Når jeg skal pynte på denne lille svakheten, pleier jeg å si at jeg er en person som ser fremover, ikke bakover. (Jeg er ikke PR-menneske for ingenting.)
Men én ting husker jeg veldig godt; følelsen av å bli pisset på av gårdsbikkja, Fant.
Det er det mest usympatiske bikkjeskinnet jeg har møtt, men så bedret jo ikke denne intense urineringen forholdet vårt heller. Jeg husker at jeg hadde på meg brune, hjemmesydde bukser i et stoff som sikkert var fryktelig brannfarlig, men det tror jeg ikke Fant visste. Og det var helt sikkert ikke for å unngå spontan selvantenning han gjorde det.
I mitt hode var han en ondskapsfull jævel. Det hele ble ikke bedre av at min bestemor forsikret meg om at han bare trodde jeg var en lyktestolpe da vi gikk hjem for å skifte.
Av en eller annen grunn kom denne episoden til meg i dag, da jeg gikk forbi en rumensk tigger og en norsk eldre mann. «Dere skulle ikke vært her!» sa mannen. «Det er alt for mange av dere!»
Jeg lurer på om hun fikk følelsen av å bli pisset på.
Mannen og jeg er enige. Jeg mener også at tiggerne som sitter og maser med 100 meters mellomrom skulle dratt hjem eller et annet sted. «Den rumenske mafians førstelinjetjeneste» pleier jeg å tenke mens jeg overser dem. Men å stå og si det til dem? Nei, det blir som å sparke noen som ligger. Respektløst, uverdig og ufint.
Og til deg som synes jeg er usedvanlig veik når jeg ikke sier det jeg mener, vil jeg si; da har du ikke skjønt poenget.
Hvis jeg ville jobbet aktivt for å fjerne rumenske tiggerbander i Oslo, er ikke løsningen å få den 50 år gamle damen på hjørnet av Majorstua t-banestasjon til å føle seg som en del av asfalten. Eller en lyktestolpe. Hvis jeg ville gjøre noe med dette, måtte jeg snakket til de som lar dem sitte her.
Om det er politiet eller regjeringen eller Fabian Stang, vet jeg ikke. Og det kommer jeg heller ikke til å bry meg om å finne ut, for det å fjerne rumenere som sitter på bruskasser er langt ned på listen min. Det kommer langt etter å slutte å kjøpe sko, for å si det sånn. Og jeg kommer nok aldri til å slutte å kjøpe sko.
Men til deg som er helt uenig med meg, og som rett som det er putter noen småpenger ned i den skrukkete pappkoppen fra Deli de Luca; de to som veksler på å sitte på hjørnet ved t-baneutgangen til Sørkedalsveien har iPhones.
Mannen og jeg er enige. Jeg mener også at tiggerne som sitter og maser med 100 meters mellomrom skulle dratt hjem eller et annet sted. «Den rumenske mafians førstelinjetjeneste» pleier jeg å tenke mens jeg overser dem. Men å stå og si det til dem? Nei, det blir som å sparke noen som ligger. Respektløst, uverdig og ufint.
Og til deg som synes jeg er usedvanlig veik når jeg ikke sier det jeg mener, vil jeg si; da har du ikke skjønt poenget.
Hvis jeg ville jobbet aktivt for å fjerne rumenske tiggerbander i Oslo, er ikke løsningen å få den 50 år gamle damen på hjørnet av Majorstua t-banestasjon til å føle seg som en del av asfalten. Eller en lyktestolpe. Hvis jeg ville gjøre noe med dette, måtte jeg snakket til de som lar dem sitte her.
Om det er politiet eller regjeringen eller Fabian Stang, vet jeg ikke. Og det kommer jeg heller ikke til å bry meg om å finne ut, for det å fjerne rumenere som sitter på bruskasser er langt ned på listen min. Det kommer langt etter å slutte å kjøpe sko, for å si det sånn. Og jeg kommer nok aldri til å slutte å kjøpe sko.
Men til deg som er helt uenig med meg, og som rett som det er putter noen småpenger ned i den skrukkete pappkoppen fra Deli de Luca; de to som veksler på å sitte på hjørnet ved t-baneutgangen til Sørkedalsveien har iPhones.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar