Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

onsdag 9. april 2014

Konkrete verdier

Det er mulig at jeg blir hengt til tørk i avisene i morgen. Jeg skriver dette kun for å forsøke å motbevise at jeg er en desperat, halvgammel sexfiksert kjerring som burde vært sperret inne uten mulighet for å påvirke sarte sjeler.

Jeg skrifter. Og forventer forståelse.

- Hei, du, det er (en journalist) fra (en avis). Jeg har et spørsmål … jeg snakket akkurat med en kollega av deg, men han har blitt syk og sier at han ligger hjemme. Jeg snakket med ham i går også – kan det være at vi journalister har slitt ham ut?

- Så dette er ditt forsøk på å få MEG til sengs? var mitt svar.

Føkk. (Jepp. Det er et vanlig banneord, og det er ingen underliggende mening. Ikke her.)

*

Vi forsto vel omtrent samtidig at jeg gikk over grensen der, i alle fall hvis det var ment litt … skal vi si grenseløst, men det var det ikke. Det var ikke det. Helt sant.

Jeg vil gjerne understreke at jeg er en seriøs, hardt arbeidende, humørløs byråkrat som ikke har noe ønske høyere enn å tilfredsstille pressen. På en profesjonell måte. (Herregud, så vanskelig dette er, da!)

Jeg lever etter alle de mottoene og verdiene jeg klarer: jeg vokter, verner og virker selv om jeg ikke er i Heimevernet, og jeg er over alt alltid så godt det lar seg gjøre for én enkelt person. Jeg gjentar «ram, ram, ram» inni meg flere ganger hver dag og minner meg selv på at jeg må ha Respekt, Ansvar og Mot i alle situasjoner – akkurat slik Forsvarets verdier er, og for sikkerhets skyld legger jeg til åpenhet og vidsyn også, for da har jeg dekket hele forsvarssektoren, inkludert e-tjensten.

Jeg lever ekstra hardt etter Bibelens kjærlighetsbudskap når jeg ikke har PMS, for jeg vet at jeg er litt på minussiden de 25 dagene i måneden som hormonene har styringen, og for ikke å diskriminere, deler jeg også humanetikernes entusiasme for den menneskelige fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Når det passer seg sånn.

*

Det hender jeg elsker meg selv, men jeg synes det er en utfordring å leve etter ukeblad-filosofien som både sier at du skal akseptere deg selv som du er, kose deg med kakao og krem fordi du fortjener "et avbrekk fra hverdagen" og slanke deg som bare faen. Når jeg ikke klarer å elske meg selv, sørger jeg for å belønne meg selv, og det får være godt nok for dette svinet.

Alle disse rådene, vennlige og/eller direkte ondskapsfulle oppfordringene og de til dels strenge kravene som vi snart middelaldrende kvinner i og utenfor arbeidslivet blir utsatt for i dagens manns- og reklamedominerte samfunn, har gjort meg en smule syk på sinnet.

Når jeg tenker over det, er det mitt forsvar. Og jeg forventer ikke lenger bare forståelse, jeg forventer full offentlig støtte. Sett gjerne et tall på det. Et kronebeløp. 

Da snakker vi konkrete verdier.

Dette bildet har jeg rappet fra Google

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar