Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

fredag 7. november 2014

Dronepiloten

Jeg sto inne i garderoben min og pakket ut av bagen min da jeg hørte snakkelyder.

- Er det meg du snakker til? spurte jeg
- Kom! var svaret.

Jeg visste at det ikke var fare for død eller alvorlig sykdom, så jeg gjorde meg ferdig med utpakkingen.

- Kooooom! ropte min mann.
- MÅÅÅÅ jeg? skrek jeg tilbake.

- Jaaaaa! Du må se på dronen min!
- Hold grisepratet ditt for deg selv, jeg er opptatt! skrek jeg tilbake.

Men jeg kunne jo ikke bli stående i garderoben hele kvelden, særlig ikke ettersom jeg akkurat hadde kommet hjem fra jobbreise. Når man kommer hjem fra jobbreise bør man sørge for kvalitetstid med familien og helst ha med gaver, men jeg hadde ikke med en sjokolade engang.

*

Det med reising og manglende gaver er helt bevisst. Da jeg var barn, hadde min far nesten 250 reisedøgn i året, og hver gang han returnerte var det et gavedryss uten like. Etterhvert gledet vi oss mer til gavene enn til at han kom hjem, og da det gikk opp for mine foreldre, ble gavekranen skrudd igjen.

Jeg vil ikke ta fra familien gleden over at jeg kommer hjem til dem. Det ville vært på kanten til slemt.

*

Jeg gikk ut i stuen.

- Se! oppfordret han og holdt noe som liknet på et kontrollpanel i hendene. Det var et kontrollpanel. I alle fall hadde det vært det i hendene på noen som kunne kontrollere panelet.

Dronen lettet fra bordet .... tok rennafart og krasjet rett i vinduet.

Jeg antok at det var et fluktforsøk.

- Ta. Den. Greia. Med. Ut. Med. En. Gang! sa jeg og tenkte på hva som hadde skjedd med kunsten på veggene hvis den lille myggen hadde krasjet med bildene i stedet for vinduet.

Greia ble tatt med ut.

Og så kom både greia og mannen hjem. Omtrent like knuste.

Mannen hadde heldigvis bare knust stolthet, men dronen hadde blitt overkjørt, stakkars. To ganger til og med.

Det eneste som er forskjellen på gutter og menn er prisen på leketøyet deres.

En forhenværende drone

4 kommentarer:

  1. Jeg ville priset meg lykkelig over utfallet, sånn med tanke på at man ikke kan stole på menn og deres leketøy. Jeg ville dødd av hjerteinfarkt og det som verre er om den plutselig hadde kommet flyvende mens jeg stod i dusjen - aken, uten briller, ingen slagvåpen. Huff, tenke seg til.

    God helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg trodde også at faren var over da vraket kom hjem, men tror du ikke han har én til på lur! Vurderer sivil ulydighet.

      Slett
    2. Lett, jeg skriver under på oppropet, og rød som jeg er går jeg gjerne i tog også! Mannfolk og leker ...

      God blogg, forresten, jeg trekker stadig vekk på smilebåndet, av både gjenkjennelser og frykt for hvordan jeg blir når jeg blir voksen.

      Slett
    3. Å være voksen er veldig vanskelig. Det er grunn til å grue seg, man dør jo av det, for pokker!

      Slett