En åpenbaring

- Hallo, Gud! Lenge siden sist!
...
- Hallo! Er du der?
...

- Er du sur? Fordi vi ikke har slått av en prat på en stund?
- Nei.
- Men så si «hei» tilbake, da. I det minste.

- …

- Gohster du meg?
- Jeg er Gud. Ikke et spøkelse.
- Ok, så du ignorerer meg? Er det en straff, liksom?
- Ha! Hvis jeg hadde straffet deg, hadde du garantert merket det.
- Ok, så du innrømmer at du straffer mennesker, altså.
- Det har jeg ikke sagt!
- Nå er du furten.

- Jeg er Gud. Jeg kan være hva jeg vil.
- Greit. Men vil du snakke? For jeg har noe å si, nemlig. Jeg har vært i huset ditt.

- Har du frivillig oppsøkt en kirke? Hva har skjedd? Du griner jo som en unge bare du hører orgelmusikk.
- Det gjør jeg ikke. Dessuten kan det ha med barndomstraumer å gjøre. Jeg spilte Hammondorgel. UTEN rytmeboks!
- Det hadde ikke gjort musikken du vred ut av deg bedre, så de traumene kan du legge av deg. Men til saken: Du har begynt å grine i huset mitt igjen?

- Jeg grein ikke. Det er akkurat det jeg snakke med deg om. Jeg tror jeg har sluttet å tro på deg.
- Patetisk. Dette er som når folk skriver på Facebook at de skal ha en pause. Hvem bryr seg?

- Så du bryr deg ikke om at du har mistet en fan?
- Nå har vel du aldri vært en fan, akkurat. Til det banner du for mye.

- Kan vi spole litt tilbake? Til kirkebesøket mitt?
- Tja. Det er gammelt nytt for meg.
- Du visste det?
- Ja. Navnet ditt kom opp på listen.
- Den listen må være lang. Det var sikkert et par hundre mennesker der, og dette var bare én av flere millioner kirker. Hvordan holder du oversikt?

- Dette var ikke en liste over besøkende. Det var en liste jeg kaller «ISFBIK».
- Som betyr?
- «Idioter som faktisk banner i kjerka».
- Ok. Jeg beklager det, men det er faen ikke så lett alltid.
- Å holde kjeft?
- Det også, men nå tenkte jeg først og fremst på å ikke banne.
- Du kan hvis du vil.

- Sikkert, men det tror jeg ikke jeg vil. Dessuten er vi inne på det jeg ville snakke med deg om: Hvis du er så suveren, hvorfor bryr du deg om at jeg - for eksempel - sa «faen i svartbrente hælvetet» da jeg smalt leggen i en kirkebenk?
- Jeg driter vel i det. Det er din legg.

- Til å være Gud er du ikke så hyggelig. Er du ikke bekymret for ryktet ditt? Eller vil du tilbake til at menneskeheten fryktet deg?
- Det var jævlig gøy, det må jeg si.
- Du bannet!
- Jepp. Det kalles kommunikasjon. Jeg må jo snakke språket ditt.

- Jeg synes vi skal komme tilbake til poenget med denne samtalen.
- Ok. Hva var det igjen? Oppsigelsen din? At du skal fortelle meg at du ikke tror på meg? Du ser muligens den bristende logikken her?
- Hm?

- Never mind. Bare fortsett, mitt barn.
- Ikke kall meg «mitt barn», er du grei. Det er litt nedlatende. Dessuten har vi snakket om det før.
- Jeg har lov til å være nedlatende. Jeg er Gud, remember?
- Som jeg altså ikke tror på.
- Som du altså snakker med. Du er så dum at du antakelig er sånn som tar bilde av deg selv i speilet.

- Gi meg litt slakk, her. Jeg er bare et menneske.

- Så nå drar du det gode, gamle «jeg er bare et menneske»-kortet. Feige, lille kvinne.
- Unnskyld meg, mister. Det er var direkte uhøflig. Sånt får deg til å fremstå veldig dum og gammel. Kan vi snakke som to voksne … individer?

- Kom. Til. Saken!
- Jeg fikk en åpenbaring i kirken.
- Nå snakker vi!
- Tja. Vil du ikke vite hva den var?
- Bring it on!

- Menneskeheten har funnet et alternativ til religion. Du kan endelig pensjonere deg.
- Forklar deg, din vantro!

- Takk for det, dette er enkelt. Den gang menneskene begynte å danne samfunn og man trengte regler for at det ikke skulle bli kaos, er det klart at ti enkle bud var nyttig. Nå har vi et velutviklet demokrati og et rettssystem som gjør at vi kan leve sammen, og i alle fall i teorien leve i fred.
- Det var det med teori og praksis, da. Hvordan synes du dette demokratiet ditt går?
- Tja. I stort ganske godt. Det er selvsagt ikke alt som fungerer, men ideen er den beste vi har hatt noen gang.

- Hva er det som ikke fungerer, synes du?
- Idioter. De har dessverre også stemmerett.
- Og hvem er idioter etter din mening? De som stemmer Rødt?
- Nei, alle har ytringsfrihet. Det er også en viktig del av demokratiet.
- Husk at jeg er Gud! Jeg vet hva du tenker, til og med!

- Faen.
- Dette har vi snakket om. Ikke bann!

- Jeg synes heller ikke at kongehuset er særlig smart, men der er jeg åpenbart i mindretall.
- Jeg mistenker at jeg vet hvorfor du ikke liker dem.
- Det er institusjonen jeg tenker på.

- Det sier republikanere alltid, men sannheten er mye enklere. Dere nekter å innse at noen står over dere. Er bedre, så å si.
- Interessant at du kaller det bedre. Har du lest aviser det siste året, eller? Vedder på at du abonnerer på Se og hør i smug. Dessuten har du rett. Jeg mener at ingen er bedre enn andre bare fordi de er født eller giftet inn i en familie som hadde flaks for noen hundre år siden. Og siden ungene mine var små har jeg prøvd å få dem fra å vinke til en gjeng som står og vinker ned til dem fra en balkong den 17. mai.

- Virket det?
- Sånn passe. Men bare én av to var i Kongens garde, så jeg lykkes i alle fall litt.

- Dessuten tror jeg du er sjalu. Det er en kjent sak at du liker dyre klær og smykker, og jeg vedder på at du ville likt å ha et helt oljefond å shoppe for.
- Nei, det ville jeg ikke. Oljefondet skal gå til våre barns barn og så bortetter.

- Du juger godt.
- Takk!
- Det var ikke et kompliment.
- Jeg tar det jeg får.
- Ja, det er faktisk ganske lurt sånn som du ser ut. Eller jeg mener i din vekt. Jeg mener alder! I din alder. Lurt i din alder! Beklager.

- Det var en lusen beklagelse. Er det første gang?
- Det kan faktisk hende. Du har fått Gud til å beklage. Gratulerer.
- Tusen takk! Jeg skriver det inn på CV’n umiddelbart.
- Det ville jeg ikke anbefalt. Det betyr at du må rippe opp i bakgrunnen, og du liker jo åpenbart ikke å snakke om vekten din.

- Nei, men sånt forstår jo ikke du som er laget av … gass? Uansett. Hva tenker du om teorien min?
- Om hva?
- Teorien om at demokratiet erstatter deg og alt du står for!
- Jeg tenker at det er leggetid for små hønsehjerner.

- Hva? Unnskyld meg!
- Unnskyldningen er akseptert, og jeg anser at stillingen er uavgjort.

- Så du pensjonerer deg ikke?

- I alle fall ikke før deg, gamla.