Ut av medisinskapet

Noen har hårvekst over hele kroppen, noen har vorter på rare steder og andre har en ekstra finger eller en tå til overs. Jeg har pigger bak ørene, og nå har jeg bestemt meg for å halte ut av medisinskapet.

Sylskarpe pigger - ca centimeter'n store - har i hele mitt liv ført til at mine ører ikke har hatt fysisk mulighet til å ligge innat hodet. I frykt for å få hjerneskade, virker det som hodebunnen bak ørene har trukket seg innover (hodebunnen rett bak ørene, altså, vi snakker store groper på hver side av hodet).

Effekten av faktisk utstående ører blir dermed ikke så stor, og siden jeg har briller kan jeg også late som ørene stikker littegrann ut på grunn av brillestengene.

Sannheten er jo at jeg har store problemer med å finne briller som er solide nok til at de ikke blir ødelagt av at jeg tar dem på meg. Og når vi er inne på problemer; noen som lurer på hvordan jeg sover? Svaret er «på ryggen» og «ikke spesielt godt».

Min fattige trøst har i alle år - helt siden jeg så «Blindpassasjeren» på TV - vært at jeg kanskje er utvalgt på en eller annen måte. Jeg ser for meg at UFO’en som kommer til å henge over horisonten om noen år (kommer de ikke snart?) vil kalle meg opp. Derfor har jeg i mitt stille sinn begynt å kalle piggene mine for antenner. Det må da være godt for noe, tenker jeg. Eller?

Ørelyten min har i det minste gjort at jeg har fått fokus vekk fra ting som kunne gitt meg en alvorlig selvtillitsbrist;

• grått hår allerede i 16-årsalderen, 
• en forholdsvis stor nese, 
• utrolig dårlig syn, 
• kilotunge øyelokk (ja, jeg er operert), 
• nesten ikke-eksisterende lepper (restylane hjalp ikke), 
• rynker på halsen fra 21-årsdagen (de kom uten avsender og uten mulighet til å bytte dem inn i for eksempel sjokolade), 
• porer så store at jeg kan lagre småpenger i ansiktet,
• en genetisk svikt som gjør at jeg ikke kan opparbeide armmuskler (jeg sender alltid kaffekannen videre hvis den har skrukork eller sånn idiotisk trykke-dings på toppen), 
• en langfinger som Gollum ville vurderer å gi fra seg en ring for, 
• pupper et strykebrett ville identifisert seg med, 
• hofter ingen verken vil identifisert seg med eller gitt noe for og 
• ben som en middels elefantunge. 

Tærne mine blir nektet inngang hos fotpleieren. De - fotpleierne - har aldri oppgitt grunn, men det kan selvsagt komme av lukten også. Da jeg var 23 kalte min daværende svigermor knærne mine for 50-årsknær.

Jeg er bare glad for at jeg nå begynner å ta dem igjen og for at min nåværende sivgermor er svært sympatisk. Også er jeg glad for mine -8,25-øyne for det betyr at jeg ikke aner hvordan jeg ser ut bakfra. Hver gang jeg leser KK forstår jeg imidlertid at ingen har en rompe de er fornøyd med, så det er ingen grunn til å undersøke den delen nærmere.

Kjære venner, hvis det hender at dere er misfornøyde med deler av Guds lokale skaperverk, så tenk på at det er noen som har det verre. Bruk gjerne meg som eksempel. Og holder ikke listen over, kan jeg ta for meg det indremedisinske neste gang. Dere kommer til å synge av jublende takknemlighet.

Husk også at hvis dere skulle finne på å baksnakke meg eller andre som ikke er like perfekte som dere, bør dere snarest la være med det. Baksnakkere er ukule, smålige og sosialt dumme. De befinner seg alltid minst et skritt bak den omtalte og de posisjonerer seg perfekt til å kysse noen bak. Og det kan jo hende den foran dem også har hemorroider.