Tiddelibom, du lissom

Kommunikasjon er vanskelig nok for to som snakker samme dialekt. Til og med mennesker som har levd og snakket sammen i flere år, kan ha problemer med å forstå hverandre. Selv om meldingene tilsynelatende er superenkle.

Det vet alle som har prøvd å få en mann til å kvitte seg med favorittluen sin (fordi den får ham til å se ut som en bankraner) eller et barn til å rydde på rommet. Definisjoner har alt å si her, men det er jo slitsomt å gå i detaljer hele tiden.

Til de av dere som i den siste tiden har prøvd å snakke med været, vil jeg si: SE TIL HELVETE Å SLUTTE MED DET.

Jeg kunne sagt; «Ikke snakk med været» men da ville dere kanskje ikke ha forstått hvor sterkt jeg mener det. For jeg mener virkelig VELDIG at dere må slutte å be om sol eller snø eller regn. Været er nemlig ikke helt synkronisert med oss, sånn kommunikasjonsmessig. For å si det forsiktig. Noen ville kalt været treig, men det er ikke riktig.

Været vet ikke bedre. Været prøver bare å gjøre sitt beste.

Derfor snør det i dag. Den siste dagen i påsken. (Eller regner, da. Her nede i lavlandet. Hvorfor har ingen funnet opp vindusviskere for stuevinduer? Ideen er gratis, sett i gang.)

I flere uker før påskeferien startet kunne man høre akkingen og ojingen: «Det kommer ikke til å være NOE snø igjen på fjellet», «Påsken i år blir nok snøfri», «Hva skal jeg med de nye skiene jeg fikk i fjor?», «Det er klimaendringenes skyld» og «Jeg håper det blir snø til påske!»

Man skal være forsiktig med hva man ønsker seg, og man er forventet å ha et visst minne om hva som har skjedd før. Vi trenger ikke gå lenger tilbake enn til februar. «Å, nå MÅ våren komme snart» sa folk da. Og plutselig - tidlig i mars - ble det 20 grader.

Været gjorde sitt beste, men hva sa de samme rørehuene da? «Å, nei. Det er miljøskapte klimaendringer. Nå ryker påskesnøen.» Er det rart været blir frustrert? Hvis vi ikke passer oss, får vi en storm midt i fleisen når som helst. For været kan være lunefullt også. Hvis det oppdager at folk tar fint vær som en selvfølge, kan du banne på at det er en snøstorm eller et usannsynlig regnvær rett rundt hjørnet.

Påsken er heldigvis over om bare noen timer. Da er været ikke fullt så viktig lenger, selv om det kommer til å være tema rundt de fleste lunsjbord i morgen. Det synes været er ok. Været vet at det er bedre å bli snakket om enn ikke å bli snakket om. Været liker bare ikke å bli klaget på. Da blir været surt, og surt vær vet alle som har vært ute en vinternatt hva er.

Det er flere grunner til at jeg er glad for at påsken er over. Enorme mengder snop, er en ting det skal bli godt å slutte med. Reklamer for lidelser som prøver å overgå de Jesus hadde på korset, er en annen. For oss som ikke bare leser om diagnoser, men som også har en tendens til å prøve dem ut, er helligdager et helvete.

Jeg har ikke hatt bekkenløsning på 14 år, men første påskedag vraltet jeg rundt som en and. Helt til reklamen for «Single sammen» kom. For da lo jeg så jeg glemte hele bekkenet. «Single sammen»? Seriøst? Hva er poenget da?

Kanskje været bør søke om reklameplass til neste år. Jeg ser for meg en litt ujevn lysbildeserie med bilder av sol, regn, snø og vind og teksten

«Vær. Hver dag.»

mens Annie (hun rødhårete, foreldreløse piken) synger «Det kommer en dag, i morgen, du må tro og håpe at i morgen ... blir det SOOOOL».

For håpe er alt du kan. I tillegg til å vite at over skyen er strålingen fra solen enda farligere.