Chickelacke, bummelacke, jazz bom bøh

I ettermiddag fikk jeg telefon fra min yngste sønn som tråler Bogstadveien for å hindre at Norge blir en del av eurokrisen:

- Kan du be pappa føre over penger på kortet mitt så jeg kan kjøpe nye sko?
- Nye sko kjøper vi sammen, jeg vil se hva du kjøper.
- Hæ? Hvorfor det? Jeg er jo i butikken nå!
- Send meg et bilde av dem, så kan vi vurdere det.

Noen minutter etter piper det hest i telefonen og en sms fra min mann kommer til syne: «Har ført over penger til H. Han skulle kjøpe sko og sa at han skulle sende deg et bilde av dem.»

Den lille sleipingen. Jeg er så stolt av ham.

Jeg ringte min mann og informerte om at vi var blitt spilt ut mot hverandre. Mens vi snakket om hvilket monster vi har produsert, kom jeg på å spørre om han hadde overført penger til kleskontoen min. Han mente at han hadde det, jeg mente at det var tvilsomt, men at det som var helt sikkert var at jeg var 3000 kroner short for en ny kjole til 25-årsjubileet til porsgrunnsrussen 87.

Han argumenterte med at det var vanskelig å overføre kjapt nok i forhold til mitt forbruk og at han mistenkte at han allerede hadde ført over alt frem til september, minst. Jeg sa at jeg var lei for at det var vanskelig for ham å være rask nok og hostet og sa "demens" samtidig. Han virket bekymret og spurte om jeg kanskje hadde blitt smittet av et ekkelt virus.

Ja, jeg skal på russefest, og det er som kjent 50/50 fest og show off. Siden jeg ikke drikker verken kaffe eller alkohol og i tillegg er allergisk mot skalldyr og gluten, blir det til at jeg må satse hardere på show off’en enn på festingen. På toppen av det hele nekter jeg å farge håret, så det er mulig jeg blir tatt for å være en av lærerne. Eller en gamling fra nærmeste aldershjem som gikk feil.

Her er listen over mine fordeler

• vellykket, pen, snill mann 
• smarte, pene barn med næringsvett 
• pen hund

Det er IKKE nok.

Jeg trengte en plan.

Derfor begynte jeg å slanke meg, og som et resultat av det, sto jeg i går på alle fire i sofaen og ulte som et dyr; jeg hadde slanket meg så fort at jeg hadde fått gallesteinene til å rumle. Teit plan, med andre ord.

Plan nummer to er altså å kjøpe ny kjole. I oransje.

Det budre ta oppmerksomheten bort fra mitt noe ellers kjedelige oppsyn og edruelige vesen.

Siden jeg er veldig glad i sjokolade og muffins, kommer jeg til å kjøpe kjolen litt for stor. Jeg vil nemlig helst at gallesteinene skal ligge i ro og har allerede begynt å stappe fett og sukker rundt den.

Jeg har et par uker på meg til å fylle ut rynker og roe ned gallesteinene. Det bør gå greit hvis jeg legger opp en diett med 400 gram Fruktnøtt og 16 muffins på hverdager og et par litersbøtter Ben&Jerry’s i helgene. Hvis jeg blir så feit at mine medruss ikke kjenner meg igjen, kommer jeg til å vralte bort til en mikrofon, forlange en lyskaster på kjolen min og sitere diktet Reunion av Jon Heen før jeg drar hjem:

Nei
eg har ikkje vore
i noko
trafikkulukke

Eg er berre litt
vanskeleg å kjenne
att
fordi eg er
så tjukk

Da husker de meg nok, for jeg var ganske god i nynorsk den gangen.