Plankekjøring

Min mann mener at jeg ser ut som en pære. Han mener oppriktig at pæreform er det ypperste av alle kvinnelige former. Og han mener det selv etter at jeg utsatte ham for en tredagers silent treatment den første gangen han hvisket «Du har så fin pæreform!» inn i øret mitt. I ettertid har han sagt at han bare trodde jeg hadde mistet stemmen.

Ikke har jeg stilk, heller

 
Jeg ser IKKE ut som en pære. Jeg er jo ikke engang grønn! Jeg vet ikke helt hvilken form jeg har, men for empiriens skyld har jeg nå målt meg.

Jeg er 173 cm høy og har strategiske mål på 97, 72 og 91. Og da har jeg målt fra toppen (ikke hodet, nei).

Jeg likner med andre ord en forholdsvis bred planke.

Plankefasongen er ikke inn i år heller, dessverre, og etter å ha søkt litt på nettet og i bunker av gamle blader jeg har liggende, har jeg ikke funnet et eneste godt råd om hva man skal ha på seg når man ser ut som noe som ligger i hyllene på Maxbo.

Det nærmeste jeg kommer er dekkbeis og Jotuns Lady.

Forskningen min på nettet og i gamle ukeblader har imidlertid avslørt flere irriterende påstander som ikke kan stå uimotsagt, fordi jeg mener at de kun er egnet til å lulle oss inn i illusjonen om at verden er god og menneskene som bor der vil ditt beste. Og det er jo bare sentimentalt vås.

1 Vær glad i kroppen din
Hvorfor det, egentlig? Er den glad i meg? Jeg må si at jeg har hatt varierende erfaring akkurat på den fronten. Jeg er mer glad i medisinindustrien enn skallen min, for eksempel. Og jeg hater at det ikke er mulig å spise en 200 grams Fruktnøtt uten at jeg legger på meg det dobbelte.

Her har forskningen sviktet totalt, og jeg mistenker at det er den mektige sukker-lobbyen som har dekket over det faktum at sukkermengden multipliseres med tre eller fire og umiddelbart omgjøres til fett når den møter magesyre.

Jeg har vurdert om burka være løsningen på alt dette, men det bringer jo en del andre problemstillinger opp i dagen, og alt i alt er jeg sterk motstander av at kvinner skal bruke heldekkende plagg som ikke engang viser ansiktet.

Det er først og fremst fordi jeg mener det er undertrykkende, selvsagt, men også fordi jeg gjerne vil ha muligheten til å se fjeset til mine medmennesker når de ler av meg. Og hvorfor skal burkadamene få lov til å gjemme bort de tykke bena sine når vi andre hver eneste sommer har minst én låra-rett-i-skoa-opplevelse?

Dessuten har jeg en ekte burka som er spesialsydd til meg, og det er veldig ubehagelig å ha på seg noe som mest av alt likner et fengsel.

2 Elsk deg selv
Noen mener at man må elske seg selv før man kan elskes av andre. Det er sludder og pølsevev. Jeg forakter meg selv i dag, men har så langt ikke sett tegn på at familien min elsker meg mindre enn de gjorde i går.

Dagen begynte bra; jeg tenkte at dette var dagen for lavkarbo og valgte å spise restene av biffkjøttet som lå i kjøleskapet til frokost. Rent kjøtt, altså. Ikke noe tilbehør. Jeg ga til og med litt til bikkja som satt som satt rakrygget som en katolsk prest ved siden av meg og slikket seg rundt munnen.

Problemet var bare at jeg hadde fått øye på Smash-posen fra dagen før da jeg åpnet kjøleskapet. Og når jeg først har begynt å tenke på snop, går det rett og slett ikke an å slutte å tenke på det før ALT er fortært. 1.196 kalorier kostet det meg. Og jeg har regnet ut at jeg må snurre en 2,5 kilo tung rockering rundt midjen i over syv timer for å forbrenne jævelskapen.

3 Syng med den stemmen du har
Nei, hvorfor i all verden skal du det? Hvis du er tonedøv og ikke engang greier å klappe i takt med de andre 200 menneskene som sitter rundt deg, så hold kjeft og sett deg på hendene dine.

Og mens jeg er inne på meningsløse utsagn:


4 Alle snakker om været, men ingen gjør noe med det
Det er mulig at alle snakker om været, men dersom dette med klimaendinger er riktig, er vi da en del som prøver å gjøre noe med det også, vel? Hilsen SUV-eier 

Jeg var en av idiotene som kjøpte dieselbil

Hvis denne patologiske trangen til å ødelegge for meg selv fortsetter, vil mine strategiske mål endres ganske raskt. Forbrenningen går jo mot nullpunktet for hvert år, og jeg er bare dager unna å bli 44.

Jeg er usikker på hva som kommer til å skje med brystmålet på 97 centimeter, men la oss si at det vil holde seg konstant selv om det nok siger litt nedover. Livvidden og hoftene vil imidlertid ese ut, og jeg vil bli den pæra min mann allerede mener at jeg er.

Jeg håper inderlig at ingen forteller ham at pæreform er ut og at det aldri vil bli moderne. Inntil videre håper jeg han fortsetter å elske en flisete og ubehøvlet planke, og for øvrig aksepterer at vi som ser ut som halve låvedører må bruke litt ekstra penger på klær. 

Og veldig mye ekstra på smykker, sko og vesker. Men det er jo ting vi fremdeles kan bruke når pæreformen kommer og tar oss.