Avgjørende bevis

Forbrytere er fryktelig dumme. Jeg tenker ikke bare på at det er dumt å gjøre gale ting, for det er jo først og fremst det som gjør dem dumme, men etter å ha tatt en uautorisert master i krimserier, har jeg forstått at de er dumme sånn intellektuelt sett også.

De blir jo ALLTID tatt! På toppen av det hele skjer det som regel i løpet av en episode på 30-40 minutter. Noen ganger blir jeg imponert over den raske oppklaringen, men jeg forstår jo at de legger til (eller trekker fra) litt for kunsten skyld. Og for å få lagt inn reklamepauser.

Det er imidlertid tre ting som slår meg som litt rart:

1 Alle politidamer og særlig de i FBI har på seg veldig dyre klær og høyhælte sko. Likevel løper de fort og tenker seg ikke to ganger om før de innlater seg på en brytekamp med en møkkete kriminell.

Hvor mye tjener de egentlig? Hvis frakken min hadde revnet i basketak med en slemming, hadde jeg begynt å grine. Og det hadde vært med tanke på at jeg måtte kjøpe ny frakk, ikke fordi jeg er en pysejente som ikke kan sloss.

Calleigh Duquesne i CSI Miami fanger en skurk mens hun tenker på renseriregningene.

En annen refleksjon når det gjelder forhold mellom inntekt og forbruk er jo utgifter til styling og kosmetiske inngrep. (Sjekk bildet over. Hun er garantert ikke født med de leppene der, og når det gjelder håret må det vel være mye mer praktisk med en hestehale.)

2 Mistenkte - og her tenker jeg først og fremst på de mistenkte i CSI - blir kalt inn til avhør, sluppet ut igjen og kalt inn på nytt når de avgjørende bevisene likevel viser seg å holde vann.

Etterforskerne skifter ikke klær. Ergo skjer alt på en og samme dag.

Det er like lyst hele tiden. Ergo skjer det i løpet av maks 13 timer (vil jeg tro).

Så hva er problemet? Jo. Logistikken er problemet.

Det er aldri noe stress rundt å få mistenkte tilbake i glassburet (der de for øvrig sitter til spott og spe) innenfor tidsrammen og Horatio (han rødhårete i CSI Miami) kan bare si «Let’s get him back in here,» men den lave stemmen sin og hodet lett bortvendt og vips! så sitter den dumme skurken der og ser sur ut fordi han skjønner at det å bli kalt inn gang nummer to tyder på dårlig karma og minst dobbel livstid i et spjeld med fellesdusj. Man skulle tro at han bare dro rett hjem eller til nærmeste bar etter det første avhøret, og kanskje gjorde han det, for han er jo ganske dum.

Effektivitet i praksis, der altså. Og da har jeg ikke tatt for meg de ultra-raske DNA-analysene. Jeg kan ikke forstå at det skal ta to uker for politiet her i Norge når produsentene i Hollywood klarer det i løpet av reklamepausen.

3 Jeg sjekket neglene mine med ti-femten minutters mellomrom i hele går for å finne ut dette; Jeg kan nemlig ikke fatte at det skal finnes så mange bevis under folks negler.

Greit nok hvis de har vært i en kamp på liv og død - da skjønner jo også jeg at det kan finnes hudrester etter vill kloring - men i den siste episoden av en eller annen krimserie jeg så i går (opptak), fant de en (hold deg fast) liljekonvall (!) under neglen til dama som døde.

Det var riktignok ikke en hel blomst, men det å ha en del av en blomst under neglen hadde garantert fått meg til å ville vaske hender. I løpet av hele den tiden jeg gjorde negl-research, hadde jeg ikke et fnugg av bevis under en eneste av mine ti ganske lange negler.

Jeg mener derfor å ha belegg for å si at det med avgjørende bevis funnet under negler er sterkt overdrevet i disse seriene. Med mindre ofre i USA har en håndhygiene litt under middels.

Og det bekymrer meg.

For jeg er veldig opptatt av pandemier. Hvis Hollywood altså gir et korrekt bilde av virkeligheten (og det forutsetter jeg med små justeringer at de gjør, ellers ville de jo mistet ALL troverdighet) så ligger vi tynt an neste gang et snørrete svin bestemmer seg for å være litt ekstra vennlig mot en fugl med halsvondt.

USA er jo digert! En hel masse mennesker går rundt og hoster på hverandre der borte hver dag. Og ikke bare er USA digert, men det landet er et forbilde for en hel haug av oss andre også.

Dette kan gå rett til helvete.

Jeg har forberedt meg på det verste. Da mediene skremte oss med SARS, innså jeg at jeg måtte ha munnbind. Og det fort. Jeg slapp utrolig nok unna køene og fikk tak i en pakke med 5000 stykker.

Blir det behov for plasthansker har jeg det også.

Så hvis jeg i nærmeste fremtid befinner meg på et kjølelager med en lapp rundt den ene stortåen og noen lager et kjempemysterium av at fingrene mine er en smule ... misfarget, er det ingen grunn til å bruke så mye tid på det.

Årsaken er i så fall at hårsjampoen min er sterkt lilla (for å motvirke at mine grå hår blir gule) og at det ble slutt på plasthanskene.

Men neglene mine vil være gullende rene. Det kan jeg nesten garantere.