Utallige bruksområder

Min førstefødte er hjemme etter en lang leseferie rundt om på kontinentet. Jeg prøver på en subtil måte å minne ham på at han er så privilegert at han burde bruke resten av sitt nåværende liv til å gjøre bot om han ikke vil bli gjenfødt som en brunsnegle.

"Leseferie" kan antakelig misforstås, men betyr i dette tilfellet å leve livet under fransk og spansk sol, mens man forbereder seg til eksamen.

*

Hver gang han gjester hjemmet, blir det mer og mer synlig at han er en voksen mann som er i gang med å løsrive seg både fysisk og mentalt fra oss. Og hver gang han drar får jeg et lite snev av utrøstelighet.

"Jeg burde aldri ha klippet den navlestrengen," tenkte jeg en kveld etter å ha sett ham av gårde. Men så fikk jeg et bilde av en ordentlig navlestreng i hodet, og da var jeg glad for at jordmoren for 22 år siden tok ansvar. Det hadde sett passe ekkelt ut hvis hun ikke hadde gjort det.

*

Mine to flotte sønner og jeg tar alltid en lunsj når vi er samlet.

- Hva er det første dere husker? spurte jeg under vårt (så langt) siste måltid.

- Da jeg mistet Tigergutt på flyet på vei til Korsika, kom det kjapt fra min yngste.

Det er 14 år siden, og han klandrer meg fremdeles.

- Har du ikke kommet over det enda?! spurte jeg.

Vi har hatt denne samtalen før. Sånn cirka én gang hvert år minnes vi Tigergutt.

- Dere ville ikke lete etter ham fordi dere visste at jeg var mer glad i ham enn i dere, sa yngstemann.

Heldigvis kom det stekte potetbiter og aioli på bordet, og heldigvis var de så varme at vi satt og ni-inhalerte romtemperert luft mens vi prøvde å vifte enda mer avkjølt luft inn i munnen i flere minutter etter denne grusomme anklagen.

- Kødda, flirte han da poteten hadde brent seg vei ned spiserørene våre.

Jeg var usikker på det. Ungen er 16 år. Burde han ikke snart legge tapet av den gulstripete, lille, baktriebefengte masekoppen bak seg? Vi forklarte jo dessuten den gang at tigergutter elsker å reise og  at ingen skjebne for en tigergutt er bedre enn å havne på et fly resten av livet. Toåringen gikk ikke på den, for som han sa "Tigergutt liker å reise. Men han liker å reise med MEG!"

*

- Hvis du bare måtte spise én grønnsak resten av livet, hva hadde du valgt da, sa den kjøttetende lillebroren til sin vegetarianer-storebror.

De ble enige om at poteten vant overlegent. Den kan så og si brukes til alt inkludert å redde et fattig lands økonomi, mente en av dem. Det kan ha vært han som snart har eksamen i finans.

- Visste dere forresten at poteten økte nordmenns gjennomsnittlige levealder med mange år da den ble innført? spurte yngstemann. Den opplyste.

- Castro økte levealderen til cubanerne, sa hans bror. Den surrealistiske.

- Så hva har en potet og Castro til felles? spurte de meg.

- De gjør at folk blir gamle i landet? tippet jeg.

- Nope. De er brune og skrukkete, flirte de i kor.

Det er jeg også. Jeg er som poteten.