Balanse

Et spa-opphold står ikke øverst på min ønskeliste. Jeg får høy puls bare av å tenke på at jeg skal slentre rundt i frotté fra den ene milde massøren til den andre eller sitte og småputre i andre menneskers klorblandede basiller.

Men én gang falt jeg for reklamen. Jeg og en venninne hadde fått tak i en brosjyre der en pen dame lå og slappet av mens hun fikk olje sildrende ned på pannen. Den gangen synes jeg det så kjempedeilig ut.

De lovet også at alle slags plager skulle forsvinne, og da var jeg solgt, for jeg hadde allerede da fylt opp halve alfabetet med diagnoser. Min mann sa at det minnet om kinesisk vanntortur, men ham hørte jeg som vanlig ikke på.

I brosjyren ble dette bildet også
pyntet med en orkide. Ikke spør hvorfor.

Det ayuruvediske spaoppholdet skulle kombineres med legetilsyn, og det var ikke en hvilken som helst lege heller - denne legen var utdannet både i Danmark og India. Og hva er India kjent for? Jo, de fant nærmest opp medisinen, etter hva vi forsto.

Så vi entret Mesnalia og speidet etter dette «idylliske trehuset» som skulle være stappfullt av velvære. Etter en stund der vi brukte alt vi hadde lært om deduksjon, fant vi ut at det faktisk var det trehuset som lå der kartet sa at det skulle ligge. 

Enten er det pusset opp siden vi var der,
eller så er det photoshoppet.

Det så ikke det minste idyllisk ut. Det så heller ut som noe en sleip megler ville kalt et oppusingsobjekt og som et rivningsfirma ville satt en lærling på. Alene og uten verktøy. Stappfulle av fordommer gikk vi inn og fant ut at fordommene ikke slo til. 

Det var verre.

Det var svett furu og linoleum så langt øye kunne se. Jeg hater furu og linoleum.

Og vi skulle være der i fem dager.

Behandlingen startet umiddelbart. Det var sesamoljemassasje dagen lang og når vi ikke lå på en trebenk og ble massert av polakker, satt vi i morgenkåpene våre og drakk romtemperert risvann.

Reklamen hadde ikke gitt dette stedet det det fortjente.

Det var tre ting brosjyren ikke hadde nevnt; hver kveld var det forelesninger der en skvetten fyr fra sørlandet fortalte at vi for all del ikke måtte gå ut av døren om morgenen før vi hadde massert oss selv med sirkulerende bevegelser fem ganger på alle deler av kroppen, og tømt tarmen ved å sitte på huk.

Han brukte seg selv som illustrasjon og synet av ham sittende på huk med håret i vill uorden (etter den demonstrative hodemassasjen) var et syn for samtlige indiske guder. Jeg anslo at vi kunne nå jobben ved lunsjtider hvis vi fulgte anbefalingene hans. Han stotret frem at man antakelig ville være mye mer effektiv på jobben etter denne daglige rutinen.

Det var ikke et alternativ å stå opp så tidlig heller, for i den ayurvediske filosofien er døgnet delt inn i tre og de tre delene sier noe om når man skal sove, spise og jobbe. 

Vettskremte forelesere og veike mannfolk får frem ren ondskap i meg, og hver gang jeg rakk opp hånden, hoppet han bakover i sikksakk som om jeg hadde tenkt å skyte ham. 

Akkurat som om jeg trenger våpen.

"Ayurveda betyr helse, og hvis vi ser på ordet 'helse' består det av 'hel' og 'se', med andre ord 'se helheten'," triumferte han helt til jeg spurte om det hadde noe med etymologi å gjøre eller om han fant det på nå.

Den andre saken brosjyren ikke nevnte, var at vi ikke skulle dra fra stedet i løpet av behandlingsperioden. Det fikk vi ikke vite før vi kom tilbake fra en rusletur på Maihaugen. Vi fikk regelrett kjeft. Men vi var så fulle av olje at det prellet av.

Også til den tredje saken. Som jeg forstår at de ikke sa noe om. For hvis de hadde sagt det, hadde de antakelig ikke fått en eneste kunde. Hver dag var det nemlig et olje- og urteklyster. Ett stort og ett lite annenhver dag.

Jeg aksepterte behandlingen. Det var foreldrene mine som betalte oppholdet, og min mor hadde sikkert ment at jeg skulle få full uttelling for pengene de brukte. Så jeg snudde ryggen til og tok imot.

Min venninne var ikke av samme mening. Vi lå på hvert vårt rom, og mens jeg lå og knep igjen hørte jeg et kontant smell med en furudør og en umiskjennelig stemme som skrek

«Det kan du ta lang fart og drite i! Det skal faen ikke noe inn den veien, nei!».

Hun har alltid vært et forbilde.

Vi dro derfra etter fem dager. Noen kilo lettere, og med en halvannenliter flaske hver med den sesamoljen vi hadde blitt massert med. De hadde nemlig samlet opp oljen som ikke ble gnidd inn i huden og fylt den på flasker.

Den stammende sørlendingen anbefalte oss å bruke den hver dag, og til og med litt hver kveld. Jeg så for meg en heldagsjobb der jeg brukte mesteparten av tiden til å få vasket driten av igjen.

Oljen ble levert inn til nærmeste Statoil-stasjon som spesialavfall, og der passet jeg også på å fylle opp kroppen med all den sjokoladen jeg ikke hadde spist på en liten uke.

Det er det jeg kaller balanse.