Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

tirsdag 24. juli 2012

Sommerjobb

Dette har vært en perfekt sommer. Det variable været har gitt oss massevis av tid til å fikse og utbedre hytte og hage, og det måtte vi jo ha gjort uansett. Hvis det hadde vært fint vær, hadde det vært for dumt å ikke kunne ligget i solen. Alternativt at tingene ikke hadde blitt gjort.

Når jeg sier «vi» betyr det i 99 prosent av tilfellene at min mann gjør jobben, og jeg minner ham på det. Forsiktig og subtilt. Selvsagt. Helt i tråd med min personlighet. Hvis ikke forsiktig pushing mot formodning ikke hjelper, pleier jeg å reise meg og si at jeg begynner å gjøre det selv.

Det hjelper i de fleste tilfellene, men det har også vært eksempler på at situasjonen har blitt litt tilspisset. At jeg har sagt «Greit! Da gjør jeg det selv!» i en litt spiss, furten tone, har forekommet, men det er naturligvis ikke noe jeg er stolt av.


Jeg er hjernen, han er musklene. Med mindre det handler om noe som skal måles. Da er han både hjerne og muskler.

Nå skal det sies at han helst jobber alene. «Bare gå og sett deg, du» er en av sommerens mest brukte replikker og en av mine soleklare favoritter. «Skal jeg kjøpe med noe godteri til deg?» har vært en annen, men den tiden er nå forbi, ettersom jeg har sluttet med å stappe trynet fullt av sjokolade.

For 25 timer og 34 minutter siden. Ikke for å virke desperat, eller noe. Jeg er bare nøyaktig. Bortsett fra når det kommer til måling av planker og sånt.

Inntil i dag sto det bare tre oppgaver igjen på arbeidslisten hans (men det er en såkalt ‘levende liste’ så den kan utvides). Det ene punktet var «lag et hull i veggen til en antenneledning».

Jeg fremskyndet den oppgaven etter at jeg fant fem klypedyr inne på det soverommet der antenneledningen hittil har gått gjennom et åpent vindu. Det vinduet skal aldri åpnes igjen og rommet stå i fare for å stenges av. Jeg liker ikke klypedyr. Og den oppfatningen revurderes kun hvis det kommer frem at de spiser mygg. I tusentall. Hver dag.


Før han gikk løs på hytteveggen med ... snekkerting, måtte han handle mat. Det kunne jeg ha gjort, men noen måtte være hjemme for å passe bikkja, og dessuten er jeg bekymret over om jeg hadde klart å holde meg til mitt forsett om å ikke spise sjokolade hvis jeg hadde blitt utsatt for produktet i kilovis.

Jeg spurte om han kunne kjøpe med en blank neglelakk til meg hvis han tilfeldigvis gikk forbi et parfymeri, og selvsagt hadde han kjøpt med en flaske til meg. Selv om jeg er sikker på at han måtte gå en omvei.



Da han kom hjem begynte kampen med veggen. Rutinemessig spurte jeg om jeg kunne bistå, og som vanlig fikk jeg beskjed om at jeg gjorde meg best i sofaen. Greit nok.

Han gikk inn og ut flere ganger og jeg tilbød meg å bistå hver gang han passerte. Til slutt merket jeg på tonefallet hans at han synes det var mer anstrengende å be meg om å holde meg i ro enn det var å jobbe med antenneledningen.

Derfor begynte jeg å lakke negler. Jeg bruker nesten aldri neglelakk, men siden jeg er for lat til å klippe og file negler og siden denne sommeren har vært så lite arbeidskrevende at de ikke har brukket av seg selv, er de nå så lange at jeg treffer to taster når jeg bruker Mac'en. (Så du kan sikkert tenke deg hvordan jeg har slitt med dette innlegget.) Lange negler krever lakk. Akkurat som en betongmur trenger armering.

Midt i lakkeringsjobben kom han inn. «Kanskje du kan støvsuge opp det som kom ut av veggen da jeg drillet?» spurte han.

«Beklager,» sa jeg «da må jeg i alle fall vente til lakken har tørket.» Jeg kunne høre hva han tenkte: «Greit. Da gjør jeg det selv.»

2 kommentarer:

  1. Takk for en artig start på dagen, Birgitte. Håper du har en fin ommer - påde i og utenfor sofaen ;)

    Sommerklem fra Hanne

    SvarSlett
  2. Takk, Hanne

    Heldigvis har vi også et par stoler jeg kan sitte i når jeg vil variere litt. Sommerklem tilbake

    B

    SvarSlett