Stakkars Brekk

Jeg er en PR-ekspert. Det er jeg fordi jeg har jobbet med kommunikasjon i mange år, vært på TV noen ganger og så er det til og med noen som har skrevet om meg i et par bøker. I den ene ble jeg omtalt som en rotte, men det er jo ytringsfrihet i dette landet og dessuten er rotter renslige dyr.

Så vidt jeg kan se er det ingen andre krav til å bli ekspert utover at man enten kaller seg det selv eller får noen andre til å si det. Jeg sier det selv og hvis ikke det holder, kan det hende at jeg får en av mine nesten 700 venner på FB til å si det. En av mine venner på FB er min far, og han kan jeg helt sikkert overtale.

I går mente en PR-ekspert at bøndenes aksjon sto til en sekser på terningen. Han var mektig imponert. Minn meg på å ikke spille Ludo med ham. Og hvis jeg gjør det, vil jeg ha med egne terninger.

Jeg er ikke mer imponert over bøndenes aksjon enn jeg var da ungene mine var i trassalderen og tømte ut melkeglasset sitt mens de så meg utfordrende inn i øynene.

Men denne aksjonen som vi ennå ikke vet hva vil inneholde - for snart skal de ramme oss i byene, visstnok - vil gå over og vi vil glemme at de prøvde å skremme oss til å tømme butikkhyllene for skolemat og at de sperret hovedfartsårer med store maskiner som vi alle har vært med på å betale.

Det jeg ikke kommer til å glemme så fort, er ansiktsutrykket på landbruksminister Brekk der han satt ensom og forvirret tilbake ved forhandlingsbordet og sa noe sånt som «... men, men ... forhandlingene hadde jo så vidt begynt. Også GÅR de? Jeg har jo selvsagt mer å gå på, jeg.».

Det fikk meg til å synes synd på ham og til å mistenke bondeorganisasjonene for å ønske en konflikt.

For det er jo litt gøy å krangle. Noen ganger MÅ man bare få ut litt steam. Det vet en hver hormonstyrt kvinne og en hver mann som lever med henne. Saklighet har absolutt ikke noe med utbruddene å gjøre, og den som vinner en hormonstyrt konflikt, er den som har evnen til å gjøre et problem av alt.

Eksempel
Hvis din mann kommer hjem senere enn det han har lovet, er det en gavepakke hvis du vi starte en krangel («du prioriterer åpenbart ikke meg!»), men hvis han kommer før han har lovet, kan du alltids lure på hvorfor han ikke bidrar mer til husarbeidet når han likevel har så god tid. Kommer han presis, kan du anklage ham for å være forutsigbar og grensesprengede kjedelig. Den eneste utfordringen er hvis mannen ikke vil krangle tilbake, men da er det utholdenhet som gjelder. Han gir seg til slutt.

Heldigvis vokser både barn og voksne av seg trass og hvis de ikke gjør det, finnes det medisiner og tung psykiatri. Jeg har imidlertid aldri opplevd at trass lar seg løse med penger. På kort sikt, kanskje, men på lang sikt er det en dårlig ide, ikke minst fordi fanden alltid vil ha mer.

På tv2.no ligger det en artikkel som forteller at noen har dumpet en ku utenfor døren til en ordfører, at melk blir tømt ut i gatene og at noen bønder har kidnappet ordførere. Ikke særlig morsomt verken for kua eller ordførerne. Med mindre ordførerne blir foret med vann og brød, for da vil det vel snart stå en kø av brødsultne nordmenn som ber om å bli tatt til fange.

Hvis noen skulle ha problemer med å forstå hva denne PR-eksperten (meg, remember?) mener om bondeaksjonene, får dere det i klartekst her: De ødelegger sitt eget omdømme. De oppfører seg som trasne unger og hormonelle kjerringer. De bør gi seg, eller i det minste gjøre noe morsomt ut av dette.

For eksempel synes jeg de skulle droppet skiltet da de parkerte kua utenfor døren til ordfører Synnøve. De burde heller fått tak i en sånn pose som ungene har rundt halsen når de reiser alene. Det hadde jeg ledd lenge av.