Jack. En superhelt

Etter å ha kysset et par frosker den siste tiden - i boklig forstand - har jeg nå søkt trygghet hos ham jeg alltid kan stole på; Jack Reacher. En rusfsete, nesten to meter høy og over hundre kilo tung eks MP. Altså tidligere militærpoliti. I den amerikanske hæren.

Jack Reacher er en helt skapt av forfatteren Lee Child og jeg leser nå den tolvte boken han har gitt ut på norsk.

Hvis noen spør meg om hva de elleve forrige handler om, er sannsynligheten for at jeg kommer til å blande historiene svært stor, for i hver eneste bok drar Reacher på lykke og fromme rundt i USA - enten ved å gå, ved å haike eller ved å ta buss - han treffer en dame som er tynn og liten men veldig god til å slå fra seg likevel, og sammen løser de en krise eller et mysterium, også ligger de med hverandre under forutsetning at forholdet opphører så snart Reacher mener at hans oppdrag i den lille byen der de møtte hverandre er over.

Reacher har ingen bagasje. Kun bankkort, pass og en sammenleggbar tannbørste. Han kaster klærne når han mener de ikke kan brukes lenger (men er svært nøye med å få dusjet) og kjøper nye når han trenger det. For å holde klærne så pene som mulig så lenge som mulig, legger han dem under madrassen når han sover. Og han betaler aldri for mer enn én natt om gangen på de billige motellene han bor på. Han er en fri sjel med bare akkurat nok penger. Også er han veldig nøye med skoene sine.

Helten er hardtslående og kan alt, bortsett fra å løpe veldig fort. Han banker lett seks tøffinger om gangen, og han bruker all den kunnskapen han fikk i Hæren hele tiden. Selv når han bare går gatelangs er alle sanser skjerpet og en gang dukket han på akkurat riktig tidspunkt da underbevisstheten hans mente at noen siktet på ham og vennene hans med en revolver.

Han har venner, nemlig. De er akkurat like nådeløse som ham, de samles hvis en av dem trenger hjelp og de står sammen inntil døden skiller dem hvis det trengs. Jobb, ektefeller og unger er helt underordnet lojaliteten til en venn i nød.

Reacher er en superhelt. Og superegenskapene hans er at han er den beste til å sloss, den beste til lese mennesker og situasjoner og den som vil det mest. Han er sta som et dement esel og hvis han først har bitt seg fast, slipper han ikke. Uansett hva det koster.

Dessuten har han - som alle andre superhelter - én enestående egenskap; han vet alltid hvor mye klokken er. Hvis han stiller vekkerklokken i hodet sitt på halv syv, da våkner han halv syv. Han er for øvrig veldig god til å regne og takket være sin franske mor, er han tospråklig.

Så hvorfor er Reacher en troverdig helt? Jo, det er takket være språket til forfatteren Lee Child. Han skriver variert, småmorsomt og han har ikke minst inngående kunnskap om de tingene han skriver om. Han kan gjerne bruke en halv side på å skrive om en kules bane fra den blir skutt ut av et løp til den treffer målet som for eksempel kan være hodeskallen til en skurk som fortjente det.

Child holder seg til enkle vedier; lojalitet, nøysomhet og rettferdighet. Enten er du med eller så er du mot. Og jeg sluker det rått. Det er lettlest, litt romantisk og veldig spennende selv om jeg har visst resultatet fra bok én; Ingen slår Jack Reacher.

I natt drømte jeg at vi møttes. Han liknet veldig på min mann og jeg var liten og tynn. Jeg er fremdeles i Reacher-land og anbefaler at ingen sniker i køen når jeg om litt drar for å handle mat.