Aftenbønn for glemte helter

Norge, altså. Herregud, så gode vi er. Det er mulig at vi er dopet på olje og at vi av den grunn har blitt en gjeng med bortskjemte klyser, men skiløperne våre har ikke olje i årene.

Moderne nasjonalromantikk

De har stål i ben og armer, er oppvokst med helmelk og brunost og de er uslåelige. De trener riktig, de har de beste skiene, de motiveres av sunt vennskap og med unntak av en episode med rattfyll, er de så gode forbilder for oss andre at det hele er til å bli litt trassen av.

De er legemeliggjøringen av nasjonalsangen, rent vann og fjelltopper i sol, de er bedre enn norsk melkesjokolade (som alle vet er best i verden) og de har etikk, integritet og moral som vi andre kan bruke som fasit. I tillegg ser noen av dem ut som reklameplakater for vitaminer og frisk luft.

Ingen tror selvsagt at de har kommet dit de er helt av seg selv. Nei, da. Innimellom blir både foreldre og dagens støtteapparat trukket frem og skrytt av. Fullt fortjent, vil jeg si.

Men har noen ofret kommentatorene en tanke? De som har som jobb å bringe entusiasme og etappetider til oss som ikke står ute i løypene? Jeg mener at det snart er på tide å bruke litt tid på dem.

Vi må sette mer pris på dem, tenker jeg. De som skriker seg hese hele sesongen, som har hodet fullt av (u)nyttig kunnskap om utøvernes formtopper og konkurrentenes sterke og svake sider. De som har hele skisportens historikk i hodet, og som drømmer om smøring, ski og høydeopphold både dag og natt.

Det kan ikke være lett å finne på noe å fylle tiden med gjennom en hel femmil, og det kan umulig være lett å skrike like hysterisk når en nordmann går inn i målområdet hver gang. Særlig når det er fire minutter (eller noe) til han som får sølv kommer. De holder spenningen oppe uan-pokker-sett.

Send dem en vennlig tanke når du legger deg i kveld. Du kan til og med ta dem med i aftenbønnen din.

Her er et forslag:

Kjære Gud,

jeg er takknemlig for alt jeg har, og jeg vet at jeg er superheldig bare fordi jeg er født i Norge. Det hadde vært kult hvis du kunne øke oljeprisen litt, men vær så snill og ikke finn på noe jævelskap i Midt-Østen eller noe annet sted for å få det til. Hvis det er en forutsetning, får vi heller leve med en oljepris på under 60 dollar fatet. Jeg skal stramme inn på det jeg kan som for eksempel (og her setter du inn det du kan ofre).

Jeg er også veldig takknemlig for at vi slo svenskene i lagsprinten både på herre- og damesiden, men jeg vil gjerne at du skal ta ekstra vare på stemmebåndene til kommentatorene som bringer showet til oss radiolyttere (eller tvseere, hvis du ser på tv). De er virkelig flinke, men de skriker og hyler så mye at de umulig kan holde ut sesongen hvis Norge fortsetter medaljefesten.

Legg merke til at jeg ikke ber om flere gull til Norge, for jeg vet at det ikke er sånt man skal be deg om. (Men takk så langt, blunk, blunk.)

Amen