Opprinnelig ble Tour de France arrangert som et PR-stunt. Det skulle hjelpe på opplaget til en avis som het L’Auto, og det gikk så bra at konkurrenen ble lagt ned. Dette var i 1903.
Året etter hadde gnagsårene syklistene hadde på steder der solen ikke skinner så vidt grodd, og noen av dem ble litt i overkant kreative; De erstattet et par etapper med tog.
Men det var naturligvis ikke lov, så i 1904 ble femtemann i mål kåret til vinner, ettersom de andre fire i tur og orden ble tatt for juks og fanteri.
Jeg har ikke god nok oversikt til å påstå at rittet har vært preget av lite sportslig opptreden siden, men så lenge jeg har hørt om Tour de France har det i alle fall vært dopingskandaler opp, ned og i mente.
Nå må det bli en slutt på tullet.
Pensjoner dopingjegerne. La utøverne dope seg sønder og sammen med blod og effidrin og all slags snacks. Gjerne alkohol, for det er jo så morsomt når de velter. Særlig morsomt synes jeg det var å se de fem-seks syklistene som veltet over en tilskuer i en campingstol her om dagen.
Jeg synes jeg hørte kona hans etterpå; "Marcel! Din idiot! Jeg sa at du ikke skulle sitte så nært veien!" og så svaret hans; "Men Claudette, du tok jo ikke med brillene mine! Hvordan skulle jeg ellers se dem?"
Med litt alkohol innabords, tror jeg veltene ville blitt spektakulære. TV-sendingene hadde kanskje mistet et par seere, men de hadde garantert fått meg. Og sikkert et par morbide TV-slaver til.
Reklameavdelingen til TV-stasjonene kunne begynt å selge reklameplasser til helt andre bransjer og sannsynligvis tjent mye mer. Sporten hadde rett og slett fått et mye bredere publikum.
Jeg tenker meg følgende opplegg: Alle som vil, får starte. Også kommer de seg i mål på den måten de helst vil. De kan sykle, ta tog, sniffe lim, røyke sokkene sine eller kjøre naturell (der alt man kan tillate seg bortsett fra å sykle er litt padding i sykkelshortsen og talkum i baken).
Når de kommer i mål, må de ha en liten samtale med menn hvite frakker og spøkelseskladder med balaklavahetter, og etter at sannheten har kommet på bordet enten ved mild overtalelse eller litt mer hardhendte metoder, kåres vinnerne i de ulike gruppene.
Om ikke dette er veien å gå for sporten, foreslår jeg i alle fall at de prøver et år. Det kan bli kjempegøy. Særlig hvis en del av syklistene er pære dritings. Det blir selvsagt ekstrapoeng for de som sykler naturell, hvis de klarer å unngå de som sjangler.
Selvsagt mener jeg ikke at alle bør dope seg. Faktisk er jeg motstander av all form for dop og avhengighet inkludert kaffe og cola (jeg sluttet å drikke Solo fordi jeg trodde jeg var blitt avhengig), men klarer de å få bukt med ukulturen når de har prøvd siden 1904?
Jeg tror ikke det.
If you can’t beat them, joint them.
Jeg har ikke god nok oversikt til å påstå at rittet har vært preget av lite sportslig opptreden siden, men så lenge jeg har hørt om Tour de France har det i alle fall vært dopingskandaler opp, ned og i mente.
Nå må det bli en slutt på tullet.
Pensjoner dopingjegerne. La utøverne dope seg sønder og sammen med blod og effidrin og all slags snacks. Gjerne alkohol, for det er jo så morsomt når de velter. Særlig morsomt synes jeg det var å se de fem-seks syklistene som veltet over en tilskuer i en campingstol her om dagen.
Jeg synes jeg hørte kona hans etterpå; "Marcel! Din idiot! Jeg sa at du ikke skulle sitte så nært veien!" og så svaret hans; "Men Claudette, du tok jo ikke med brillene mine! Hvordan skulle jeg ellers se dem?"
Med litt alkohol innabords, tror jeg veltene ville blitt spektakulære. TV-sendingene hadde kanskje mistet et par seere, men de hadde garantert fått meg. Og sikkert et par morbide TV-slaver til.
Reklameavdelingen til TV-stasjonene kunne begynt å selge reklameplasser til helt andre bransjer og sannsynligvis tjent mye mer. Sporten hadde rett og slett fått et mye bredere publikum.
Jeg tenker meg følgende opplegg: Alle som vil, får starte. Også kommer de seg i mål på den måten de helst vil. De kan sykle, ta tog, sniffe lim, røyke sokkene sine eller kjøre naturell (der alt man kan tillate seg bortsett fra å sykle er litt padding i sykkelshortsen og talkum i baken).
Når de kommer i mål, må de ha en liten samtale med menn hvite frakker og spøkelseskladder med balaklavahetter, og etter at sannheten har kommet på bordet enten ved mild overtalelse eller litt mer hardhendte metoder, kåres vinnerne i de ulike gruppene.
 |
| Du tok, tog ikke sant? Innrøm det! ELLERS! |
Om ikke dette er veien å gå for sporten, foreslår jeg i alle fall at de prøver et år. Det kan bli kjempegøy. Særlig hvis en del av syklistene er pære dritings. Det blir selvsagt ekstrapoeng for de som sykler naturell, hvis de klarer å unngå de som sjangler.
Selvsagt mener jeg ikke at alle bør dope seg. Faktisk er jeg motstander av all form for dop og avhengighet inkludert kaffe og cola (jeg sluttet å drikke Solo fordi jeg trodde jeg var blitt avhengig), men klarer de å få bukt med ukulturen når de har prøvd siden 1904?
Jeg tror ikke det.
If you can’t beat them, joint them.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar