Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

mandag 18. juli 2011

Spis kake

"Likte du bringebærmuffinsene," spurte jeg min sønn. "Nei," svarte han. "Men det sier jeg bare fordi jeg vet at du ikke brukte så lang tid på dem."

Heldigvis kom min mann meg til unnsetning. Trodde jeg: «Det er sjelden hun bruker mer enn syv minutter på noe som helst,» sa han. «Med unntak av Facebook, da.»

Jeg vurderte raskt tre-fire reaksjonsformer;

1 Bli sur.
Kjedelig. Særlig når ingen bryr seg.

2 Leie et rom på Holmenkollen Park
Njaaa. Men nei. Det tiltaket spares til han er dum en gang jeg er premenstruell. Veldig premenstruell. Han trenger bare være normalt dum. Dessuten var det så dyrt sist.

3 Svare noe smart.
For sent. Fant ikke på noe.

4 Være enig.
Det gikk ikke. Er naturstridig. Jeg kan ikke sloss mot generasjoner med finjustert dna.

5 Henge dem begge ut på Facebook.
Ja. De bør grue seg.

Familiens dom er altså at jeg ikke kan bake og at jeg er en dårlig husmor som stort sett sitter med nesa i en Mac.

Etter å ha tenkt meg om, fant jeg ut at de sannsynligvis har rett.

Og at det ikke gjør noen ting.

Jeg er nemlig fullstendig happy med dommen, for jeg synes Toro-muffins med bringebær (min oppfinnelse) er kjempegodt (mer til meg) og mannen min er mye bedre til å vaske bad, lage mat og stryke skjorter enn jeg er.

Jeg bidrar til hjemmet på min måte: jeg er god på å pusse sølv (fort gjort).

Og jeg er en racer på å legge sammen klær. Jeg legger til og med sammen formsydde laken. (Og plastposer. Selv om det ikke er klær.) Ingen andre bretter håndklær som meg. Ingen andre får lov heller, men det er bare fordi de ikke gjør det riktig. Jeg legger sammen et håndkle på to sekunder. Og det blir perfekt.

Jeg rydder utrolig godt. Alle ting har sin plass og når jeg rydder, er det ingen som klager på at de ikke finner det de skal ha. Det er fordi jeg er så forbasket logisk. Jeg er rett og slett litt klok. Det er ikke sikkert de rundt meg vil innrømme det, men jeg er den lureste de kjenner. Gi meg en krise eller et dilemma, og du vil ikke angre.

Jeg holder ut snorking. Men er så lur at jeg bruker ørepropper.

Jeg er ganske hyggelig. Selv om noen snorker.

Jeg husker bursdager. Til veldig mange mennesker.

Jeg legger meg ikke opp i andres liv og uvaner. Med mindre det plager flere enn meg.

Jeg er god til å generalisere; hvis det gjelder meg, gjelder det sikkert andre (se over).

Jeg er god til å delegere. Men det er bare fordi jeg er lat.

Dessuten er jeg god til å få ting unna. Jeg gjør ting med en gang. Stort sett. Selv om det er den ultimate formen for lathet.

Og jo eldre jeg blir, jo bedre blir jeg til å gi fullstendig faen.

For jeg vet at jeg ikke kan gjøre alle fornøyde. Alle blir ikke happy uan-pokker-sett hva du gjør, så drit i det.

Lytt til rådene som gir deg glede, men ikke glem Kardemommeloven. Husk at du skal ha det bra. Hver dag. Ikke bruk tid på mennesker og ting som ikke gir deg glede. Lag Toro-muffins hvis du har lyst på det. Eller bak en avansert kake som tar en hel dag. Hvis du liker det. Spis opp alt selv hvis det er det du virkelig vil.

Elsk familien din, de vil ditt beste. Vær lykkelig. Spis kake. Gi faen.

onsdag 6. juli 2011

Do’s and don’ts på do

Jeg er en av de heldige. Ikke bare har jeg en spennende jobb, men jeg har hyggelige kolleger og vi har flotte kontorlokaler. Til og med toalettene er pene. De kaller litt på stemningen fra Ally McBeal. Litt sånn unisextoalett-aktig med tre små toalettrom samlet bak én dør.

