En tapper mor

I går var det 23 år siden jeg hørte ordene "Nå klarer De Dem snart selv igjen, Frue" og i tillegg til at det så vidt jeg husker var første gang noen kalte meg "Frue", var det også den første gangen jeg ble mamma.

Det var en trang fødsel som inkluderte litt i underkant av et døgns lidelse og 16 eller 17 sting for meg og tang for min sønn. Han fikk ganske raskt tilbake en normal hodeform, jeg skal ikke gå inn på min rekonvalesens.

Fødselen markerte også starten på en tradisjon der jeg hvert år mener at jeg i kraft av mine lidelser har lov til å ta igjen. Siden 1998 har jeg dessuten vært så heldig å ha to unger jeg kan la min kreativitet gå ut over.

Og for noen år siden kom jo heldigvis Facebook, så nå kan jeg henge de små ut (vel, nå er de jo blitt høyere enn meg, men desto viktigere å gjøre dem så små jeg kan).

Men karma har fått stavekontollen på sin side.

Din TAPRE mor, skulle det være, for faen

Og jammen hadde ikke karma slått seg sammen med Facebook, for da jeg prøve å slette innlegget, skjedde dette:

Plutselig skjønte jeg poenget med hjemmestrikkede sokker i grusomme farger.