Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

søndag 21. august 2022

Svensk tull og tysk svin

Noen ville sikkert kalt oss curlingforeldre, men det er vi ikke. Beviset på det, er at våre barn har laget middag selv siden de var gamle nok til å rive plasten av Grandiosaen med de små melketennene sine. Men vi er ganske hyggelige foreldre, tror jeg. I alle fall er vår yngste sønn svært takknemlig for at vi akkurat har transportert flyttelasset han og hans samboer eier fra Oslo til København.

I tillegg til at vi er hyggelige, er vi svært lovlydige. Beviset på det, er at vi kjørte på rødt for å fortolle plastesker med IKEAs billigste håndklær, tallerkner og kjeler pluss en seng og litt mer - alt i en smekkfull varebil fra Avis.

Tetris i tre dimensjoner

- Nå var dere heldige! sa den svenske tull-damen. - Om en time har vi driftsstans i fire timer, og da ville dere blitt stående!

Hadde vi vært religiøse, hadde vi antakelig korset oss, men siden vi akkurat da var mer opptatt av mammon enn av Gud, ga vi henne heller listen over alt vi hadde i bilen.

- Hvem av dere er det som skal stå ansvarlig for fortollingen? spurte hun. Og det var da tullet startet.

For det går nemlig ikke an å fortolle noe på vegne av noen. Det burde vi sikkert skjønt. Hun mente vi måtte dra tilbake dit vi kom fra og hente avkommet vi hadde produsert, og jeg vurderte om jeg skulle begynne å grine litt. Vi hadde nemlig planer om en helg i København i umiddelbar etterkant av å ha stappet syv kubikkmeter inn på et lager vi hadde leid.

En stund virket det som hele universet mente at vi burde vende om

Det var første gang vi var uten hund og i et annet land siden før noen spiste en flaggermus med manglende smak- og luktesans i Kina. 

En tull-mann kom oss til unnsetning. Vi kunne eksportere flyttelasset inn og ut av Sverige og inn i Danmark, mente han. Tull-damen så litt plaget ut, men det er jo ikke sikkert hun var skuffet over at hun gikk glipp av å utvise to teite nordmenn, det kan hende hun bare begynte å klø veldig på et sted det ikke er allment akseptert å klø seg. Jeg håper det klødde. 

Å eksportere varer ut av Norge og inn i Sverige, krever sin mann, men først krever det en nummerert lapp som forteller deg hvor mange trailersjåfører du må finne deg i å stå bak. Det krever sin kvinne også, selvsagt, for eksportkontoret var bekvinnet og ikke bare bemannet. 

Én av kvinnene var så sterk at hun til og med hadde store muskler i øyelokkene. Det må hun ha hatt, hvis ikke hadde hun ikke greid å holde øynene med det tykke laget av falske vipper åpne. I mangel av noe annet å se på mens vi ventet på at det skulle bli vår tur, ble jeg stående å glo på de to sorte, langhårete smådyrene hun hadde klistret i ansiktet og som gikk opp og ned hver gang hun blunket.

Heldigvis var spedisjons-kontoret som skulle stå for eksporten naboen til den svenske tullen. Men vi hadde bare en time på oss, og da det var vår tur, hadde vi 50 minutter igjen før tull-driften ble stanset i fire timer. 

- Slapp av. Vi har ekstraløsninger for sånt, sa speditøren vår.

Jeg hadde være mer beroliget hvis han hadde sagt at det ikke kom til å ta 45 minutter å fylle ut eksport-skjemaene for et student-flyttelass. Men da hadde han løyet, for det tok 49 minutter, og det var et lite stykke å løpe mellom spedisjons-kontoret og tullen. Vi rakk det, og heldigvis - i skranken som ble ledig da vi kom styrtende inn satt tull-mannen. Tull-damen var opptatt med noe annet tull.

Endelig var vi på veien igjen, og vi hadde nesten fått følelsen av ferie da min kjæres telefonen ringte. Jeg hørte bare hans del av samtalen:

- Hva heter skjemaet sa du? Sug-hva-for-noe? Så dette "sug"-ett eller annet kan være en kontrakt? Og det må vi ha? Må vi snu? Aha. Akkurat. Ok.

- Vi må vise frem studentenes leiekontrakt i den danske tollen, opplyste han da han tok ut øreproppene.

Den danske tollen er på Kastrup. Ikke på grensen mellom Danmark og Sverige. Jeg antar det er et utslag av at begge land er i EU? Vi trengte hjelp av både spedisjonsfirmaet og GPS for å finne frem, men det er mulig at høyere makter også hjalp til, for vi var fremme 14.59, og toll-kontoret stengte 15.00.

Det danske toll-kontoret

Endelig hadde vi helt lovlig innført ett stykk flyttelass. Vi kunne i ro og mak finne lageret alt skulle stappes inn i.

Men lageret stengte klokken 16.00, og foran oss lå en tysk turist med all verdens tid.

- Heraus! Deutsche schwein! skrek min ellers rolige mann. Heldigvis ante ikke tyskeren foran at han ble skjelt ut på det groveste, og han ante han ikke at "heraus, deutsche swein" var de første tyske ordene min kjære lærte (dessverre uten å forstå hva de betød). Som kjent sitter ting vi lærer i barndommen veldig godt. Barnelærdom er som regel det vi tyr til når alt annet er utprøvd eller hvis vi er veldig slitne. 

Jeg forsto ham godt. Ikke bare hadde han pakket et flyttelass som for alle andre ville tatt opp minst ti kubikkmeter inn i syv kubikkmeter, men han hadde jammen kjørt en varebil med sånn omtrent en tidel av hestekreftene han normalt har til rådighet på perfekte 110-veier i timevis, og nå var vi bare minutter unna å bli kvitt lasten slik at vi kunne sjekke inn på hotellet og snart spise en biff. Hvis denne turisten bare kunne flytte seg.

- Har du den deilige følelsen av å ha gjort alt riktig? spurte jeg min kjære uten å gå inn på det nokså ukorrekte utbruddet hans.

- Ikke i det hele tatt. Jeg har den irriterende følelsen av å være den eneste som følger et regelverk ingen andre bruker, og som derfor ingen helt vet hvordan de skal forholde seg til. Husker du den gangen vi skulle fortolle diamantringen du fikk og tolleren spurte hvor mange kilo den veide fordi han aldri i sin karriere hadde opplevd at folk var dumme nok til å fortolle noe de bare kunne tatt på fingeren og smuglet inn? Han fant ikke noe skjema som passet! Alle andre enn oss hadde bare kjørt dette lasset rett over grensen og ingen hadde merket noe!

- Jeg elsker deg, du er helten min, sa jeg. Og som om karma grep inn, svingte det tyske svinet av til høyre og GPS-en sa "Turn left and you have reached your destination". Klokken var 15.55 og to timer senere hadde vi fått forretten.

Neste gang blir det fly


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar