Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

torsdag 2. august 2012

Sinnsyke bikkjer og Ingrid Espelid Hovig

Det er hundedager i heimen. Kremen blir ikke stiv og bikkja er gal. Han reagerer ikke en gang når vi åpner søppelskapet.

Akkurat denne naturstridige oppførselen kommer av at han lå i narkose for bare få timer siden, og han hadde mer enn nok med å holde hodet oppe da han sjanglet fra bilen og inn.

Ett stykk dopa bikkjeskinn

Første gang jeg hørte om hundedagene trodde jeg min mormor tok en spansk en. Hun skulle pynte en kake og greide ikke å få kremen stiv. "Ja, ja. Vi får skylde på hundedagene," sa hun. "Yeah, right," tenkte jeg.

Men det med hundedager er ikke til å spøke med. I perioden mellom 23. juli og 23. august, skal man være veldig forsiktig når man er i nærheten av mat og hunder. Maten kan risikere å råtne mens du ser på den og hundene kan bli sinnsyke.

*

Min mormors rival har i alle år vært Ingrid Espelid Hovig. De er vel omtrent jevngamle, men så vidt jeg vet, har de aldri møtt hverandre. Fru Hovig vet sannsynligvis ikke at hun har en anti-fan der ute som kun har forakt til overs for persilledusker og annet fjas.

Min mormor lager verdens beste ribbe, verdens beste kransekake og verdens beste alt annet. At en juksemaker som ikke en gang nådde henne til anklene - faglig sett, ikke nødvendigvis høydemessig - skulle få et eget program på NRK, var og har alltid vært en skam for nasjonen. I følge min mormor.

Nå har hun vel aldri sagt så mye om fru Hovig, for man skal jo ikke gi folk man ikke liker unødig blest, men det er ikke så vanskelig å forstå at motforestillingene er sterke når en eldre dame (for det har hun jo vært så lenge jeg har kjent henne) nærmest spytter hver gang hun som "berre juksar litt" kommer på skjermen.

I tillegg til nesten-spyttingen kan jeg huske et par formuleringer av typen "Ha! Det der kan hun INGENTING om!" og "Ha, ha, ha! Se på henne nå! Hun kan jo INGENTING!".

Det har også vært episoder under middager der noen uforvarende har kommet til å nevne hele Norges TV-kokke, og da har min mormor plutselig blitt mett og funnet ut at det er fryktlige mye å gjøre på kjøkkenet. Det kan jo ha vært tilfeldig, men etter at jeg selv har blitt voksen og opplevd ugreie temaer bli tatt opp mens jeg har spist, har denne reaksjonsformen virket mer og mer overlagt.

Dessuten er det er dårlig tegn når kvinnene i min familie nynner på kjøkkenet. Da er de nemlig fly forbanna. Derfor reagerte jeg nokså sterkt da jeg sto foran en nynnende mann i en kø i dag. Jeg krympet meg og lurte på om det var noe jeg hadde gjort i et helt sekund, før jeg kom på sammenhengen.

Grunnen til at jeg i det hele tatt sto i den køen, var at jeg skulle kjøpe fløte til en kake jeg bakte i går. Jeg vet at det er hundedager, og at sjansen for at kremen ikke kommer til å bli stiv er stor, men jeg får meg ikke til å kjøpe krem på boks, for det ville være å jukse. Og det driver vi ikke med i denne familien.

Ikke uten at noen begynner å nynne litt høyfrekvent og intenst.

Tam, taram!






Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar