Julia og jeg

- I går fikk jeg limbånd på hele ryggen, nedover på ribbena og langt nedover på bena, sa jeg til min nest mest empatiske kollega.

Jeg håpet selvsagt på litt medfølelse, og dro ned halslinningen på kjolen for at hun skulle få et glimt av grusomhetene på ryggen min.

Jeg kunne fått rosa eller lyseblå tape. Kanskje neste gang.

- Jøss. Så de måtte rett og slett lime deg sammen, altså? Herregud, du er virkelig en medisinsk sensasjon, sa hun, og mer enn antydet at jeg ikke hang sammen uten hjelp, og at jeg muligens kunne gjort store penger hvis jeg viste meg frem i full offentlighet eller var villig til å donere kroppen min til forskning.

(Det er jeg, forresten. Bare ta det dere vil etter at jeg er død, men ikke si at jeg anbefalte noe, for det gjør jeg ikke.)

*

Jeg valgte å ikke bli fornærmet. Klokken var jo ikke blitt ni engang, og jeg orker ikke å bli sur før i femtiden. Det gjelder hverdager. I helgene er tidspunktet litt mer tilfeldig.

- Fysioteraputen har brukt tape for at nervene skal bli minnet på at de må få kontakt med de små musklene i skulderen, doserte jeg.

Hun synes det var veldig rart at den forbindelsen bare kunne bli brutt, for som hun sa:

- Du bruker jo musklene i armene hele tiden, da! Tenk for eksempel på bevegelsene når du henger opp tøy og gjør annet husarbeid.

Jeg stirret uforstående på henne, og en annen kollega prøvde å late som han ikke tisset på seg av latter.

- Birgitte skjønner ikke hva du snakker om, kvekket han.

*

Men det gjorde jeg. Selvsagt gjorde jeg det. (Det hadde noe med klær å gjøre. Og kanskje støv.)

*

Jeg har faktisk allerede blitt bedre. Armen kan løftes slik at albuen er i flukt med skulderen, og det klarte jeg ikke i går.

Denne nye evnen kom godt med da jeg kom ut av dusjen i morges. Til tross for den normale frotteringen av rygg og resten av mitt dryppende våte legeme, var ryggen kliss våt. Tapen hadde sugd til seg et par liter vann.

Da jeg sto og tørket ryggen med hårføner med armen i en svært unormal posisjon, sendte jeg en vennlig tanke til Julia Pastrana.

Du vet kanskje ikke hvem hun var? Hjelper det hvis jeg sier "apekvinnen"?

*

Skilt ved fødselen

Julia (øverst) og meg (nederst)

*

Jeg lurer på hvordan hun ble tørr etter å ha vasket seg. Hårfønere var nemlig ikke svært utbredt på den tiden hun ble vist frem mot penger.

I følge min mor, hadde jeg ryggen full av sorte hår da jeg ble født. Det er derfor flere fellestrekk mellom Julia og meg enn utfordringene vi begge har med å bli tørre etter en dusj.

Og bare for å ha nevnt det: Julia blir beskrevet som et svært intelligent og varmt menneske. Hun var flink til å synge også, men det er ikke jeg.