Det har jeg vært lenge, men særlig siden jeg vant et signert eksemplar av Toppen Bechs bok Skikk og bruk i en ny tid fordi jeg visste hvor man skulle legge tøyservietten når man går fra bordet.
Jeg kom mer enn 15 minutter forsinket, og selv om det ikke var min skyld, er det ingen unnskyldning: Jeg hadde glemt å ta høyde for dustefaktoren.
Den ble levert av Taxi Bergen.
*
Etter ti minutters venting, kom det en taxi. Jeg gikk ut, åpnet bildøren og så at det satt to personer der.
- Unnskyld! Jeg trodde dette var taxien jeg har bestilt! sa jeg og skulle til å smelle igjen døren.
Taxisjåføren ropte etter meg at jeg bare skulle sette meg inn, han måtte bare ordne noe først.
Denne ordningen besto i å snakke ganske lenge med henne som satt ved siden av ham i forsetet, dytte penger frem og tilbake under protester og høylytte utrop og utveksle informasjon som befant seg på begges mobiler.
Jeg vurderte å gå ut av bilen, men så for meg å vente nye ti minutter på en ny taxi.
Endelig var de ferdige, og damen forsvant ut.
- Hvor skal du? spurte han.
Jeg oppga gateadressen og husnummeret.
- Hvor er det? spurte han. Oppriktig interessert.
- Det vet da vel ikke jeg! sa jeg og hørte at de siste ti minuttenes irritasjon legge seg som spisse torner på stemmen min.
- Ok! Ok! Har du dårlig tid?
Jeg sa bare "JA!", men jeg er enig i at det kunne tolkes som kritikk.
- Da kjører vi på GPS! sa han og tastet inn 133 kroner på taksameteret før han tok frem instruksjonsboken for GPS'en. Jeg lurte på om 133 kroner var verdt å lage skikkelig bråk for, men jeg vurderte igjen at ting bare ville ta mer tid. Dessuten er jeg usikker på hvordan jeg skulle laget skikkelig bråk. Jeg er redd strømpene hadde raknet hvis jeg hadde begynt å sparke og slå rundt meg, for eksempel.
*
En damestemme guidet ham til høyre og venstre, men i et kryss glemte hun visst å gi instruksjoner (eller så hadde han glemt hva hun sa) og da spurte han:
- Er det kontor eller leilighet?
- Hus! sa den møkksure passasjeren hans.
- Aha! sa han og kjørte til høyre.
- ??? sa jeg.
Endelig så jeg et skilt som markerte at vi var i riktig vei. Det så han også, og da anså han seg ferdig med jobben.
- Her er det! sa han lykkelig.
- Nei, veien begynner her, men jeg skal til nummer fem, og det er ikke her, sa jeg.
- Så hvor skal jeg kjøre? spurte han.
- Rett frem! sa monsteret i baksetet.
Etter å ha kjørt litt rett frem og litt rundt en sving, sto det to gutter foran et hus med hver sin skarptromme.
 |
| Du vet du er i Bergen når ... |
- Jeg tror det er her, sa sjåføren som ikke var den skarpeste trommen i korpset.
- Tror du? spurte jeg syrlig.
- Kanskje ikke, sa han og begynte å kjøre videre.
Jeg hadde kastet meg ut i fart hvis ikke det hadde vært for de skjøre strømpene, men det skulle ikke mer til enn at jeg åpnet døren før han forsto at jeg ville ut, og det talte jo for at han ikke var helt idiot.
- Tusen takk for turen og ha en fin dag videre, hørte jeg meg selv si i det jeg gikk ut.
Jeg burde ha ønsket ham god tur til helvete, men jeg er visst for godt oppdratt. Du kan åpenbart ikke avlæres så mye folkeskikk som jeg har innabords. Ikke når du har et eksemplar av Skikk og bruk som er signert av selveste Toppen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar