Hvis du er en av dem som våkner med gnagsår, bustete hår, fylleangst og/eller sterk tørste torsdag morgen, så vit at du og Jesus antakelig har noe til felles: Begge tok den helt ut, så og si.
 |
| Her ser du en bit av himmelen |
For Jesus hadde et tett program disse cirka 40 dagene mellom oppstandelsen og oppstigelsen. Han var i alle fall innmari sosial, for det han ikke hadde fått gjort frem til han ble hengt opp på korset, var han nødt til å få gjort før han skulle til himmels.
I gamle dager - før telefonen ble patentert i 1876 og før Facebook ble internasjonalt lansert i 2006 - måtte man snakke med folk for å avtale å treffes. Med mindre man sendte brev, selvsagt, men da måtte man jo kunne skrive og aller helst vite at mottakeren kunne lese - og så måtte man finne en postmann eller postdame som kunne frakte brevet ... hele den logistikken virket veldig komplisert på mange, og noen ganger kom brevene bort på veien. Postvesenet har ikke alltid hatt like god kundetilfredshet.
*
Jesus var så heldig at han stort sett alltid hadde et par disipler rundt seg, og hver gang han skulle gi en beskjed, var det bare å gi den nærmeste disippelen et par stikkord og så kunne han anse jobben som gjort. Dette var en praktisk måte å formidle beskjeder på, men det var også temmelig sårbart. Disiplene var overivrige i tjenesten før Jesus ble hengt opp, og iveren ble ikke mindre da det viste seg at graven var tom. Det var fort gjort å misforstå et par detaljer, og det var fort gjort å overdrive bitte litt.
For eksempel: Før Jesus døde sa han til en av de kappekledde groupiene at han kunne tenke seg å spise kveldsmat sammen med et par av gutta en torsdagskveld. Torsdagskvelden er senere kjent som skjærtorsdag.
Antakelig var det Matteus som fikk jobben med å bestille bord, og at han tok litt av, kan alle se, for bordet de fikk hadde plass til nesten 30 personer. Men ikke så galt at det ikke er godt for noe, for siden alle disiplene fikk plass på den ene langsiden, slapp noen å sitte med ryggen til da måltidet ble foreviget av historiens mange kunstnere.
*
Da ryktet om at graven var tom og at Jesus ikke hadde tatt nevneverdig skade av å bli spikret opp på to planker i solsteken, var det flere - inkludert disiplene - som ikke trodde på det blant andre Maria og Maria Magdalena fortalte.
"Vi gikk til graven for å smøret liket inn i oljer, men da vi kom dit, var det en fyr som sa at Jesus hadde blitt levende igjen og at han hadde dratt til Galilea!" sa de to damene.
"Galilea? Hva skulle han der?" spurte noen.
"Hva slags oljer?" spurte andre.
"Hvem var den fyren?" sa et par oppvakte sjeler, og det er det fremdeles ingen som vet. Noen spekulerer den dag i dag i at det kan ha vært Jesus selv som satt i graven da de to damene kom, for han hadde nemlig fått evnen til å forvandle seg etter den lange fredagen der han hang på korset. Men sannsynligvis var det bare en fyllik som snakket over seg godt hjulpet av en engel.
*
Jesus viste seg for vennene sine etter alle trodde han var død, men han forvandlet seg til en annen før han møtte dem. Det var sikkert gode grunner til at Jesus ikke ville stille som seg selv. Én av dem kan jo faktisk ha vært at han ikke ville skremme livskiten ut av de nokså enfoldige disiplene, men planen hans slo feil, for ingen trodde ham.
 |
| "Jeg er JESUS!" Nei. |
Etter at Jesus forsto at han måtte vise seg i hele sin skrud hvis han skulle ha sjans til å overbevise dem, dukket han uventet opp midt i disiplenes middag. Han var ganske muggen over at de ikke hadde trodd ham tidligere.
"Hei, gutter! Tror dere meg nå?" ropte han i det han hoppet frem fra et dunkelt hjørne han hadde gjemt seg i.
"Satan i svarte HÆLVETE!" skrek Johannes som skvatt så han tisset litt i kjortelen.
