Diplomaten, idioten og bikkja vår

Mange i vår bekjentskapskrets har nok skjønt dette forlengst, men vi - som lever midt i denne såpeoperaen - har fornektet fakta så lenge som mulig.

Nå er det ikke lenger mulig. Vi må innse at vi ikke går tur med bikkja - det er bikkja som går tur med oss, og når det gjelder hva som skjer innenfor husets vegger, er vi fullstendig under kontroll av et loppeskinn på 11 kilo.

Jeg sover dårligere og dårligere. I lenger tid har jeg skyldt på sengen, men bedre seng finnes ikke på markedet (visstnok), og det er usannsynlig at det er Hästens madrass som er årsaken.

- Sengen blir kortere og kortere! er min åpningsreplikk hver morgen.

Sist natt lå jeg i fosterstilling og da jeg våknet måtte jeg brettes ut. For en gangs skyld tok jeg på meg brillene for å undersøke sengen som jeg mistenkte var en rekvisitt i filmen Alice i Eventyrland.

Men nei, da.

Der lå dyret som en sengehest på tvers og forkortet sengen min med flere desimeter.

Jeg ble irritert. Og litt bekymret. For da jeg ba ham om å flytte seg, kunne han ikke brydd seg mindre. Grunnet min nylige utbrettede og litt møre kropp, ville jeg heller ikke løfte så mye, og en bikkje som ikke vil flytte seg, kan lett firedoble vekten sin. Det vet alle.

Samme kveld skulle min mann sette seg i stolen sin. Han satte seg heller i sofaen.

Men der satt jeg, og denne sofaen er ikke stor nok for oss begge, så jeg gikk på do. Det eneste stedet jeg kan være helt i fred.

Der satt jeg og surfet litt etter noe pent å ha på meg. Kall det gjerne en virkelighetsflukt.

Jeg fant et par superkule støvletter.

- Lurer på hva min mann synes om at jeg kjøper dem, tenkte jeg og sendte ham en sms.

- Disse koster $ 99. Synes du jeg burde kjøpe dem?

- Hvor lykkelig gjør de deg? spurte han tilbake.

At han tør! Det ville jo vært dumt hvis han fikk vite at jeg blir veldig lykkelig av et par støvletter, og ikke så lykkelig av å være sammen med ham. (Jeg understreker at dette bare er et eksempel, og at det er fullstendig tatt ut av luften.)

- Vanskelig å si. Spørs litt hvor gode de er å gå på, svarte jeg. Diplomaten.

- Synes du de ser ergonomiske ut? spurte han. Idioten.

Jeg så grundig på bildet og svarte ja.

- Kan du prøve dem før du kjøper? spurte han. (Hvor tar han alt dette uvesentlige røret fra?)

- Ja. Hvis jeg drar til New York, svarte jeg og fikk det siste ordet.

Og om et par uker kommer det et par høye, grå, semskede støvetter til meg.

O'lykke.