Lære for livet

Jeg er redd for å bli utdatert. Ikke når det gjelder utseende (jo, forresten, det også) men når det gjelder teknologi. Hver gang jeg spør mine barn om hjelp med Mac’en, får jeg som regel bare beskjed om å finne det ut selv. Visstnok skal Mac være veldig brukervennlig og alt er selvforklarede.

«Tenk om jeg hadde bedt dere om å lære ting selv da dere var små og ikke en gang skjønte hvordan dere skulle skifte deres egne bleier,» sier jeg da. Uten å få respons. De burde i alle fall lurt på om de virkelig måtte skifte sine egne bleier. «Barn blir selvstendige av å lære å ta ansvar for egne handlinger,» sier jeg. «Det gjelder deg også,» svarer gjeldsarvingene.

Mine barn er svært selvstendige, og det er bra, for deres mor trenger selvstendige, flinke barn. Til middagslaging, søppeltømming, klesvask, hundelufting og litt støvtørking nå og da.

14-åringen anklager meg likevel for å være overbeskyttende, så man må jo lure på hva slags sammenlikningsgrunnlag han har. Noe fra dyreriket, kanskje? Sannsynligvis en gjøk. 20-åringen liker finans og fysikk, så han er høyst sannsynlig forbyttet et sted i korridorene på Haukeland sykehus.

Jeg synes alltid det er rart å se at mine barn er så forskjellige fra meg. Rart, men fint for dem. Hvis man sammenlikner mine barn med epler og meg med et tre, må jeg ha stått i en bratt bakke. Eplene mine har rullet veldig langt fra stammen.

Jeg har ikke gått på kurs for å bli mamma, men jeg har både sertifikat for bil og papirer fra universitetet som viser at jeg er kvalifisert for en hel masse innenfor samfunnspolitikk, offentlig forvaltning, historie, litteratur og norsk.

Det er jo ingen selvfølge at man er en helt ok mamma og/eller en middels ok kone. Er det ikke litt rart at de viktigste jobbene vi har ikke krever noe form for opplæring eller papirer med et godkjentstempel?

Jeg skjønner jo selvsagt at det er umulig, og heller ikke ønskelig, å forlange at folk skal utdannes til å bli foreldre eller ektefeller, men du verden så greit det hadde vært å ha en håndbok. Eller et 800-nummer.

For selv om Opplysningen 1880 og alle konkurrentene sier at de kan svare på stort sett alt, er jeg i tvil om det er dit man bør henvende seg når man ikke har sovet på 70 timer fordi jævelungen har skreket i ett strekk, når tenåringen som lyn fra klar himmel får et utslag av hormonell ubalanse eller når gubben bare sier dumme ting i en hel uke. Hver fordømte måned.

I gamle dager - en gang mellom den massive dinosaurdøden og 70-tallet - hadde man antakelig daglig omgang med en bestemor og et par tanter, og selv om de var en eller to generasjoner unna, hadde de etterspurt og aktuell kunnskap.

I dag - når mobiler og undertøy nesten byttes like ofte - er ikke bestemors kunnskap om tenåringens Facebook-vaner og teknologi like ettertraktet.

Det gjelder å henge med. Derfor er ikke det å kjøpe ny HD-tv eller iPad ren luksus. Man kan gjerne argumentere med at det er dumt stadig å kjøpe nye ting, og jeg er enig hvis motivasjonen bare er å få en større tv enn naboen, men hvis du ikke vil bli gammel før tiden, er det bare å bla opp og å lese seg opp.

Hvis du allerede nå ikke greier å henge med, får du heller ringe en tenåring og be om hjelp. Tilby penger hvis tilbud om en kopp varm sjokolade ikke slår an.

Det trikset har virket på tenåringer i alle tider. Slik mister vi aldri helt overtaket.