Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 17. mai 2014

Den frie viljen

Vi har det godt, vi som lever i Norge. Det håper jeg du har reflektert litt ekstra over akkurat i dag. Kanskje sitter du nå og forbanner ett og annet gnagsår, og jeg skal ikke på noen måte bagatellisere det, men ... eller jo, det skal jeg likevel, for hvis et gnagsår er det største problemet ditt, er du kjempeheldig.

*

Nå kan det selvsagt hende at du bor i Norge og ikke er verken rik eller frisk. Det er dumt. Men du har det statistisk bedre enn om du var syk og fattig og bodde i la oss si Nigeria eller Afghanistan.

Ikke minst har du stemmerett og stort sett kan du få lov til å gjøre hva du vil. Så lenge du ikke plager andre.

Du har til og med lov til å plage andre bitte litt, virker det som. Som for eksempel hvis du er inne i den russebussen som står rett under meg akkurat nå.

Jammen spiller du og vennene dine høy musikk. Jeg håper bare at du ikke er døddrukken og at du har hørselsvern, for jeg håper at du skal leve lenge i landet, og ikke minst at du skal jobbe slik at du kan betale pensjonen min når jeg blir gammel.

Det er forresten omtrent tre kvarter til hvis du ikke snart skrur ned den musikken.

*

For min del har dette vært den beste 17. maifeiringen ever. Du snakker om frihet! Planen var enkel: Jeg skulle ligge på verandaen og sole meg. Punktum.

Den ble litt ødelagt av at jeg våknet klokken elleve og at det var en smule skyet resten av dagen, men den ble forbedret av at min yngste sønn dro på 17. maifrokost før jeg våknet, og at min mann løp i timesvis rundt i Nordmarka. Min eldste sitter med nesen i en eksamensbok i et annen land og husker neppe at det er noe å feire her hjemme.

*

Innimellom - et par ganger i året, kanskje, stopper jeg opp og spør meg selv "hva vil du aller, aller helst gjøre akkurat nå?". Det gjorde jeg i dag.

Svaret var litt overraskende, for jeg trodde jo virkelig at toppen av lykke var å ligge på magen med Jo Nesbø. Boken hans, that is.

Men nei, da. Fru Frisch hadde lyst til å gjøre rent. Hva gir du meg? På selveste 17. mai hadde dama en lengsel etter støvsuger og kluter. Du snakker om å være fri fra sosiale konvensjoner.

Så da ble det rent. Hurra for den frie viljen. Og for dem som lar oss beholde den.

Lenge leve!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar