Jobbsøknad

Jeg har noe hovent i munnen. Hver gang tungen kommer borti - og det gjør den jo hele tiden - blir jeg minnet på hvor grisk jeg er. Jeg visste at pølsen jeg slukte kom rett fra en glovarm grill, så jeg fortjente de blemmene jeg fikk. Nå er det bare en sår, hoven forhøyning igjen. En konstant påminnelse.

Det er ikke mulig å sminke den egenskapen. Grisk er grisk, eller grådig, om du vil.

Hvis jeg hadde vært i et jobbintervju kunne jeg sagt «jeg er en som ikke nøler, en handlingens kvinne, en som trosser smerter» men det ville jo bare vært latterlig.

«Jeg er som poteten,» sto det i en søknad jeg leste en gang. Altså møkkete og uspiselig før du er kokt mør? Nei, grønnsaker har ingen plass i arbeidslivet. Arbeidslivet vil ha mennesker med selvinnsikt, engasjement, mot og beskjedenhet.

Jeg er så heldig som allerede har en fast jobb. Som jeg elsker.

Her er min søknad hvis jeg noen gang skulle ønske en annen karriere:

Kjære deg som leser dette,
Det du har i hånden nå er et resultat av mange års selvransakelse. Selvransakelse inntil det narsisistiske, vil noen si, og det kan hende de har rett.

Men hva skal en stakkar gjøre? Helt siden 80-tallet har vi levd med bøker som sier at du skal elske deg selv, og i disse dager blir du stemplet som avlegs hvis du ikke har gått på minst ett kurs i meditasjon og driver yoga på daglig basis. 

Jeg har en DVD med yogaøvelser, også har jeg meditert en masse ganger. Men jeg fant ikke ut en dritt som jeg ikke visste fra før.

Det jeg vet er at jeg

• har brutt de fleste budene - i alle fall over halvparten av dem 
• helt sikkert har vært borti alle dødssyndene, men siden jeg ikke er katolsk, anser jeg det for å være greit 
• har en svakhet for Fruktnøtt og stort sett alle andre sjokolader bortsett fra de som smaker banan og appelsin 
• trener, men kun for å kunne fortsette å stappe i meg mer sjokolade 
• ikke liker mennesker som går i flokk og folkemengder som står stille 
• kan være usakelig og sur innenfor husets fire vegger 

Likevel vil jeg påstå at jeg er en ganske god arbeidstaker. Jeg er nemlig svært engasjert og sosial innenfor tidsrommet 07.00 til 20.00. Jeg kan gjerne jobbe 24/7, men det er ikke sikkert jeg er så sprudlende på andre døgnet.

Jeg er ikke interessert i å bli med på pizza, øl og quiz uansett når det måtte være, og det er ikke bare fordi jeg er allergisk mot gluten, ikke drikker og kommer til å slå dere alle ned i støvlene. Hvis jeg mot formodning skulle tape, kommer jeg i beste fall til å være innmari sarkastisk.

Jeg takler stress godt, faktisk er det noen som påstår at jeg næres av stress og vanskelige saker. Jeg er ikke spesielt engstelig for å være uenig med noen, det kan flere bevitne etter at jeg truet en hel forsvarssjef med bank hvis han ikke gjorde som jeg anbefalte. Han fulgte rådet mitt, men det var fordi det var sabla godt, ikke fordi han var redd for juling. Jeg er nemlig ikke spesielt voldelig, selv om jeg ofte planlegger å kveste bilister som ikke burde hatt lappen.

I alle de snart 44 årene jeg har levd, har jeg hatt flaks. Jo mer jeg jobber, jo mer flaks ser det imidlertid ut at jeg får. Det har vært perioder i mitt liv der jeg iherdig har forsøkt å ødelegge for meg selv, men heldigvis har jeg ikke greid det. Det kan jeg sannsynligvis takke min mann for.

Det er for øvrig ham og min yngste sønn som lufter hunden vår, min rolle når det gjelder bikkja er at jeg er flokklederen. Og det sier vel en del om mine lederevner, vil jeg tro.

Selv om jeg anser meg som svært heldig, har jeg enda ikke vunnet i Lotto. Jeg vil derfor trenge en solid lønn, for jeg er ganske dyr i drift.

Men jeg er verdt det. Garantert.

Vennlig hilsen din neste kollega