Jeg sjekket akkurat om jeg hadde rosa pels på ørene. Og i ansiktet. Og på armene. Jeg følte meg som en Duracell-kanin, nemlig. Det er akkurat som om jeg bare vil stå stille på gulvet og sprelle vilt med armer og ben.
En underlig følelse som får meg til å føle litt empati med kaniner som har ryggen full av AA-batterier. Og det er en underlig følelse i seg selv.
For å vite om jeg måtte oppsøke lege for denne vanvittig dunkende pulsen (man kan være syk selv om man er hypokonder) sjekket jeg nettet. Der fant jeg ingen forklaring på min galopperende blodpumpe, intense susing i hodet og begynnende tåkesyn, men derimot et par andre opplysninger: 1) Heroin blandes ut med druesukker, 2) man blir feit av druesukker og 3) druesukker gir deg «rennaræv».
Det siste i følge et nettforum og en som kaller seg «Triflex». For sikkerhets skyld søkte jeg på «Triflex» også, og da fant jeg ut at det er et stoff man kan smøre på tak for at det skal holde seg vanntett. Det gjorde meg litt skeptisk til Triflex’ ekspertise på mage- og tarmreaksjoner, men han kan jo ha rett selv om han ikke heter noe man normalt ville forventet opplest under en Nobelpris-utdeling.
Jeg er ikke interessert i narkotiske stoffer, så jeg overlater til knarkerne å skille pulver og pulver, men håper at for deres skyld at de injiserer mer druesukker enn heroin neste gang. Det må jo tross alt være bedre.
Det som interesserer meg er druesukker vs. vekt. Og det at druesukker både gir vektøkning og «rennaræv» ER jo interessant. For hvis begge deler er mulig, handler det jo bare om å finne den optimale dosen!
Internett gir en masse informasjon når jeg søker på «optimal dose druesukker», men så vidt jeg kan se (tar høyde for at en viss utålmodighet ødelegger for vitenskapen her) gir nettet ikke de svarene jeg vil ha.
Av dette trekker jeg konklusjonen at nettet er ubrukelig. Jeg tar heller en druesukkerbit til og ser hva som skjer.
Hvis jeg finner ut noe, skal jeg søke om midler til forskning og kanskje til og med danne min egen menighet. Begge deler er ganske smart hvis man vil bli rik i en fart, har jeg hørt. Og jeg er opptatt av effektivitet akkurat nå. Veldig og intenst opptatt av effektivitet, er jeg.
De rosa batteridrevne plysj-kanin-knarkerne kan bare gå hjem og vogge.
Det siste i følge et nettforum og en som kaller seg «Triflex». For sikkerhets skyld søkte jeg på «Triflex» også, og da fant jeg ut at det er et stoff man kan smøre på tak for at det skal holde seg vanntett. Det gjorde meg litt skeptisk til Triflex’ ekspertise på mage- og tarmreaksjoner, men han kan jo ha rett selv om han ikke heter noe man normalt ville forventet opplest under en Nobelpris-utdeling.
Jeg er ikke interessert i narkotiske stoffer, så jeg overlater til knarkerne å skille pulver og pulver, men håper at for deres skyld at de injiserer mer druesukker enn heroin neste gang. Det må jo tross alt være bedre.
Det som interesserer meg er druesukker vs. vekt. Og det at druesukker både gir vektøkning og «rennaræv» ER jo interessant. For hvis begge deler er mulig, handler det jo bare om å finne den optimale dosen!
Internett gir en masse informasjon når jeg søker på «optimal dose druesukker», men så vidt jeg kan se (tar høyde for at en viss utålmodighet ødelegger for vitenskapen her) gir nettet ikke de svarene jeg vil ha.
Av dette trekker jeg konklusjonen at nettet er ubrukelig. Jeg tar heller en druesukkerbit til og ser hva som skjer.
Hvis jeg finner ut noe, skal jeg søke om midler til forskning og kanskje til og med danne min egen menighet. Begge deler er ganske smart hvis man vil bli rik i en fart, har jeg hørt. Og jeg er opptatt av effektivitet akkurat nå. Veldig og intenst opptatt av effektivitet, er jeg.
De rosa batteridrevne plysj-kanin-knarkerne kan bare gå hjem og vogge.
 |
| Tar høyde for at jeg blander litt, men det VAR en sammenheng mellom Duracell-kaniner, druesukker og knarkere. Jeg får bare ikke helt tak i hva akkurat nå. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar