Søvnløs i Santiago

Det var først da jeg begynte å se syner at jeg for alvor tenkte at det var på tide å komme seg hjem. Hjem til Norge. Hjem til mann og barn og Whiskey. Altså bikkja. Hjem til sengen min og normal døgnrytme.

*

Å ikke sove gjør noe med deg. Eller for å ta det fra motsatt side; å sove gjør noe med deg. Du blir frisk og opplagt, du blir smart, visstnok blir du tynnere og mens du sover kvitter hjernen seg med alskens dritt og møkk som du har gått og gnagd på gjennom dagen.

Hvis du sover godt, er mulighetene større for at du får et langt og godt liv og at du er snillere med dine omgivelser enn om du ikke sover.

Jeg har ikke sovet i natt. Det er likevel ingen stor, overhengende fare for at jeg skal dø eller bli gal og ondere det første døgnet. I alle fall ikke hvis man skal stole på forskningen. Mennesker klarer seg fint uten søvn et par dager. Rotter dør etter et par uker hvis de ikke får sove. Jeg bare nevner det.

*

Eller; jeg har lyst til å gjøre mer enn å bare nevne det, for det jeg begynner å tenke på nå, er hvordan man holder en rotte våken i to uker. Pirker man i den med en pinne hver gang de små rotteøynene går i kryss? Sitter det folk på vakt og klapper hardt i hendene? Uansett virkemiddel tror jeg at den rotta må ha det nokså kjipt, og er de egentlig sikker på at den dør av søvnmangel? Kanskje den døde i protest? Eller av stress?

Stress og søvnmangel er for øvrig nært beslektet, men det er ikke derfor jeg har sett for meg forløperen til får-i-kål store deler av natten. Kålen har jeg forresten ikke tenkt på, men jeg kom til 357 sauer før jeg gikk surr i tellingen og måtte begynne på nytt.

Hvis det skulle skje at det går litt tregt med å få sove en natt til en arbeidsdag, har jeg følgende triks; jeg prøver å planlegge hva jeg skal ha på meg dagen etter. Jeg matcher sko, bukser og bluser, og det er som regel så dørgende kjedelig at jeg sovner før jeg har kledd meg. Dette er et råd jeg gir deg helt gratis. Jeg er raus når det gjelder, ser du.

*

Selvsagt prøvde jeg det samme i natt, men siden jeg er på reise og bare har med meg seks bukser, tre kjoler, ett skjørt, ti bluser og syv t-skjorter pluss 16 par sko, gikk det jo ganske fort å finne alle kombinasjonene. Dessuten hadde jeg pakket, og det jeg skal ha på meg på turen hjem til Norge, henger klart i skapet.

Når alt kommer til alt, er jeg svært realistisk og lite kreativ, derfor ble det ikke snakk om å tenke utenfor boksen. Eller kofferten, i dette tilfellet.

*

Da klokken ble 4.38 sto jeg opp og tok et bad. Og det var da jeg så det. Synene, altså. For på flisene rett over kranen, satt Pikachu og stirret på meg. Det var pokker ta nesten så jeg druknet av skrekk. Jeg har ingen gode minner om noen av Pokemon-figurene etter å ha blitt drevet fra lekebutikk til lekebutikk i dagesvis for å kjøpe inn et japansk leketroll som garantert var skadelig for små barn.

Sånn sett i ettertid. Hadde jeg trodd det den gang, hadde jeg selvsagt ikke lovet ungene materielle ting hvis de bare spiste opp maten sin og ellers gjorde som jeg sa. Da hadde jeg i større grad skremt dem, for jeg vet jo at det også fungerer.

Originalen

Veggen over badekaret

Nærbilde av den lille jævelen

Synet var jammen ikke særlig hyggelig, men jeg ble veldig våken og klar i hodet. Tror jeg. Nærmest litt overenergisk. Omtrent som et barn på sukkersjokk.

Og det slo meg at det kanskje er japanske tegnefilmer 24/7 som får rottene til å avgå ved døden. Mer eller mindre frivillig.