Vi har ett dametoalettet og to herretoaletter, men siden det bare er skiltet på døren som skiller dem, blir alle rommene brukt av begge kjønn hvis trangen er stor nok. Et tegn på at man visker ut skillene mellom menn og kvinner, tenker jeg på en god dag.

Hvert av de små toalettrommene har egen vask, flytende såpe og rikelig med papir både til hender og annet. Samt dobørste.

Ja, dobørste.

Ny og fin. Til tross for at bygget nå snart er fem år gammelt. En dobørste skal være pen og ikke preget vesentlig av sin livsoppgave, men den bør ikke være ubrukt. Det er en sammenheng mellom hvor lite brukt dobørsten er og hvor mye man skulle ønske at den ble brukt. Hvis man aldri har tenkt “Nå skulle jeg jammen ønske at noen hadde benyttet toalettbørsten, gitt!” er sjansen for at dobørsten faktisk er brukt, stor. Enkel logikk.

Jeg har tenkt lenge på det jeg nå skal si. Og det jeg allerede har sagt. Ikke fordi jeg har spesielt vanskelig for å uttykke meg, men fordi jeg forstår at det kan fremkalle ulike reaksjoner som kanskje ikke er så attraktive. Det er imidlertid viktig å understreke at det jeg nå skal si er et resultat av mange års erfaring. Fra flere jobber.

Jeg ser for meg at mange tenker «Nå må hun gi seg. Dette var bare ekkelt». Eller at noen føler seg truffet (men det tror jeg egentlig ikke). Eller at noen er svært uenig og mener at det som skjer på do skal forbli på do. Og der er jeg langt på vei enig. Likevel må dette sies. Og det kan ikke vente:

Her er regler for hvordan du skal oppføre deg når du benytter toaletter andre skal bruke etter deg og som ligger slik til at andre blir nødt til å dele deler av opplevelsen med deg. Regler som moren din lærte deg, gidder jeg ikke gjenta; Håndvask er en selvfølge (for eksempel) likeså rydding og et sveip over vasken for å fjerne vannsøl.
  • Ikke dra ned smekken før etter du har låst dodøren. Belter og knapper bør også være urørt til etter at du vet at rommet du skal inn i er ledig og etter at du er rommets eneste innbygger. (Det har hendt at noen har glemt å låse, og da er pinlig for begge at du rauser inn, men det grenser til traumatisk hvis buksen din er i ferd med å falle rundt knærne dine.)
  • Hvis lyden av at du spyler ned fremdeles kan høres når du åpner døren, har du ikke rukket å vaske hender. Spyl, kle på deg og vask hender (ok, der ble jeg et ekko av moren din likevel). Så kan du gå ut. 
  • Det er lov å spyle ned flere ganger. Spyling kan med fordel benyttes til luktfjerning, men er bare effektivt på et tidlig stadium. (Skit, spyl, skit, spyl ... ok, du ser sikkert sammenhengen nå)
  • Bruk gjerne papir i skålen for å dempe lyder. Eller la vann renne i vasken. Hostingen kan du droppe med mindre du har en luftveisinfeksjon. 
  • Ikke tenk "de flekkene går sikkert ned når nestemann spyler for da har de fått bløtet seg opp litt". Bruk dobørste. 
  • Lukk døren når du går ut. Like greit at lukten blir bearbeidet der den er. Døren inn til toalettavdelingen skal også være lukket, forresten. Ingen dodører skal være åpne. Enkelt å huske.
  • Ikke les aviser på do. Og IKKE les sakspapirer. Særlig vil jeg ikke at du skal si "Jeg leste gjennom disse da jeg var på toalettet ..." når du gir dem tilbake til meg. Det får deg verken til å virke effektiv eller velformulert. Leser du mens du skiter, kan du like gjerne kalle det du sitter på «en do».
  • Ikke kall det «dass».
  • Ikke fortell hvor du skal før du skal på do, heller ikke at du har vært der. Fjellvettreglene gjelder ikke her.
Kjære leser. Jeg er imponert hvis du fremdeles leser og takknemlig hvis du nikker til fornuften som ligger i punktene over. Hvis du ble overrasket og tenkte "dette har jeg aldri tenkt på" bør du ikke fortelle det til noen.

Just do it.