Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

tirsdag 9. juli 2013

A beautiful day, du lissom

"It's a beautiful day, I'm feeling so fine, there's love in the air, and you on my mind," synger en eller annen melankolsk smørsanger mens tv'n viser en resignert mann som kjører en stappfull bil med bråkete unger, en mann som prøver å bære en stygg sofa ned en smal, trist trapp, en fortvilet serveringsdame som akkurat har tømt vann over en gjest og en ung mann som løper etter bussen - i regnvær - og som mister den. Bagen hans faller rett ned i en vanndam. Alt er trist og leit.

"Kan hun ikke bare holde kjeft? Og hvorfor stolte jeg på at hun brukte pillen? Tre ganger?"

"Ikke bare er den tung, men den stinker også! Faen ta den inkontinente røya."

"Helsike. Han kommer ikke til å tipse!"

"Der gikk bussen, hvorfor tok jeg ikke et fly i stedet? Å, ja.
Det stemmer. DET GÅR IKKE FLY TIL GAMLA STADEN!"

Jeg blir umiddelbart litt trist og lei jeg også.

*

I det bagen faller i vannet, tar melankolikeren sats og synger "Today's the day I wanna do the things I gotta do, And if I get a chance I'd like to do it all with you" og teksten "DET KAN JU VARA SÅ ENKELT" kommer til syne på skjermen. (Jeg ser på svensk TV4.)

Ja, kan det nå egentlig det?

Men! Plutselig er alt lyst og trivelig og vi ser en flykabin der et par vellykkede og velfriserte mennesker plasserer bagasjen sin inn i bagasjehyller med god plass. En mann setter seg ned ved en ung pike som kan ha vært hun som bare noen sekunder tidligere sølte på en av gjestene sine. Det er romantikk i luften.

Det er god plass, menneskene er nydusjet og parfymerte


... og kanskje kan man møte kvinnen i sitt liv. Eventuelt mannen, selvsagt.


Og så:
"SAS MAKES YOUR TRAVEL EASIER"

TROR DU JEG ER TJUKK I HUET, ELLER?

Hæ? Jeg har blitt gretten av mindre enn det. Bare spør min mann og gi ham stikkordene "sorte fliser på kjøkkenet". Jeg var rasende i flere dager etter at han foreslo av vi skulle ha sorte fliser over kjøkkenbenken. Det er litt vanskelig å sette seg inn i nå.

*

Men hvorfor ble jeg så sur på SAS? Jo.

Bildene stemmer ikke, og dessuten nærer jeg en dyp mistro til alle som prøver å disse andre for å fremheve seg selv (med "andre" sikter jeg til biler og busser - jeg aner ikke hva restauranten og flyttefolkene gjorde i denne historien). Det inkluderer politikere, forresten. Tenkte å få med det nå som det er valg og greier.

*

Tilbake til den luftige og harmoniske flykabinen.

Det er nemlig ytterst sjelden at man befinner seg i en kabin uten at det er stappfullt. Over halvparten av passasjerene har trillekofferter som er litt over maksgrensen for hva som er lov å ha med seg inn i kabinen, i tillegg til pc-bager, poser og vesker, for alle er så viktige at de ikke har tid til å stå å vente på bagasjen. (De som sender bagasjen sin, må for øvrig lære seg å stå en meter fra bagasjebåndet. Bare så det er sagt. Husk det nå, da.)

*

Bagasjehyllen er nesten alltid nær en ukontrollert utblåsning, luften er tett og fyren foran deg har flass.

Hvis du har vindusplass, kan du banne på at han som har sete mot midtgangen allerede har kommet før deg, allerede har spent fast sikkerhetsbeltet, allerede har tatt opp en bok og allerede er ganske svett og stresset etter å ha løpt for å sikre seg bagasjeplass.

Han er en av dem som har med seg fire bæreposer, koffert, to jakker, en frakk og en av verdens største bærbare PC'er.

Hvis du har sete mot midtgangen, kommer hun med vindusplassen til å bruke ti minutter på å komme seg ned i setet, for jammen hadde hun ikke glemt at lommeboken lå i vesken hun plasserte i hyllen over seg og ikke for sitt bare liv kunne hun finne boken sin. Som det viste seg at hun hadde plassert i lommen på seteryggen foran da hun satte seg.

Vil du være i fred, har du garantert en pratsom idiot ved siden av deg og hvis du er litt selskapelig anlagt akkurat den dagen, er din medpassasjer antakelig like gretten som jeg er nå.

*

Og før alt dette har du stått en halvtime i sikkerhetskontrollen der du har strippet ned til sokkene, tatt av deg beltet, lurt på om noen stjeler verdisakene som du akkurat sendte til gjennomlysning og blitt befølt av en sikkerhetsvakt fordi du ble plukket ut til "tilfeldig kontroll" for femte gang på tre måneder.

Siden du valgte køen bak småbarnsmoren som var overbevist om at den hjemmelagede økologiske barnematen måtte være HELT trygt å ta med seg gjennom sikkerhetskontrollen, ble du såpass forsinket at du måtte løpe til gaten. Hvis du befinner deg på Gardermoen bør du vite at den nye fløyen nummer 19 er UTROLIG lang, og at det er antakelig helt i enden at flyet ditt står og venter på deg. Hvis du er heldig.

*

"MAKES YOUR TRAVEL EASIER"? Easier en hva da? En helvetesuke? En 24-timer lang fødsel? En tur over Grønland uten mat, men med gangsår? En av disse overraskende fysikkeksamenene man hadde en tendens til å bli utsatt for da man gikk på videregående? Enklere enn å trekke en tann på en villhest?

*

Det mest irriterende var imidlertid musikken. Hjernen min spiller den på repeat på fjerde timen. En liten halvtime i koma, ville vært helt fint nå.

Du er advart. Ikke trykk på linken hvis du ikke vil bli midlertidig hjerneskadd.


2 kommentarer:

  1. Nå ble jeg minnet på baggasjebåndet på Bardufoss. Det burde du prøve sånn ca 22. desember? Etter å ha sett kofferten min passere to ganger uten å få tak i den, bestemte jeg meg for å se hvor mange ganger den måtte passere før jeg fikk tak i den uten å bruke vold. Etter femte passering gadd jeg ikke mer og ble voldelig likevel. Ikke bare står passasjerene klin inntil båndet, men hele velkomstkomiteen på 5-6 personer står der også.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sist jeg var på langtur (må sende bagasje hvis det er mer enn én overnatting) fikk jeg ikke bagasjen før etter 36 timer. Jeg overvåket det båndet i to stive timer før jeg ga opp. Eneste underholdningen var at jeg begynte å ta bilder av dem som trengte seg foran meg. Han som vant konkurransen (dagens største dust) sto med det ene benet oppå kanten av båndet. Jeg var veldig fristet til å dytte litt borti det andre kneet hans. I stedet ble jeg stående å fornærme ham på norsk. Han var sannsynligvis spansktalende, for dette skjedde i Santiago, Chile. Men jeg var forberedt på å stå for alt jeg sa :-)

      Slett