Lyden av en rullgardin

Det gjelder å være utholdende. Jeg er det. Jeg er en som holder ut.

Derfor aksepterte jeg rullgardiner som en midlertidig løsning den gang hytta var ny i 2007. Vi har fremdeles rullgardiner. De ble ikke engang byttet ut da den ene ble sprayet ned med et glass rødvin i 2010.

Nå ser det likevel ut til at jeg kan dra fordeler av situasjonen mens jeg venter på bedre dekning. Ikke mobildekning. Ikke dekning på konto. Jeg snakker om gardiner. Gardiner som kan dekke vinduene når det er mørkt og farlig ute. For eksempel.

Jo, altså; fordeler. Og utholdenhet. For ti minutter siden hørte jeg et mystisk lite pip. Selvsagt trodde jeg at jeg endelig hadde bevis for at vi har mus i hytta. For tre år og 361 dager siden laget jeg nemlig sjokoladeboller med puffet ris, og dagen etter oppdaget jeg at et riskorn fra den ene bollen som lå igjen på kjøkkenbenken hadde bitte små tannmerker.

Jeg sendte umiddelbart en delegasjon til nærmeste høyfjellsbensinstasjon (de har sånt) for å få tak i musefeller. Fellene ble kjøpt og satt opp akkompagnert av en hel masse sukk og lavmælt mumling som kan ha gått i retning av at det hadde rablet for noen. Men vil man fange ville dyr, må man være villig til å overhøre motforestillinger og sutring.

Fellene var armerte i et par uker, men de små gnagerne viste seg å være smarte. Eller, rettere sagt; de viste seg ikke i det hele tatt. Men jeg vet hva jeg så. Og jeg er som sagt utholdene.

Det mystiske lille pipet for litt mer enn ti minutter siden, var dessverre heller ikke fra en mus. Veldig synd, for jeg ser frem til å bevise at vi har hatt et usynlig kjæledyr i flere år. Men når en dør lukkes, åpnes et vindu, eller hva det heter. For pipet kom fra IKEA-rullgardinene! Helt uprovosert valgte rullgardinene altså å begynne å kommunisere!

Jeg vet hva de opprullede stoffstykkene mener (de er enige med meg) men det er ikke poenget. Poenget er at når P4 velger «lyden av en rullgardin som gjerne vil erstattes med gardiner» i konkurransen «Lyden av Norge», er jeg klar. 

Jeg skal sitte og vente mens lyden blir mer og mer verdt. Jeg skal fnise når Helga fra Strømmen bestemt mener at det er «en pose med oppvaskhansker som åpnes med en fiskekniv» og når Arnfinn fra Odal kanskje tror det er styringsmekanismen på en Volvo Amazon fra 1967 som ikke er helt frisk.

Så - rett før P4 begynner å bli litt oppgitt over at de ikke får gitt bort 250.000 - er jeg der. «Det der er nok lyden av en litt lei rullgardin,» sier jeg når de ringer meg opp. Og pengene renner inn på kontoen før jeg får ryddet plass til dem.

O’lykke.

Da blir det gardiner. Og vindusvask. Av profesjonelle. Bare i stua er det nemlig 256 små vindusruter som ikke har sett en nal i hele sitt liv. Og det begynner å gå ut over utsikten.

Jeg er utholdene og jeg har alltid en plan B. To nyttige egenskaper i et hvert ekteskap.

Argumentene mot gardiner er 1) at utsikten er så fin at den ikke må dekkes til og dessuten 2) at lyset er så fint her oppe.

Da tenker jeg at hvis jeg ikke vasker vinduer, er det heller ingen andre som gjør det, og om kort tid vil vi verken se lys eller utsikt. Og hva er igjen av anti-gardinargumentasjonen da? INGENTING! I verste fall blir vinduene vasket, og det anser jeg ikke for et tap.

Hvis, nei: når det virkelig går min vei skjer tingene i denne rekkefølgen

1 Noen blir så lei av de møkkete vinduene at de vasker dem
2 P4 ringer og jeg vinner 250.000.

Jeg vet at det kommer til å skje. Jeg er faktisk så sikker at jeg har valgt ut stoff og gardinstenger. Og det beste av alt; jeg har masse teoretiske penger igjen. Som jeg allerede har brukt en del av.