Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

onsdag 27. juni 2012

Værflua Vilhelm

Jeg har fått ny respekt for fluer etter at jeg nå har fått min egen værvarslerflue.

Værflua er mye mer presis enn værmelderne på TV2 Nyhetskanalen som sier «Det vil bli enkelte regnbyger i vestlige deler av Asia». Sikkert riktig, men ikke så nyttig hvis du står i en liten by i Armenia og lurer på om du burde tatt med deg paraply.

Flua er for øvrig minst like pålitelig som yr.no. Men bare lokalt, selvsagt. Det hadde jo vært både unyttig og sært om den varslet været i Somalia eller Tromsø.

Akkurat nå viser flua meg at det kommer til å være fint vær på Majorstua en stund. Og hvordan vet jeg det? Jo, den flyr høyt. Veldig høyt. Stadig vekk smeller den inn i overrislingsanlegget, men da bare rister den litt på seg og flyr videre. Lett rødmende.

I går fløy den lavt, og ti minutter etter høljet det ned.

Da min eldste sønn var to-tre år gikk han i barnehagen i det ombygde huset til en død mann fra Bergen som het Vilhelm Bjerknes. Derfor vet jeg at Bjerknes var han som fant opp den moderne meteorologien.

Noen år senere spiste jeg frokost på et hotell her i Oslo (jeg bodde i Bergen på den tiden) og da kom jammen barnebarnet hans - en bergenser som het Vilhelm ettellerannet Bjerknes - og spurte om han kunne få spise ved bordet mitt. Han ble mektig imponert da jeg sa at jeg visste hvem bestefaren hans var, så jeg passet på å holde munnen min opptatt med å spise etter det, slik at han skulle fortsette å tro at jeg var smart.

Jeg har selvsagt ingen fakta som kan underbygge at fluen min er en gjenfødt Vilhelm Bjerknes, men la oss bare anta det for en stund. Ikke for det; hvorfor skulle flua ellers være så interessert i værvarsling? Jo, jeg tror at jeg med stor grad av sikkerhet kan anta at flua er en reinkarnasjon av vær-Vilhelm.

«Vilhelm,» lokket jeg for å teste teorien, og jammen kom den ikke. Det kan selvsagt ha noe med å gjøre at jeg hadde lagt en halvråtten banan ved siden av meg, men det kan også hende at flua faktisk heter Vilhelm.

Så - hvorfor skulle avdøde hr. Bjerknes bli gjenfødt som en flue?

Hvis man har litt kunnskap om meteorologi (slik jeg har) er det logisk. Bjerknes var svært opptatt av fluiddynamikk - altså kunnskapen om hvordan væske og gass beveger seg - og en del av fluiddynamikken er aerodynamikk.

Og hvem er vel ekspert på aerodynamikk om ikke fluer?

Her er en illustrasjon Vilhelm insisterte på at jeg skulle bruke.
Den viser hvordan fluer flyr. Skritt for skritt, så og si.

Bjerknes kan ha rukket å være mye rart siden han døde i 1951, men uansett hvordan vi ser på det, kan ikke fluer ha vært et høydepunkt i reinkarnasjonskarrieren hans. Fluer lever maksimalt et halvt år, og de spiser dritt. De regnes som et motbydelig og irriterende innsekt.

Med mindre noen ser verdien deres som værvarslere, selvsagt.

Og som familieterapeuter. 

Jeg tuller ikke.

Her er julen hos familien Frisch: Vi tumler ut av bilen klokken 22.30 den 23. desember og begynner å bære bagasje og 35 handleposer med juleribbe, Farris og en del snop inn i hytta. Vi lager sen middag og gleder oss til morgendagen.

Vi har fyr på peisen, og akkurat i det storbypulsen begynner å dale, hører vi det; «Bzzz. Bzz. Bzzz.». 

Vi ser på hverandre og sier «Helvete. Ikke i år igjen!» og så tar far frem en halvannen meter lang gardintrapp og den battridrevne insektdreperen med det pinlige navnet "Max Smekker", og så har vi det gående til første juledag.

En jul tok vi over 40 fluer. De viser seg ikke før vi endelig har satt oss ned i sofaen, og de kommer én og én. De holder oss i ånde i dagesvis, og kommunikasjonen mellom oss som jakter på dem er intens:

«Der! Jeg ser den! Den sitter på den øverste drageren! Du rekker den akkurat hvis du står på tå på det øverste trinnet og strekker deg!»
«Ser du den nå?»
«Nei. Jo! Æsj, nå fløy den.»

Ungene og bikkja deltar i jakten og både TV’n, tyggebein og Mac’er er glemt. Vi diskuterer strategi, legger planer og bygger forsvarsverker.

Helligdager og ferier kan være ren gift for familierelasjoner. Men hva skal til for å ha et godt forhold? Jo; kommunikasjon. Og hva skal til for å virkelig bygge et sterkt team? Jo; en ytre fiende.

Ingen ting er så samlende som en ytre fiende. Og fluene ofrer seg altså i hopetall for vår familielykke.

Nå tror jeg sikkert vi hadde hatt det både spennende og interessant uten fluer også, men det vet jo ikke fluene.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar