Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

torsdag 3. juli 2014

Årsrapport

Birgitte Frisch - også i år kalt "objektet" er også i år ett år eldre enn i fjor, selv om det ikke ser sånn ut. I dag er hun 45 år, i morgen er hun 46 år.

I dag ser hun ut som hun er 106 år, og i morgen er det bare fantasien og evnen til å tenke i store tall som setter grenser.

*

Hun er imidlertid blitt klokere. Og mer empatisk. Hun har gått på et par smeller. Rent faktisk.

Det medførte en tur til optiker Krogh og en regning på en del tusen, men brilleparken er utvidet til fem par, og det synes objektet innerst inne er nokså kult. Vi minner om at objektet også synes det var kult å få regulering og briller på samme dag som tenåring, så objektets definisjon av hva som er kult skiller seg vesentlig fra hva andres oppfatning av hva som er innenfor og hva som er langt utenfor.

Objektets solbriller fortjener et eget kapittel i denne årsmeldingen, men ettersom revisor ikke har klart å bringe på det rene om det er et myndighetskrav å rapportere om utenomjordisk aktivitet, får det holde med et bilde som sier mer enn tusen ord.



Objektets markedsverdi fortsetter å synke. Etter press har objektet blitt tvunget til å innrømme at hun aktivt har oppsøkt byggeplasser i håp om å bli plystret etter, men folk plystrer visst ikke lenger.

Hun har til og med oppsøkt byggeplasser iført kort kjole, men sist gang hun gjorde det, kom en av arbeiderne løpende etter henne med en sort plastsekk og tilbud om å forlenge skjørtekanten med plast og gaffatape, så det kommer objektet ikke til å gjøre igjen.

Dagen etter fikk den arbeidsplassen et overraskende besøk av arbeidstilsynet.

*

Ikke uventet er det heller ikke i år registrert kundetilfredshet. Revisor var helt sikker på at den var forsøkt målt, men papirene må ha blitt borte ved en inkurie. Et annet alternativ er at den var så liten at den ikke var målbar.

Objektets åpenhet har holdt seg stabilt svært høy i perioden, med unntak av at hun ikke lenger får legge ut bilder av sin mann - særlig ikke når han sover. Hun får heller ikke fortelle hvilke lyder han lager når han sover. Dette synes objektet er sterkt urettferdig, og hun søker daglig å omgå regelverket.

Hun var i ferd med utarbeide en klage til menneskerettighetsdomstolen i Haag og til UN Women, inntil hun forsto at begge disse institusjonene hadde et par andre og viktigere ting å ta seg av. Faktisk er møtet med UN Women og Zainab Bangura det viktigste som har skjedd henne i perioden. Man kan godt kalle det en oppvåkning.

*

Objektet blir enkelte ganger belønnet for sin ærlighet, og oppfordrer derfor alle andre til å gjøre det samme. Altså være ærlige. Etter en tur til Uniten nylig der hun gikk aldeles amok med plastkort, gikk hun lydig på rød sone i tollen og tilsto sine synder.

Tolleren så på henne med medlidenhet, snakket lavt sammen og sa "du kan gå". Objektet trodde nesten ikke sine egne, enorme ører og ble bare stående og glo inntil budskapet ble gjentatt to ganger til. Da snublet objektet ut og så seg om etter skjult kamera.

Det kan fremdeles hende at det kommer på en TV-skjerm nær deg i nær fremtid.

*

Objektet har blitt tøffere i løpet av året. Man skulle nesten ikke trodd det var mulig, og mange ville kanskje mene at det grenser til idioti, men dem om det. Objektet har forbedret livene til opptil flere medmennesker ved å lede dem inn på den smale vei og dessuten tatt grep om eget liv ved å for eksempel kun shoppe det som strengt tatt er nødvendig.

Noen vil sterkt motsette seg den siste påstanden, men revisor vil med påholden penn og armen vrengt bak ryggen, minne om at dette er et offisielt, revidert dokument og be dem ta rennafart og holde kjeften sin.

*

For likevel å gi et eksempel på at shoppingtendensen har tatt et steg tilbake fra i fjor, vi vi her beskrive en fersk hendelse fra et prøverom i det fasjonable Bloomingdale's i New York for bare en liten uke siden:

Objektets private og designerte shoppingassistent, Amanda, hadde svettet seg gjennom et lite tonn med klær fra Ralph Lauren da objektet endelig sa "Yes, please, den buksen der og et utvalg av de genserene i ulike farger kan kanskje være aktuelle".

Amanda var fra seg av lykke, spesielt siden objektet allerede bar på poser fra eksklusive merker og dermed enten ga uttrykk for å ha innmari mye penger eller å være raka fant. Amanda håpet åpenbart på det første.

*

Da objektet fikk på seg buksen og så at hun enten var utsatt for et trollspeil eller hadde gått ned fem kilo siden siste titt i speilet, ble hun så fornøyd at hun ropte på Amanda for å få ros. Og Amanda var ikke den som sparte på rosen.

Tvert om. Amanda ga tydelig uttrykk for at det i hele Bloomingdale's levetid ALDRI hadde vært NOEN som hadde kledd en bukse så godt som objektet. Amanda ropte til og med på kollegene sine og minst tre av dem sto og ojet seg over den lange, slanke modellen fra Norge som sto foran trollspeilet.

Helt til modellen snudde seg og fikk se seg selv bakfra.

Buksen, som var av lin, var nemlig av svært tynn lin. Og tynn lin har det med å være en smule gjennomsiktig. Og selv om objektet ikke har mange regler i livet sitt, har hun én regel hun ALDRI fraviker (i perioden): Hvis den føflekken som ser ut som Australia inkludert New Zealand på høyre rumpehalvdel synes gjennom klærne, så ikke kjøp dem.

*

Dermed ble det ingen provisjon på Amanda, og objektet ble så forvirret over alt oppstusset at hun gikk og kjøpte et par sko i stedet.

Da hun betalte og skoselgeren sa "You know ... Tyra Banks has the same pair of shoes ..." kjente objektet at planetene sto på linje igjen, og hun følte seg i så stor grad i vater at selv en taxitur til flyplassen med Speedy Gonzales på syre ikke tok fra henne roen. Men hun tipset ham ikke. Det fikk være grenser. "Jeg reiser på statens regning," sa hun surt. "Besides - you nearly had me killed, din jævla vattnisse!"

Objektet sine


Tyra sine

Når det gjelder banning har objektet faktisk blitt litt bedre siden forrige periode. Årsaken er ukjent.

*

Objektet forurenser ikke det ytre miljø, men har en tendens til å å forurense det indre miljø, da med tanke på lyd. Dersom noen har noe å utsette på lukt eller andre forurensende faktorer kan de sende et postkort til følgende adresse: (husk å skrive noe lurt her, Sintef, eller noe).

*

Objektet har ikke oppfylt ett eneste av forrige periodes mål og anses dermed ikke for særlig vellykket. Objektet anbefales igjen å ta reven i et annet segl hvis det er det som skal til. Revisor gir faen, for å være ærlig.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar