Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

mandag 11. mars 2013

Forklaringen. På nesten alt.

Jeg har snakket med min mor.

- Du? Husker du hvilket barne-tv jeg så på da jeg var veldig liten?
- 'Den mystiske mannen', kom det kontant tilbake.
- Hæ? Det kan jeg ikke huske et døyt av! Hva var det?

- Å, det var kjempeskummelt, men alt jeg husker er en tynn, rar mann.

*

Plutselig så jeg for meg en hakeløs, mørk og dyster figur med oppbrettede jakkeslag og hatt. Jeg grøsset, og så at hårene jeg ikke har på armene reiste seg.

*

Flere minner strømmet på:

- Da vi bodde i Stavanger kan jeg huske at jeg ville rømme. Jeg hadde pakket en liten, rød pappkoffert og sto i første etasje og ropte at jeg gikk. Husker du det?
- Det er det jeg har hatt mest dårlig samvittighet for i hele mitt liv! At vi ikke kom og hentet deg!

Jeg unnlot å gratulere henne med det, og spurte bare om hun husket hvorfor jeg ville dra.

- Vel, du var sikkert sint. Du var jo ganske sint på den tiden.

Jeg spurte ikke hvor lang tidsperiode hun mente, for det svaret trenger jeg ikke. Man skal være kresen på hvilken informasjon man ønsker velkommen i hodet sitt.

- Hvorfor var jeg sint? Husker du det?
- Det var nok ett eller annet du ikke fikk.

- Så vi snakker ren materialisme, altså.
- Ja, selvsagt.

*

Jeg er skadet. Det kan være NRKs ukritiske program rettet mot små barn tidlig på 70-tallet, men like sannsynlig er det at mitt sjelsliv har tatt skade av at ingen voksne tok meg på alvor da jeg desperat brukte det kraftigste tiltaket en fireåring kjente til.

*

- Når fikk vi TV?
- Vi har hatt det så lenge du har levd. Husker du ikke det første vi hadde? Det sto på et stativ oppå en oransje skinnfell av ett eller annet dyr.

DER har vi det. Hele barndommen min suste gjennom hodet mitt. Det var oransje, flådde sauer, lysegrønne sofaer, hjemmelagde klær i syntetisk materiale og rasjonering på sjokolade.


Og en hakeløs, skumling som snek seg rundt hushjørner bare på pur faenskap. 

*

Min generasjon kan ikke skryte av å ha gått barbent gjennom snøen i flere mil for å komme til skolen, men vi har jammen vårt.


Det jeg vil at du skal legge merke til her, er fargen på sofaen. Ikke at jeg så ut som en eskimo med gutteklipp.
Min far hadde vært på reise og kommet hjem med sjokolade. Ut fra bildet å dømme, kan det ha vært første gang jeg så en firkløver. Det ble ikke den siste.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar