Soppstuing i hjernen

Vi er på hytta. Siste helgen før ferien er over for min del. Det er sol, men litt for kaldt til å sette seg ut i bikini slik planen har vært siden jeg så langtidsvarselet. Det gjør meg litt grinete, men dette skal jeg klare.

Jeg tenkte å surfe litt på nett, mens jeg venter på at solen skal få varmen i seg. Eller i det minste bestemme seg for å dele litt av den varmen jeg vet at den har.

Men nei, da. Vår nettleverandør Ice har bestemt seg for å være gjerrige på signalene, og kundeservicen åpnet ikke før ti. Klokken ti over halv elleve viste det seg at de ikke tok telefonen heller. Jeg har faktisk ikke hormoner til å forholde meg til dette. Hadde det ikke vært for at det kommer til å bli en masse kritikk mot meg, hadde Mac’en eller nærmeste lysestake flydd ut av det store stuevinduet for lengst. Jeg takler ikke kritikk så godt akkurat nå.

*

Tålmodighet er en dyd, dyder hørte imidlertid til på 50-tallet. Jeg har likevel en masse tålmodighet, men et par-tre dager (ok, si syv) tolv ganger i året, har jeg fri. Fri fra tålmodigheten og et par andre egenskaper som for eksempel evnen til å holde kjeft når all fornuft tilsier at jeg ikke bør si det jeg tenker. 

Sweeet Lord ...

Jeg griper tak i et blad og håper tiden skal gå fortere. «Sweet Paul» står det på forsiden og det er bilde av en masse spagetti. «Fullt av gluten. Hensynsløse tullinger,» tenker jeg krigersk og blar videre. Neste oppslag jeg biter meg merke i handler om sopp. 

*

Jeg er veldig glad i sopp. Særlig når de er plukket og renset av andre. Men det er ikke kantareller, Sweet Paul anbefaler. Ikke steinsopp heller. Nei, da. Her går det i materialer som tre, lær, papir og leire. I og for seg naturlige, men ikke akkurat spiselige. Sweet Paul mener at man skal pynte naturen med ting man har laget selv, og han foreslår altså å lage en sopp. 

Jeg gjentar: Pynte naturen. Lage en sopp.

En blondesopp??? WTF?

HVEM I SVARTBRENTE HELVETE ER DET SOM DRIVER MED NOE SÅ INN I GRANSKAUEN TEIT?

Si meg det. Hvem er det som energisk setter seg ned og klipper til ørten lag med lær for å sy dem oppå hverandre slik at det til slutt ser ut som en sopp og deretter går og plasserer den ut i skogen? 

Jeg mistenker at noen prøver å lure svaksynte, og det er grusomt OG dårlig gjort 

Hvis du gjør det, bør du finne noen å snakke med. Gjerne meg. For jeg er genuint interessert i hvordan hodet ditt ser ut på innsiden. Men vent til jeg er i litt bedre humør, for slik det er akkurat nå, kan det hende jeg finner på å åpne det.

Her anbefaler Paul at du lar papirsopper vokse ut av trær.
Hvis du gjør det og hører en gjøk rope "koko" kan du være sikker på at det er deg den mener.