Nervepirrende

Jeg bruker Botox. Jeg elsker Botox! Botox har endret livet mitt totalt.

Nå ser du kanskje for deg et ansikt som likner mer en paralysert pupp enn rosin-trynet til en solskadd 46 år gammel dame, men brems litt nå. Jeg får Botox i skallen, i nakken og i skuldrene (ikke i ansiktet) og det er til medisinsk bruk.

Jeg får litt over 40 sprøytestikk hver tredje måned for at jeg skal slippe å ligge i et mørkt rom og ha lyst til å dø flere ganger i uken. Jeg får Botox mot kronisk migrene, og det virker.

*

Helt til nå har jeg kunnet si at "Jeg, nei! Jeg bruker ikke Botox for å se yngre ut, jeg bruker det slik at jeg kan være mer levende enn død." men fra og med i dag, kan jeg holde den selvgode kjeften min lukket.

For jeg har kjøpt Botox-krem. Til ansiktet.

Ingen nåler!

Etter fire uker er du som en 20-åring i pannen ...

Det var litt av et prosjekt å få tak i den kremen. Fra jeg så den på en side i Vouge ("Fem uunnværlige skjønnhetsprodukter for en hver kvinne") prøvde jeg alle triks i boken for å få tak i den. Triksene gikk stort sett ut på å overtale min sønn som bor i London å motta pakken, for produsenten nektet å selge til Norge.

Etter å ha overtalt 23-åringen til å ta i mot sin mors ansiktskrem mot dårlig selvbilde, måtte jeg krangle med tre ulike instanser da det viste seg at DHL kun kjørte ut varer midt i arbeidstiden, og siden min sønn hadde oppgitt hjemmeadressen sin, måtte jeg selge litt av sjelen min for å få dem til å levere pakken til kontoret hans.

Før det måtte jeg be og gråte for å få ham til å motta en pakke på jobbadressen sin, noe han i utgangspunktet mente at "ikke akkurat er stil".

- Stil!?! Du er jaggu frekk. Se på meg da! "Stil" har ikke passet på meg siden jeg fødte en unge på 4,6 kilo som satt fast i bekkenet mitt med de jævla brede skuldrene sine. Hey! Vent! Det var jo deg! Det er DIN SKYLD at jeg ser ut som en tørket fiken. Du har å være på jobb HELE TIDEN MELLOM 8 OG 4 FØRSTKOMMENDE MANDAG. OK???

Han gadd ikke svare. Det er en teknikk både min mann og mine barn bruker når de mener at jeg er urimelig. De tier meg ihjel. Det er så frustrerende.

*

Som kjent er Botox en nervegift som er utrolig farlig. Kremen inneholder nok ikke mye Botox, men det skal være nok til å jevne ut huden der den er like furet og værbitt som nasjonalsangen beskriver at Norge er. Det pirrer lett i huden når kremen treffer.

Etter å ha lest bruksanvisningen ble jeg litt skuffet. Den kunne bare brukes rundt øynene og i pannen, og jeg har flest rynker fra kinnbena og nedover.

Men for all del. Alle skal få, tenkte jeg og klappet kremen forsiktig inn under øyet og i pannen. Jeg hadde litt til overs, og tok like godt å masserte det inn i kinnene. Bruksanvisninger er alltid så forsiktige. Hva galt kan skje, liksom. Dette kan umulig bli verre.

*

Nå sitter jeg og lurer litt på hva jeg skal gjøre. Ringe 113 er ett alternativ, for dette kan bli stygt, men jeg velger å vente en times tid.

Om en time regner jeg nemlig med at min sønn som kysset meg god natt på kinnet og min mann som kysset meg god natt på pannen (!) vil merke effekten av nervegiften.

Og hvis den eneste effekten er at det blir stille rundt meg, kan jeg leve med det. Som en bonus kan det være artig å se hvordan de klarer å drikke et glass vann.

Jeg ser for meg at det kan være et partytriks: Far og sønn viser hvordan man får i seg mat og drikke med lepper som er fullstendig bedøvde.

Eller det kan bli en avisartikkel:

Leppelam etter Botox-forgiftning 

Desperat etter å finne ungdomskilden smørte moren i familien (46) seg inn med nervegiften Botox. Resultatet? Hun så like herpa ut, men familien hennes vil aldri få førlighet i leppene igjen etter å ha kysset henne god natt. 

- Det er jo en utfordring for dem, selvsagt, sier fru Frisch til VG.
Hun må snakke på vegne av sin sønn og sin mann som etter å ha kysset henne på kinnet og i pannen mens hun var innsauset i nervegiften Botox, ble lamme i leppene. 

Frisch sier videre at de må mates med barnemat, men at hun vurderer sonde ettersom hun er litt lei av å mate to mannfolk som "sikler verre enn en diger bikkje". 

- Anger du på det du gjorde? spør VGs journalist.
Frisch ser tankefullt ut av vinduet mens hun grunner over svaret:
- Jo, det er klart jeg angrer. Jeg innser jo at hvis jeg bare hadde brukt litt mindre krem, hadde krukken holdt mye lenger.