Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

fredag 24. februar 2012

Ikke mas, det finnes smartere løsninger


I dag har vi slukket julelysene. Rettere sagt har min mann tatt ut kontaktene og pirket løs tapen som holdt dem oppe slik at de skulle markere verandarekkverket i den søte juletiden. 

Noen vil kanskje påstå at det var litt i seneste laget å fjerne julelys, men da vil jeg minne om at enkelte påstår at julen varer helt til påske. Jeg mener ikke det, men så forventer jeg jo også en helt annen grad av effektivitet. 

Selv om jeg er forholdsvis streng på enkelte huslige områder (som bretting av tøy og plastposer) kan ingen anklage meg for å mase på andre. Mener jeg. 

Filosofien min er at hvis man må si ting mer enn to ganger, får man enten gjøre det selv eller slutte å mase. Gi faen, med andre ord. Listen over hva jeg gir faen i er nå ett punkt kortere, for julelysene sto nemlig som nummer én på to do-listen. Rutineoppgaver som å skifte lyspærer, gå ut med søppel og lufting av bikkja står ikke på listen og er definert ut av min portefølje (av meg). Det går dessuten helt av seg selv. 



Vi samarbeider godt, synes jeg. Han bestemmer de store tingene, jeg bestemmer de små tingene og fordi jeg bare får bestemme de små tingene, får jeg også bestemme hva som skal være store og små ting. Noen ganger er han ikke enig i hva som er stort og smått, men da har jeg mine metoder; 

For mange år siden, var det store temaet hvorvidt vi skulle ta oss råd til skyvedører i gangen. Han mente at det kunne vente, jeg mente det burde vært på plass da vi flyttet inn. Jeg mente at vi i alle fall kunne finne ut hvor mye det kostet og det kunne han umulig være uenig i - hele argumentasjonen hans var jo basert på at det var for dyrt.



Da vi hadde fått prisen, var det bare for meg å vente. En morgen snappet jeg opp at han skulle inn i et utrolig, sinnsykt viktig møte klokken tolv. Klokken to minutter på tolv ringte jeg og snakket om vær og vind. 

Han er godt oppdratt, så det er sjelden han ber folk om å holde kjeft. Særlig ikke meg. Da han for tredje gang hadde antydet at han måtte legge på, sa jeg «Du, jeg ringer og bestiller garderoben, jeg. Elsker deg! Ha det!» Og vips hadde han en helg foran seg med montering av skyvedører. Heldigvis var han enig i at det ble fint, og jeg skrøt selvsagt veldig.

En annen strategi er å få ham til å tro at det er han som kommer på de gode ideene. De som vil ha oppskriften på det, får ringe meg. Det koster i så fall 32,50 pr minutt og er patentbeskyttet. Jeg trenger nemlig å finansiere utbygging av et bad han foreløpig ikke vet at han trenger.

Julen er forresten ikke helt over. Brenning av juletreet gjenstår. Det må gjøres mens det er snø, så det haster litt. For et par år siden ble den tradisjonelle juletrekremasjonen dokumentert: 

Juletreet ble grundig dynket med bensin som opprinnelig var innkjøpt til motorsagen, og på det første bildet kan man se et uskydig, intetanende tre og en mann med en tent fystikk. På det andre bildet har treet tatt fyr og man kan se mannens fot i det han flykter, og på det siste bildet er flammene ca åtte ganger høyere enn treet, og man kan tydelig se at flammene danner en demon. 





Heldigvis hadde vi både hvitløk, kors og en lege til stede. Pluss meg. Og jeg skal nok få overtalt en og annen demon til å returnere dit han kom fra også. Han kommer til å se frem til reisen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar