Fuck hell, liksom

«Da er det verste over. To eksamener igjen, nå på torsdag og den 12.,» sto det i sms’n jeg fikk fra min utenlandsstuderende eldste sønn. Jeg kom på at jeg ikke hadde ønsket ham lykke til.

Jeg ringte.

«Så bra at det verste er over. Beklager at jeg ikke ønsket deg lykke til. Jeg vet jeg er en dårlig mor,» sa jeg.

«Det er helt greit,» sa den utflyttede.

«Beklager at jeg er en så dårlig mor,» hintet jeg igjen. Ingen respons. «Jeg burde ønsket deg lykke til,» sa jeg. NOK EN GANG.

«Du, ta og glem det, da, jeg vil ikke bli ønsket lykke til, det er nedverdigende,» sa han. «Du gjør det ikke lett for oss andre,» sukket jeg, men var mest sår fordi han ikke hadde garantert meg at jeg ikke er en dårlig mor.

Man høster som man sår: Nå får jeg igjen for alle frossenpizzaene. Ja, ja. Aldri så gæli og så videre; det er ikke mange treåringer som kan skru på en stekovn helt alene.

Men altså; nedverdigende å bli ønsket lykke til? Hvorfor har jeg fått så sære barn?

Han mente at å ønske noen lykke til er et uttrykk for at de trenger hell for å klare oppgaven. Han hadde jobbet hardt, og de resultatene han kom til å oppnå var utelukkende hans egen fortjeneste.

Jeg ser poenget, men litt hell og lykke har aldri skadet noen. Som regel tvert i mot.

«Ok, break a leg, da,» sa jeg. Merkelig nok falt det i god jord. Jeg sverger på at hvis han går på snørra og følger oppfordringen, kommer jeg til å kvalifisere til en pris for min morsgjerning.

Eller morskap, som jeg gjerne vil at det skal hete. Det er mer i tråd med min ideologiske overbevisning når det gjelder barneoppdragelse, dessuten heter det jo farskap. Man får ikke mer moro enn det man lager selv, og det er utrolig mye moro man kan gjøre på barns bekostning.

Kle dem ut som veldig fete bier med halvannen meter følehorn festet til en hårbøyle når det er karneval er én ting, men det som virkelig var morsomt, var å se yngstemann gå St. Lucia ikledd en av mine hvite t-skjorter og en overdimensjonert spiss hatt som jeg hadde laget av papp, juletrepyntglitter og ca tusen selvklebende sølvstjerner.

Stjernene hadde imidlertid en litt kjedelig produksjonsfeil; Limet var ikke godt nok, slik at det så ut som han flasset.

 

Han hatet hvert sekund («HEJJEGUUUD, JEG SEJ UT SOM EN DAME!» "Eller en snøstorm," sa jeg.)

Verden er urettferdig. Hardt arbeid er ikke alltid nok, men jo mer du jobber, jo heldigere blir du. Lykke til.