Man måste jämföra

På høyre langfinger har jeg et kutt jeg ikke vet hvordan jeg har fått. Det er litt dypere enn et papirkutt, men det kan selvsagt ha vært et ekstra ondskapsfullt ark som angrep meg. Papirkuttsmerte er omvendt proporsjonalt med alvorlighetsgraden; Det er veldig lite farlig (selv om jeg mener at Dagbladet en gang har advart mot det) men det er ganske vondt likevel.

I går testet jeg - helt ufrivillig - hva som var mest vondt; å få superlim eller neglelakkfjerner i såret. Men jeg har glemt resultatet allerede.

Det er det som er så fint med smerte, nemlig; Man kan ikke huske akkurat hvor vondt det var. Hvis det gikk an å erindre smerte, hadde det vært mange enebarn i verden.

*

Jeg har ganske mye erfaring med smerte. Bare for å liste opp noe (slik at dere ikke tror jeg er en pyse):

1) Sprukken blindtarm i to døgn (legene blandet blodprøven min med en annens og mente at jeg ikke kunne ha blindtarmbetennelse. Jeg lurer veldig på hvem som mistet sin friske blindtarm.)

2) Blodpropper i lungene. To ganger.

3) En fødsel over 23 timer der ungen satt fast inni meg med skuldrene

4) Endometriose (12 operasjoner)

5) Infarkt i en eggstokk. To ganger.

6) Migrene

7) Kronisk hodepine

8) Cøliaki (udiagnostisert i mange, mange år)

9) Bechtrew

10) Bekkenløsning i to svangerskap

Jeg er et fysisk vrak, men det plager meg svært lite takket være trening, gode leger, kosthold og - ikke minst - et fravær av ulykke.

*

For den type smerte jeg her har listet opp, er på linje med gnagsår sammenliknet med den smerten andre har enten ved alvorlig sykdom eller smerte som sitter i hjertet.

Sånn ser et hjerte egentlig ut

Smerte som sitter i hjertet, trumfer det meste: Den smerten du får når du har såret noen du er glad i, blitt såret eller den smerten du kjenner hvis du mister noen.

*

Sjefsmegga Astrid Gunnestad har skrevet om lidelse. Hun skriver: 

"Jeg vil si til deg som befinner deg midt i livet, uten at en stor tragedie har banket på din dør: Fortell deg selv hvor lykkelig du egentlig er, vit at det er akkurat det du er."

Det er et godt råd. Resten av dagen foreslår jeg at du bruker på å bli klar over hvor bra du har det akkurat nå. Og hvis du mener du har grunn til å klage, kan det godt hende du har rett, men som Gunnestad også sier (og her siterer hun Ruth Maier): "Hvorfor skal ikke du lide når det finnes så mye lidelse i verden." 

Det er som regel noen som har det verre.