Dumbos utenomjordiske bestemor

- Hva er det? spurte min kjære bekymret.

Vi holdt på med det vi to holder på med når vi har det skikkelig hyggelig: Vi ser en film mens jeg ligger på fanget hans og blir massert i hodet.

- Det er ikke noe, jeg måtte bare legge hodet litt annerledes, for øret mitt hadde brettet seg litt, sa jeg og begynte å telle inni meg: Tusen og én, tusen og to, tusen og tre, tusen og fire ...

*

Ørene mine er store, og så vidt jeg kan se på bilder tatt av meg som baby, har de alltid vært store. Sånn er det bare. De er en del av meg, og for hvert år som går blir jeg flinkere til å tenke på at jeg er heldig som i det hele tatt har ører, for det finnes faktisk folk som ikke har det.

Men det holder hardt, for jeg er gift med en fyr som benytter en hver anledning til å minne meg på at jeg ser ut som Dumbos bestemor.

Dette er et relativt nytt bilde som viser forholdet
mellom lengden på øret mitt og lengden på ansiktet. 

Dette bildet er 50 år gammelt og viser at øret allerede
da var lengre enn avstanden fra munn til øyenbryn 

Dumbo. Selv jeg ser at det er en viss likhet.

I tillegg til at ørene er store - eller kanskje dette er årsaken - har jeg en slags pigg av brusk bak hvert øre. Første gang min kjære oppdaget piggene holdt han på å le seg fordervet. Han kaller dem antenner, og mistenker at jeg et et utenomjordisk vesen som bare venter på en oppkalling fra moderskipet.

*

Det går knapt en uke uten at han stiller dumme spørsmål om planeten min. Hvis han hører Elvis på radioen spør han om Elvis og jeg kommer fra samme planet og om det er sant at han lever. Hvis han ser et fly kan han finne på å spørre om jeg kommer til å fly opp til moderskipet selv når det kommer og henter meg eller om de har andre måter å få meg opp på. Det meste kan assosieres med ørene mine, visstnok.

Felles for spørsmål eller frekke kommentarer er at de kommer kjapt. Det gjorde de ikke denne gang. Jeg rakk å telle til tusen og tolv før han sa:

- Lå ØRET DITT I BRETT? Det må ha vært litt av en operasjon, sikker på at du fikk ordnet det bare ved å flytte litt på hodet.

- Var det den beste kommentaren du klarte å finne på? Etter flere sekunder? Herregud, du har tapt deg, sa jeg og reiste meg for å hente en ny Farris.

Kombinasjonen av at jeg reiste meg litt for fort og at jeg tråkket på teppekanten, gjorde at jeg ble litt ustø et øyeblikk.

- Hahahaha! Tippet du fordi øret ditt brettet seg ut? Flapp, flapp, flapp, hermet han etter lyden av et kjempeøre som foldet seg ut.

Jeg droppet Farris og bestemte meg for å legge meg. Filmen vi så på - Hangover II - var ikke engang ferdig, men det var jeg. "Flapp, flapp, flapp. HAHAHAHA!", var det siste jeg hørte før jeg sovnet. Det er mulig han snakket i søvne, men alt er bedre enn snorking.

"Flapp, flapp, flapp," var også det første jeg hørte da jeg noe vaklende sto opp i morges.

- Har du ligget med øret i brett igjen? Retter det seg ut nå? Ikke rart du sliter med ujevn vektfordeling! fniste han fra sin side av sengen.

 Dette kan bli en svært lang juleferie. Hvis vi ikke ses i 2019, har jeg flyttet tilbake dit jeg kom fra.

Mye kan tyde på at jeg har ligget med øret i brett fra jeg var nyfødt