa hun som tok blodprøver av meg.

- Hei, Knut Arild her. Jeg kan følge deg på do hvis du vil.

- Hei, hvis du trenger noe, er det bare å dra i snoren, så kommer jeg, sa Trine.

- Jonas her, jeg skal kjøre deg til CT.

- Vi fant ingen ting på CT'en av hodet ditt, sa dr. Erna. - I alle fall ikke noe som ikke skal være der, la hun til.

Jeg må si jeg satte stor pris på den presiseringen.

- Du har et godt hjerte, sa Bjørnar, men da jeg spurte om han kunne signere på det, ble han feig og sa at det selvsagt bare var resultatene av EKG som var gode, og at det ikke sa noe om hvordan jeg var som menneske.

Rasmus stakk hodet inn og sa "Så trist at du ligger her i stedet for å stemme!". Men da jeg sa at jeg alltid forhåndsstemmer NETTOPP på grunn av uforutsette omstendigheter som dette, virket det som han ble litt snurt. Jeg avskrev ham som litt rar.

*

Jeg fikk rom og seng, og etter noen timer gikk svimmelheten over til en hei dundrende skallebank. Jeg dro i snoren, og inn kom en som kunne vært Trine. Eller Jonas.

- Jeg vil hjem, informerte jeg.

- Da må jeg snakke med legen, og hun kommer til å be meg om å overtale deg til å bli, sa Trine-Jonas.

Forslaget mitt om at vi kunne kutte minst et ledd i den beslutningsprosessen, gikk gjennom, men før noen ville hjelpe meg med å få ut plastslangen i armen, måtte jeg undertegne på at jeg "mot legens anbefaling" skrev meg ut på eget ansvar.

- Det eneste jeg trenger er en taxi og utgangsdøren, sa jeg og takket for forpleiningen som besto av to paracet og ett glass vann.

*

Jeg kledde på meg mens jeg lengtet etter mitt eget mørke, kalde soverom. Gullfisken hadde blitt til en liten gnom som febrilsk prøvde å bryte seg ut av hodet mitt med en overdimensjonert slegge. "Stygt kledd er du også, din jævla dverg!" mumlet jeg mellom sammenbitte tenner. Trine-Jonas snudde seg forskrekket. "Jeg mente ikke å si dverg! Jeg mente kortvokst!" sa jeg. Det så ikke ut til å hjelpe.

Mens noen bestilte en taxi, satt jeg ytterst på sengekanten (som for å bevise at jeg ikke hadde noe i den sengen å gjøre) med håndvesken på fanget mens jeg myste mistroisk på alle som gikk forbi.

Bjørnar kom inn. "Er du Frisk?"

Jeg sa at jo, da. Jeg var i alle fall ikke syk nok til å oppta en sykehusplass sånn på en helt vanlig mandag. Bjørnar gransket meg opp og ned. "Det er bestilt en taxi til Birgitte Frisk. Er det deg? Taxi-sjåføren er her for å hente deg", sa han.

- Du hadde ikke tysk på skolen, du, fniste jeg. - Det er Frisch. Med schhhhhh-lyd.

*

Det er alltid like morsomt når folk i hvite frakker kaller meg Frisk i stedet for Frisch. Ok, nesten alltid like morsomt.

Bjørnar var på vei til å ringe noen som kunne autorisere elektrosjokk, men han valgte heldigvis å slippe meg ut. Papirarbeidet skremte ham, tippet jeg.

*

Den eldre pakistanske taxisjåføren ventet på meg mens jeg sjanglet mot heisen. Han sørget for at døren var forsvarlig lukket og for at setebeltet var trygt festet, før han varsomt kjørte meg hjem. En tur på omtrent syv minutter.

Dette var en mann som hadde tatt vare på nyutskrevne kjerringer før! Han slo radioen over på rolig klassisk musikk, dempet lyden og sjekket tilstanden min for hver hundre meter. Han kjørte så pent at selv min gamle kjørelærer, tyske Eggerdink, hadde vært fornøyd.

- Trenger du kvittering? spurte han med lav, behagelig røst.

Jeg takket nei så pent jeg kunne, sa takk for meg og fikk et strålende "God forbedring!" tilbake. Man kan jo bli frisk av mindre.