Valgfrihet

«Kanskje du skulle begynne å høre på hva jeg sier?» sa min mann. «Hva sier du da, vennen min?» spurte jeg så imøtekommende jeg klarte mens jeg tenkte «Juhu! Endelig likestilling!». Tradisjonelt har det nemlig vært min jobb å påpeke at han ikke lytter.

Jeg vil påstå at vi to etter hvert har blitt nokså likestilt. Det er riktignok han som inisterer på bære hjem handleposene med tunge ting, han som kjøper de dyreste gavene og han som står for ødeleggelsen av nattesøvnen (jeg lar den siste henge litt i luften, det er jo flere måter å holde meg våken på, for han liker det ikke når jeg antyder at han snorker) men på de fleste andre områder - som husarbeid, for eksempel - har vi få eller ingen konflikter.

Siden han ikke klager, antar jeg at han mener det samme.

Hvis jeg må prioritere, setter jeg valgfrihet foran likestilling. Og med det mener jeg at jeg heier frem tiltak som gir meg valg fremfor tiltak som velger for meg.

Jeg forstår og respekterer den jobben de før meg har gjort i likestillingens navn, men jeg lurer på om det ikke snart er smartere å begynne å snakke om valgfrihet i stedet.

Valgfrihet forutsetter likestilling, og hvis vi oppnår valgfrihet, har vi likestilling.

Reell valgfrihet krever åpenhet og raushet. Man må få ta opplyste valg og man må få respekt for de valgene man tar.

Her vil jeg igjen fremheve hjemlige forhold; Han vet at også hans nattesøvn blir ødelagt hvis han sovner på ryggen ...

Klokken 23.45: «Kan du være så snill og legge deg på siden, kjæresten min?»
Klokken 23.48: «KAN DU VÆRE SÅ SNILL OG LEGGE DEG PÅ SIDEN?»
Klokken 23.53: «LEGG DEG PÅ SIDEN!»
Klokken 23.56: «LEGG DEG PÅ SIDEN, FOR HELVETE!»
Klokken 23:59: «LEGG DEG ET ANNET STED! NÅ!!! FAEN, DA!!!»

... og kan dermed velge å høre på hva jeg sier. Første gang jeg sier det. Hvis han absolutt vil ligge i sengen sin.

Nå er det en del av dere som tenker at jeg er ubegripelig naiv, for enhver kvinne og de fleste menn har opplevd å bli forskjellsbehandlet kun på grunn av sitt kjønn.

Jeg også. Men selv om jeg nok puttet det på kontoen for at likestillingen ikke hadde kommet langt nok, kan det hende jeg tok feil. Hva om det ikke var mangel på likestilling, men rett og slett mangel på respekt og folkeskikk?

«Det er jo bare ord, det er det sammen hva vi kaller det, likestilling mellom kjønn, raser og seksuell legning er enda ikke oppnådd,» sier du.

Nei. Det er ikke det samme hva vi kaller det. Begreper må ikke vannes ut, for hvis de vannes ut og mister innhold - eller beskyttes som hellig kveg - vil vi også miste respekten og forståelsen for innholdet i dem.

Det er mange begreper og ta av - også likestilling. Og det beste som kan skje er at de blir diskutert og definert og diskutert igjen. Med åpenhet, respekt og folkeskikk. Hver dag.

Om natten anbefaler jeg ørepropper.

Og iPhone-appen "Sleep Talk Recorder" for nå påstår han at jeg også snorker. Og i natt har jeg tenkt å få det dokumentert.