Pupper og sånn

Jeg snakker ikke om helsen min til hvem som helst. Eller jo. Jeg kan godt finne på det, men målet - på sikt - er å dele litt mindre med litt færre. Det er jo noen som får et litt galt inntrykk hvis man beskriver operasjoner i våken tilstand litt for livaktig. For eksempel.

Men i dag var det en nær kollega som hadde noen spørsmål, og det ene ledet til det andre og plutselig satt vi på hver vår romaskin og snakket om bryst.

Det vil si - på ett tidspunkt snakket jeg om roing og hun om bryst, men vi oppklarte misforståelsen og ble enige om temaet, altså bryst.

Hvis du er mann og leser dette, kan det hende du blir skuffet. Jeg kommer ikke til å illustrere dette med puppebilder, og når damer snakker om bryst, er det nokså klinisk, er jeg redd. Det er litt rart å oppdage at dere menn og vi kvinner har så ulike tilnærminger til våre to fordeler, men det er greit, vi bruker det bare mot dere.

*

En digresjon: Her i huset kommer KK i posten hver uke. Jeg glemmer noen ganger å bla gjennom bladet, og hvis jeg gjør det, er det over på maks ti minutter. Inkludert lesing av horoskopet til alle jeg kjenner. Som regel rådes alle stjernebilder til å kaste seg ut i det i en eller annen variant. Hvis verdens befolkning hadde tatt KKs horoskop bokstavelig, hadde det vært skummelt å gå under broer og høye hus.

Hvert år når regningen kommer, sier jeg til regnskapsføreren (aka min mann) at jeg gjerne ringer og avbestiller abonnementet, men han er skeptisk. De første årene tenkte jeg ikke noe over det, men i fjor fikk jeg en mistanke om at han var mer interessert i bladet enn det jeg er. (Hvilket ikke sier så mye, når jeg tenker meg om.)

"Når jeg leser KK lærer jeg hvordan fienden tenker," påsto han. Men den gikk jeg ikke på. Etter en runde med utspørring brøt han sammen og tilsto; Han ventet på bikininummeret. Hvert år. Stakkars mann.

Det skulle bli verre, for da KK annonserte at de neste uke skulle ha et brystnummer, gikk han i ring rundt seg selv i syv dager. Helt til KK kom i posten og avslørte at det var en rosa sløyfeaksjon. Støtt brystkreftsaken, altså.

Det var sannsynligvis en nedtur, men han hadde vett til å holde skuffelsen for seg selv.

*

Min unge kollega og jeg satt altså der og rodde hva remmer og tøy kunne holde, da hun i sin uskyld spurte hva "sånne cyster i brystene og andre steder egentlig består av". "Blod og gørr, for det meste," sa jeg med sykepleierens digre nål og oppsamlingsbeger friskt i minne.

"Å, ja!" sa hun. "Det stemmer! Jeg har hørt om sånne cystegreier! ... Men da har det egentlig alltid hatt noe med bestemor å gjøre."

*

Det er siste gang jeg trener med småunger, men når hun en gang blir gravid skal jeg tvinge henne til å høre på et par grusefulle fødselshistorier.

Det skylder hun meg.

Bildet er manipulert av en kollega. Siden han hadde glemt å gi meg grått hår og latt meg beholde tennene, er jeg ganske fornøyd tross hårrullene og dobbelthakene. Tapeten bak er for øvrig grusom, men det er vel sånn han har det hjemme, vil jeg tro. Nattkjolen er sannsynligvis et produkt av hans fantasi.