Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

torsdag 10. desember 2015

Matriarken

Jeg har brukt en av fridagene jeg må ta ut før jul på å besøke min mormor (aka Mor) i Sandefjord. Hun blir 96 år i februar, og er muligens laget av flint. Hun er beinhard.

Da jeg kom, kommenterte jeg antrekket hennes. Hun sto der i en mørkeblå, smal bukse, en matchende, sporty vest og en lys, høyhalset genser i myk ull.

- Jøss, så stilig du er da, sa jeg og skulle ønske at jeg hadde sminket meg.

Det er tøft å være 47 år og begynne å føle på at man ikke lenger er så fresh som da man var 25. Det er ekstra tøft når man føler seg sliten sammenliknet med en som blir 100 om fire år.

*

Hun ville absolutt ikke være med på at hun verken var pen i tøyet eller at hun så uforskammet frisk ut. Jeg bøyde meg ned for å ta av meg skoene og kjente ryggen protestere på halvannen times bilkjøring.

- Kan jeg by deg på noe? spurte den perfekte vertinne og dyttet meg mot stuen.

Det er godt mulig hun synes jeg var litt treg. Jeg svarte at jeg ikke trengte verken vått eller tørt, i frykt for at hun skulle slite seg ut.

*

Vi hadde en lang prat om verdenssituasjonen, familien og helsevesenet. Hun opplyste meg om det siste innen lokalpolitikken og unnskyldte seg for at hun ikke var helt oppdatert, for dagens avis lå fremdeles uåpnet ved siden av henne sammen med iPaden.

- Er du på nett? spurte jeg, men det var hun ikke, for padda var tom for strøm. Jeg tilbød meg å finne ladekabelen som visstnok skulle befinne seg på kjøkkenet, men der lå bare PC-kabelen.

Hun fikk seg PC da TV Norge gikk over til kun å sende favorittserien hennes på nett.

- Nei, nå husker jeg det! Den ligger på soverommet! ropte hun og spratt opp av stolen.

Jeg mistenker at hun lot meg hjelpe seg med å lade opp iPaden bare sånn at jeg skulle føle at jeg bidro.

*

Min tante kom innom da hun var ferdig på jobben.

- Har du fått deg noe middag? spurte hun omsorgsfullt.

Mor sa at hun skulle varme opp en ribbebit litt senere.

- Husk å slå av platen når du er ferdig, formante min tante.

- Ja, da! svarte min mormor litt irritert.

- Jeg har stekt ribbe siden før du ble født, mumlet hun og ba min tante slutte å koble fra diverse elektriske duppeditter.

- Det er så irriterende! Jeg må åle og krype de underligste steder for å få på strømmen igjen! Da velsigner jeg deg i høye toner, kan du tro! sa hun.

Dama kan banne også. Er de rart hun er forbildet mitt?

- Kom og sett deg her. I denne stolen er det plass til to små rumper, sa Mor.
Mulig det, men det var bare plass til en halv Birgitte-rumpe.



På det neste bildet fikk hun ha stolen for seg selv.

4 kommentarer:

  1. Så heldig du er som fortsatt har en bestemor og så flott hun er!

    SvarSlett
  2. Synes dere var flotte begge to! Du har kult dna inni deg, herregud du kommer til å rocke gamlehjemmet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke så sikker på det med gamlehjemmet (la meg bo hjemme!). Dessuten har hun og døtrene hennes brukt opp de gode genene. Jeg er et vrak sammenliknet med dem.

      Slett