"Ikke bann, din hodeløse tulling", svarte Jesus, og da skjønte alle at det virkelig var Jesus, for det var en intern spøk Jesus og Johannes hadde hatt helt siden Johannes hadde lurt Jesus til å fortelle ham at han kom til å dø av blodmangel (etter at kona til kong Herodes hadde krevd å se Johannes' hode på et fat).
*
Etter at Jesus hadde kjeftet litt på dem, ble stemningen straks bedre, og snart var det den samme spøkefulle tonen rundt bordet. Denne scenen er ikke dokumentert av Leonardo da Vinci, for denne gang hadde de bestilt et bord til ti og bedt om en ekstra stol, så det var trangt og uoversiktelig. Av forståelige grunner var ikke Judas Iskariot invitert.
Det ble mange middager de neste ukene. Jesus og disiplene hadde mye å snakke om, og de gode, gamle røverhistoriene ble fortalt om og om igjen, stadig med flere utrolige detaljer.
Historien der Jesus hadde børstet litt flass av skuldrene til en fyr de traff, ble til at han helbredet spedalske, og historien om at han delte matpakken sin med et par gjetere, ble til at han mettet fem tusen mennesker med to små fisker og fem små brød.
Middagene fungerte også som korte seminarer der Jesus fortalte disiplene hvordan de skulle forholde seg til livets mange små og store utfordringer. Peter var spesielt opptatt av politikk, i særdeleshet skattepolitikken som var et ganske nytt fenomen for dem på den tiden.
"Jeg er så drittlei av disse jålete romer-jævlene", sa Peter. "De går rundt og tror de er noe, og nå vil de at vi skal gi dem penger bare for å få lov til å leve i landet! Er det greit, synes du?"
Jesus så ettertenksomt på ham. Dilemmaet hans var åpenbart: Skulle han si til Peter at det var feil å betale skatt og risikere at romerne satte ham i fengsel eller drepte ham for skatteunnvikelse, eller skulle han si at det var riktig å betale skatt til romerne og dermed legitimere at romerne var herskerne?
 |
| Her prøver skatteetaten å gi inntrykk av at de bare tar en liten del av inntekten din |
Jesus bestemte seg for å være litt vag. Noen ganger kan det være greit å la folk få gruble litt over svarene man gir. Gi rom for ettertanke og tolkning, liksom.
"Gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er", sa Jesus. Og der fikk de jammen noe å tenke på. Man kunne nærmest høre at de tenkte så det gikk varmt i toppen på dem, og Paulus skjønte at dette kunne gå galt hvis han ikke grep inn. Hva om disiplene trodde Jesus mente at de skulle være mot skatter og bomavgifter? Paulus så for seg en fremtid med mye mas. Derfor tok han på seg å være den voksne og sa: "Enhver skal være lydig mot de myndigheter han har over seg. Det finnes ingen myndigheter som ikke er fra Gud, og de som er ved makten, er innsatt av Gud."
Skattekåte politikere i alle land bør derfor være Paulus evig takknemlig. Det er imidlertid viktig for dem å huske på at de ikke er Guds utvalgte, men menneskenes utvalgte, for Gud fant opp demokratiet også.
 |
| Og måker. Gud fant opp måkene også. |
En av de mest kjente samtalene Jesus hadde med disiplene hendte rett før han skulle hjem til Gud. Det er ikke godt å si om Jesus allerede hadde bestemt seg for å stikke eller om han bestemte seg for å stikke etter han så hvordan disiplene reagerte på det han skulle si. Men det ble nå engang sånn at han fyrte av det som i etterkant har blitt beskrevet som "misjonsbefalingen" rett før han pakket med seg det mest nødvendige og flyttet hjem til faren sin.
Det Jesus sa var følgende "Gutta! Dere er en fin gjeng, og jeg synes vi har det gøy. Skulle ønske flere fikk være med på disse koselige kveldene!".
Det disiplene (Markus) sa at han hadde sagt var: "Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alt som Gud har skapt! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst. Men den som ikke tror, skal bli fordømt. Og disse tegnene skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene. Om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem, og når de legger hendene på syke, skal de bli friske."
Så nå vet du det.
Så nå vet du det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar