Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

lørdag 25. november 2017

Hva min mann får til jul

Det er enkelt å finne på julegaver til min mann. Det vanskelige er å få ham til å forstå at han ønsker seg det jeg kommer til å gi ham.

Han er mannen som mener han har alt. I alle fall nå - etter at han kjøpte seg en Corvette i sommer. Det han ikke har, definerer han som "ting jeg ikke trenger". Vi to ser svært forskjellig på verden. Jeg fornyer (forlenger) ønskelisten min hver gang jeg har sett gjennom Instagram-feeden min, han har ikke hatt en ønskeliste så lenge jeg har kjent ham. Hvis man da ser bort fra bilene han har siklet på - og kjøpt.

Denne julen kommer han kanskje til å få sokker, vinterfrakk, skjorter, PT-timer, verktøy, nye sko og/eller nye briller.

*

Én gang i året får jeg ham til å kaste alle sokkene sine. Det skjer omtrent seks måneder etter at jeg har bedt ham om det første gang. Jeg har ikke mange oppgaver i heimen, men de jeg har, gjør jeg veldig mye ut av. Som for eksempel bretting av sokkene hans.

Sokker fra Dressmann. Juhu!

Brettingen går veldig fint i et par måneder etter utskiftingen av sokkegarderoben, for da er alle sokkene like sorte. Etter hver vask begynner de imidlertid å bli gråere i et svært ulikt tempo, og uten sterkt sollys, er det umulig å se hvilke to sokker som er mest like.

- Hva ønsker du deg til jul? spurte jeg en kveld.

Som vanlig svarte han at han har alt han trenger, og det endte med at jeg ble sittende å liste opp alle mine ønsker.

*

Kvelden etter hadde jeg en strategi.

- Ønsker du deg nye sko? spurte jeg.

Det var noe av det dummeste han hadde hørt, for hvorfor skulle han ønske seg sko når han faktisk hadde sko?

Responsen hans var så idiotisk at jeg ble helt stum. Som kjent er det ingen grenser for hvor mange sko man kan ha, og heller ikke for hvor mange sko man trenger. Heldigvis.

*

Ny kveld, ny plan.

- Hva med en skjorte? Det trenger du vel? spurte jeg, for regelen for sko, gjelder også for klær. Det er ingen ting som heter "jeg har, derfor trenger jeg ikke".

Han gikk med på at han kanskje kunne motta en hvit skjorte, for den han hadde begynte å bli litt sliten - særlig under armene.

Vi kom opp i en diskusjon om det het "under armene" eller "under ermene", men jeg hadde i det minste fått ett ønske ut av ham.

*

Kvelden etter sa han selv at han ønsket seg en ekstra kul utgave av en Leatherman, men det synes jeg var et så teit ønske at jeg ba ham kjøpe det til seg selv.

*

- Hva med PT-timer? spurte jeg en kveld rett før vi skulle legge oss.

- Kanskje vi skulle begynne å trene litt styrke sammen? foreslo han, og da ble jeg ganske sur, for hvorfor mente han at jeg trenger det, liksom? Jeg var sur helt til jeg forsto at spørsmålet mitt til ham var minst lik fornærmende, men da jeg skulle si unnskyld hadde han sovnet, så jeg antar han ikke tok det like ille opp som jeg gjorde.

*

- Vinterfrakk? spurte jeg.

Han fnyste og gadd ikke engang å se opp fra Kindelen sin. Jeg vet hva han hadde sagt hvis han hadde ofret meg noen ord: "Jeg har frakk. Du kjøpte en forferdelig dyr frakk til meg for et par år siden."

Han er finansanalytiker, og jeg mistenker at han har en egen formel i excel bare for å nedskrive klær jeg kjøper til ham. Frakken jeg kjøpte var en vårfrakk, men sånne detaljer er helt bortkastet, mener han.

*

Dagen etter gikk jeg inn i noe som ble til over en ukes langt migreneanfall. Jeg skylder ikke på ham, altså. Så frustrerende er han ikke.

I dag løsnet skallebanken, og jeg subbet forbi ham i joggebukse og en formløs genser. Huden min er så gusten at jeg ser ut som alt håp er ute, og håret mitt er så fett at det gjør vondt i hodebunnen. Jeg planla å fortsette spørreleken vår da han så på meg og sa "Så pen du er!".

Det blir ikke nye briller på ham til jul.

lørdag 18. november 2017

Oss mot idiotene

Hvis jeg vil, kan jeg komme på situasjoner der menn har behandlet meg dårlig fordi de er menn og jeg er kvinne. Jeg kan også liste opp en del ganger der menn har latt meg få vite at noe jeg har på meg eller noe jeg gjør har fått dem til å merke at de får en intens lyst til å formere seg.

Heldigvis har jeg aldri trengt å bearbeide slike opplevelser utover at jeg enten har fortalt alle som gadd å høre på hvilket kryp som trodde at han i kraft av et Y-kromosom var meg overlegen eller hva slags dust han med den ustyrlige kjønnsdriften er.

*

Jeg vet at jeg er kjempeheldig.

Både kvinner og menn har båret meg og de aller fleste rundt meg frem på gullstol. Vi har et samfunn der mennesker uavhengig av kjønn, rase eller seksualitet har like rettigheter.

Med andre ord har vi det rammeverket som skal til for at vi uforstyrret kan konsentrere oss om å bygge en verden for de som kommer etter oss som er enda litt bedre enn den vi har nå. For det må vel være hele poenget med at vi er her?

Selv om rammeverket er på plass (og nå sier jeg ikke at alt er perfekt, men jaggu kunne vi hatt det verre) finnes det idioter som trenger å tråkke på andre for å føle seg bedre. Noen av dem bryter loven og noen av dem er bare drittsekker som er veldig dårlig oppdratt. Jeg unnskylder ingen av dem.

*

Hvis man leser avisene i dag, kan det virke som samtlige av disse idiotene er menn. Det er ikke nødvendigvis tilfellet, men kampanjen som kalles metoo har avdekket at svært mange menn har fått slippe unna med både overgrep og dårlig oppførsel veldig lenge.


Jeg heier på at det ryddes opp i ukultur, og jeg heier veldig på at skam knyttet til overgrep går fra offer til gjerningsmann. Det skal faen ikke være greit å utnytte posisjonen sin enten den er i kraft av stilling eller kjønn.

*

I kampens hete er det lett å bli blindet av blodtåka. Når verdens oppmerksomhet rettes mot menn som har misbrukt makten sin, kan det skje at vi glemmer at de fleste menn verken misbruker makten eller andre mennesker og at vi trenger både kvinner og menn hvis vi skal oppnå målet om å gjøre verden til et bedre sted.

Det er ikke kvinner mot menn, det er kvinner og menn mot idiotene.

*

Så la oss ikke synke ned på idiotenes nivå. La oss ikke glemme verdigheten vår. "When they go low, we go high", remember?

Vi skal ikke navngi dem som blir anklaget for overgrep eller ukultur. Det betyr nemlig at vi dømmer dem før rettssystemet har avgjort om de er skyldige. Det er ikke opp til deg eller meg å dømme noen, og det skal både du og jeg være veldig glade for.

Maktfordelingsprinsippet vårt samfunn er tuftet på er ikke helt tilfeldig valgt, og selv om det ikke er vanskelig å peke på at systemet vårt ikke er fullkomment, har det så langt ikke vist seg at det er bedre alternativer.



Både lovene våre og systemet som håndhever lovene er valgt av oss gjennom stemmeseddelen vår. Stemte du ikke, sier du? Så dumt! For det er den sjansen du har til å forme samfunnet slik du vil ha det. Tenk på det neste gang det er valg.

Demokratiet vårt er det helligste jeg vet. Alle ska ha like stor mulighet til å påvirke og forme samfunnet. Men det forutsetter opplyste, frie mennesker.

Alt som truer frihet og tilgang på kunnskap er med andre ord dødssynd i min verden. Og hvis du misbruker makten din enten til å juge eller til å true, så kommer jeg og tar deg.

mandag 13. november 2017

My precious

- Er det noen som har begynt å tenke på julegaver? spurte en kollega.

Jeg sa at jeg ønsker meg en ring før jeg forsto at hun var opptatt av hva hun skulle gi til andre og ikke hva hun skulle få selv. Folk er så anstrengt omtenksomme nå før jul.

*

Med slike svar, blir jeg lett misforstått. Jeg skjønner det. Jeg blir oppfattet som en som er egoistisk, bortskjemt og snobbete. Men det er like langt fra sannheten som at … at …

Ok. Jeg fant ikke en god sammenlikning her, men ikke ta det som et bevis på at jeg er en grunn tulling. For jeg er like lite grunn som … som …

Argh!

*

Jeg vil slå et slag for friheten til å ønske seg hva man vil. Vi kan ikke ha det sånn at det er greit å ønske seg fred i verden, men at det ikke er innafor å ønske seg en bil. Eller en ring. Selv om man både kan få en fin bil og fred enkelte steder i verden for det ringen koster.

Vi har ulik øyenfarge og jeg har bedre tenner, men inni er vi like.

Nei. Hvis du vil ha en ring, en bil eller et helt fredskorps, er det helt ok.

En helt annen ting er hvis folk begynner å snakke om det de tenker – det er ikke alltid ok. Norges lover og folkeskikk er en fin begrensning når du får det for deg at du skal ytre deg. Hvis du dessuten er en som forsvarer gørra som kommer ut av kjeften din med at du bare «sier det som det er», minner jeg deg om at du er én av omtrent syv milliarder mennesker på denne planeten, og det at du skulle være den som sitter med sannheten faktisk er så usannsynlig at du umiddelbart kan se bort fra det.

(PS Hvis du er en sånn som sier at du snakker rett fra levra, håper jeg du vet at levra lager galle. Sist gang du hadde nærkontakt med din egen galle, var antakelig sist gang du kastet opp.)

*

Nå roter jeg meg helt bort. Planen var å bortforklare at jeg nok er i overkant materialistisk anlagt, men jeg ser at det kan bli en umulig oppgave. Det vil si: Det var den offisielle planen. Den egentlige planen var å fortelle min mann hva jeg ønsker meg. Til jul. Til 20 års bryllupsdag. Til 50-årsdagen. Til 70-årsdagen. Eller som en samlegave til alle de nevnte anledningene. (Jeg tar den gjerne på forskudd, for øvrig, jeg skal ikke være vanskelig.)

*

Det eneste som slår mine ønskeliste-ferdigheter, er min evne til å ha alternative ønskelister. 

Jeg forstår jo at det finnes begrensinger – for eksempel økonomiske – selv når det er tid for julegavekjøp til verdens beste kone, men jeg forstår ikke at man ikke kan nekte den samme kona å få oppfylt ønskeliste nummer to. Plan B, så å si.

*

Min alternative ønskeliste inneholder kun ett punkt: Rydde i kjellerbodene.

Og dette er mitt beste forsvar når jeg blir møtt med anklager om at jeg er en grunn, materialistisk, bortskjemt, snobbete og/eller egoistisk kjerring: Alt jeg ønsker er å gjøre verden til et bedre sted! 

At jeg begynner med kjellerbodene, må jo være greit. Alle må begynne et sted, og hvorfor ikke starte med det stedet jeg er sikker på at inneholder en masse jeg kan resirkulere, gi bort, selge eller gjenbruke?

*

Hvis du er så gløgg som jeg tror, lurer du nok på hvorfor jeg ikke bare setter i gang med ryddingen selv. Og det kunne jeg selvsagt gjort, men det ville i så fall fått konsekvenser. For med et mulig unntak av sommerdekkene til den ene bilen, er det ikke en ting jeg ville savnet. Jeg ville kastet alt.

For det eneste jeg trenger er nemlig den ringen.

Jeg besøker den jevnlig. Den bor hos gullsmed David Andersen.