Senk skuldrene

I disse dager - når de fleste av jordens mediehus har mellom én og 200 journalister i Oslo Tinghus for å skrive hjem om virkelighetens Voldermort muligens er rablende gal også på den juridiske måten - kan det være lurt å ha noen alternative syssler i ermet.

Jeg vil slå et slag for bruk av nål og tråd. Når man bruker nål og tråd, er man aldri i tvil om definisjonen av knapp. I skredderens verden er en knapp en håndfast, praktisk sak og ikke et spørsmål om man er knapp i hodet eller på annen måte har en væremåte som må granskes over lang tid av flere mennesker med mange vekttall og høy studiegjeld.

En knapp er en knapp. Og det største problemet en knapp kan skape er at den faller av.

Er du en av dem som koketterer med at du ikke «engang kan sy i en knapp» vil jeg be deg om å tenke deg om. Hvis du helt seriøst er så dum i hodet at du ikke klarer å tenke deg frem til hvordan du skal sy i en knapp, så hold kjeft om det. Og hvis du helt oppriktig ikke greier å feste knappen til et stykke stoff på riktig sted, kan du ringe meg, så skal jeg guide deg gjennom prosessen. PS Du kan være anonym.

Min erfaring er at de fleste som sier at de ikke kan sy i en knapp er late, og ikke dumme, men uansett om du er lat eller dum ser jeg ingen grunn til at du trenger å kringkaste det. «Knepp igjen,» hadde det vært fristende å si, men jeg ber deg egentlig bare om å slutte å gjøre deg til.

Du har sikkert minst to skjorter eller andre klesplagg som ville nytt godt av at du hadde satt deg ned i skredderstilling. Så vidt meg bekjent er skredderstillingen nært beslektet med en eller annen yogastilling, så her kan du slå to fluer i et smekk. Sett i gang.

Det er mye annet du kan gjøre med nål og tråd. Spesielt hvis du har fargerik tråd, litt stoff og god tid. Du kan begynne å brodere en bunad, for eksempel. Men hvis du (som jeg) mener at det er å gape for høyt, kan du begynne å brodere et slips som du eller noen du kjenner kan bruke når situasjonen krever pynting.

Min eldste sønn og slipset hans

Min mor broderer et bunadsslips samtidig med at hun lager middag, vasker gulvet foran komfyren og leser dagens aviser. Ikke no stress.

Men så er hun også en jævel med nål og tråd. Hver gang markedet for bunader går litt ... trådt - det er jo som regel en halvtime her og der i løpet av et år - fyker det bunadsslips og bunadmobilvesker  (du tror det ikke før du får se det, så klikk på linken) rundt henne som et slags litt iltert naturfenomen.

Vi trenger aldri å lure på hvor hun er, for selv om hun ikke tar telefonen («det er så vanskelig å finne riktig knapp») så kan vi bare følge sporet av avklipte bunadtrådrester. Da vet vi også at hun har funnet saksen sin, som har en stygg tendens til å forsvinne selv om hun stort sett har den hengende i en strikk rundt halsen.

Min mor og jeg er likere enn jeg vil innrømme på mange måter, men jeg har ikke arvet hennes tålmodighet med farget tråd. Men jeg syr nå litt, jeg også. Når jeg ikke får uttrykt meg på andre måter. 

For noen er håndarbeid en måte å slappe av på. Det er det ikke for meg. Det er i det hele tatt svært sjelden jeg slapper av, og jeg er derfor alltid på leting etter de stundene der tiden forsvinner og jeg slipper å tenke på noe som helst. 

"Finn roen," var det en som sa til meg for en liten stund siden. Alt jeg greide å tenke på da, var om det faktisk var noen i Norge som het Finn Roen. Det kan jo hende! Og jeg måtte jo sjekke. 

I følge Statistisk Sentralbyrå er det "Det er 3, 2, 1 eller 0 menn som har Finn som første fornavn, og Roen som etternavn." Så mye for statistikken. Gulesider.no og 1881 var også resultatløst, men jeg ser ikke bort fra at Finn Roen har hemmelig nummer. Hvis ikke kunne det jo blitt en del mas. Jeg hadde i alle fall ringt ham.

Men i går kom jeg over 12 minutter med sjelero. Hvis du ikke stresser ned med nål og tråd eller andre syssler, og synes det som skjer i verden er for mye å forholde seg til, så se og lytt til dette fra komponisten Ole Egil Andreassen. 

Skuldrene mine har ikke vært så lave siden sist jeg lå i narkose.